Er så utslitt av de negative og paranoide tankene mine

[Anonym bruker]

De ødelegger livet mitt. Tror at ingen liker meg, at de snakker stygt om meg, at jeg ikke er verdt noe, at jeg er annerledes enn andre, at jeg er alene. Jeg tar på meg en maske og ser veldig selvsikker ut. Etter sosiale sammenkomster er jeg helt gåen, og analyserer alle blikk, hva jeg har sagt osv. Har dårlig samvittighet for alt, for at jeg blir irritert på ungene fordi jeg er sliten osv osv.

Finnes det noen vei ut av denne elendigheten? Føler meg fanget av mine egne følelser. Noen som har kommet seg ut av noe sånt uten medisiner?

Meditasjon eller hypnose kanskje? Men da må det være en veldig god hypnotisør, for det er innmari dyrt.

Anonymous poster hash: 58b2f...21e

[Anonym bruker]

Kontakt lege og få henvisning til psykolog.

 

Anonymous poster hash: 53365...706

[Anonym bruker]

Har vært plaget med mye av det samme som deg, HI.

 

Om du ikke greier å jobbe med det på egenhånd så vil jeg nok råde deg til å prate med en psykolog eller noe.

 

For min del så prøver jeg bare å rett og slett "fortrenge" det negative. Altså at jeg prøver å nekte meg selv å gå den veien.

Hvorfor skal du bry deg om hva andre mener og tenker? Osv..

Anonymous poster hash: b2543...926

[PRobert]

Hvorfor stresser du sånn med hva andre mener og tenker?

 

Tror jeg hadde bedt om henvisning til psykolog.

[Anonym bruker]

Sliter med det selv, gått til psykolog i 2 år nå.

Men har nesten godtatt at jeg må bare leve slik....

 

Anonymous poster hash: 438b4...b86

[Anonym bruker]

Har gått til psykolog i mange år, ingen bedring overhodet. Er bipolar, men tåler ikke medisiner. 

Anonymous poster hash: 58b2f...21e

[Iiiiik]

De automatiske tankene "Jeg er en dritt. Ingen liker meg uansett. Se som de glor på meg, de synes sikkert jeg er ekkel. Ikke rart jeg ikke har venner, jeg fortjener jo ikke det" osv styrer deg. Det er mulig å ta kontroll over dette, men det er vanskelig å få det til alene. Ville altså prøvd med en annen terapeut. Det er ikke sånn at når du har prøvd én psykolog, så har du prøvd dem alle. I mellomtiden er det greit å prøve å registrere alle de negative selvinstruksjonene - alle de slemme tingene du sier til deg selv og som psyker deg ned. Når du blir bevisst på dem, kan du plukke dem fra hverandre en for en. Det er her jeg tenker at det er lettere å lykkes sammen med en terapeut enn alene. 

 

I tillegg ville jeg gjort en selvgransking av hva du selv tenker om andre. Hvis du er rask til å bedømme andre som teite, overlegne, innbilske, dumme osv, vil du ha større tendens til å tillegge andre negative tanker. Jobb med å tenke at det spiller da ingen rolle hva andre gjør. Det vil gi deg mere slakk også når du beveger deg rundt i verden. 

 

Lykke til! Det går an å bedre dette. 

[Anonym bruker]

Hvorfor stresser du sånn med hva andre mener og tenker?

 

Tror jeg hadde bedt om henvisning til psykolog.

Ja, det lurer jeg også på. Det er ikke noe jeg velger, det har alltid vært der. Det har vel mye med oppveksten min å gjøre. Følte meg ikke elsket, og ble kritisert hele tiden. 

 

Anonymous poster hash: 58b2f...21e

[Anonym bruker]

Det der var som å lese om meg selv, har hatt det sånn siden jeg var liten pga mye mobbing i barndommen.

Som voksen har slt blitt mye værre å jeg trekker meg alltid unna sosiale sammenkomster.

Er det steder jeg MÅ gå så ender det stort sett opp at jeg sitter alene:(

Tror egentlig folk oppfatter meg som sur og sær, men jeg er bare usikker og tenker at hvorfor har de noe intr å dnakke med meg.

Jeg har tatt en del selvutv kurs uten veldig

Store endringer...og jeg kjenner også jeg er lei av å ha det sånn:(

 

Stor klem til deg❤️ og vit at du er ikke alene❤️

 

 

 

 

De ødelegger livet mitt. Tror at ingen liker meg, at de snakker stygt om meg, at jeg ikke er verdt noe, at jeg er annerledes enn andre, at jeg er alene. Jeg tar på meg en maske og ser veldig selvsikker ut. Etter sosiale sammenkomster er jeg helt gåen, og analyserer alle blikk, hva jeg har sagt osv. Har dårlig samvittighet for alt, for at jeg blir irritert på ungene fordi jeg er sliten osv osv.

Finnes det noen vei ut av denne elendigheten? Føler meg fanget av mine egne følelser. Noen som har kommet seg ut av noe sånt uten medisiner?

Meditasjon eller hypnose kanskje? Men da må det være en veldig god hypnotisør, for det er innmari dyrt.

 

Anonymous poster hash: 58b2f...21e

Anonymous poster hash: 89489...39e