Baby som bare griner om kvelden! :(

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart 1 år, vi har alltid hatt supre rutiner på kvelden, og han har sovet rundt siden han var 2 mnd. Men så har vi hatt en lang periode med tenner og sykdom, og nå er alt ødelagt. Han legger seg som vanlig klokka syv, begynner å grine med en gang vi går inn på rommet. får melk i senga, men sekundet flaska er tom og han ser jeg er på vei ut, begynner han å gråte. Ikke litt, men hyl grine! Det gjør så vondt i mammahjerte mitt, men uansett hva jeg prøver på så er det ikke godt nok før jeg synger han i søvn, eller holder han i hånden. Han våkner forresten med en gang jeg slipper han da og. Det er så frustrerende!  Hva skal jeg gjøre?? De siste nettene har jeg latt han gråte seg i søvn, går selvfølgelig inn med jevne mellomrom, men jeg vil ikke han skal tro jeg har forlatt han, eller at han skal tro han er alene :/ Noen gode råd? Huff, er helt rådløs :'(

Anonymous poster hash: fa672...e62

[Anonym bruker]

Ville fortsatt med å gå inn til han med jevne mellomrom. Så han vet at dere er der. Etterhvert blir han mer trygg igjen og roer seg av seg selv. Skal lite til for at barn kommer litt ut av rutinen og legging og soving blir tull. Da krever det jobb igjen å få de på rett spor.

 

Men jeg ville sluttet med melk på flaske- melkesukkeret kan gi hull i tennene. En så gammel unge trenger bare vann.

 

Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 9ca89...2e8

[SuperFries]

Min datter hylskreik sånn. Jeg hadde ikke hjerte til å la ho skrike, så jeg satt med henne. Hver kveld i over 6 mnd. Det passet mine følelser best. Tilslutt ble hun stor nok til å sovne selv, og da gikk jeg ut mens hun var våken. Tok det i hennes tempo, ikke mitt. Ser at det ikke passer for alle, men det passet for meg.

[*Miss Marple*]

Vi hadde også en sånn tur rundt ettårsalderen.

 

Jeg oppfattet det som seperasjonsangst og lot henne aldri ligge og gråte. Jeg tok med tlf og satt og surfet litt eller bare slappet av til hun sov trygt. Det tok fra 15 min til en time (veldig sjelden så lenge) og plutselig var det greit at jeg gikk ut etter nattasangen.

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gått ut av rommet. Det er vel kanskje nå han trenger dere aller mest ! Det går over... Bare en fase han trenger dere litt mer.

 

Anonymous poster hash: b9015...631