Aleneforeldre: Hvor tøft synes du det er å ha barn?

[Anonym bruker]

Er du av og til så sliten at du har lyst til å gi opp?

Anonymous poster hash: 6613e...826

[Anonym bruker]

Er ofte sliten, men det er alltid verdt strevet. Er alene med 3 og har aldri vurdert å gi opp:)

 

Anonymous poster hash: 714ea...6ab

[Anonym bruker]

Er ofte ganske sliten, men aldri så sliten at jeg vil gi opp. Eneste jeg savner er at jeg aldri kan gjøre noe spontant eller sove lenge. Det er et stort savn, men det blir sikkert bedre når ungene blir større.

Anonymous poster hash: 4035a...a54

[Anonym bruker]

Det er drit tøft til tider....! Jeg fikk jo ikke tre barn for å være alene med dem... De har ikke samvær med far, så jeg har dem 100%... Er så sliten noen ganger at jeg gråter meg i søvn... Men jeg elsker jo barna mine overalt på jord, så det gjør det hele verdt det!

Må innrømme at jeg savnet tiden da de gikk i barnehagen, det var sååå mye lettere! Jeg har vært alene med dem i åtte år, og de siste årene har definitivt vært tøffest... Aktiviteter, økende mengder med lekser, pubertet og alt det der.. Mange nye utfordringer og jeg skulle gjerne hatt en partner og delt dette med!

 

Anonymous poster hash: b7e05...416

[me_87]

Når han var baby så syns jeg det ekstremt tøft.

Men når jeg ble for sliten så ringte mamma så avlastet hun meg.

Det var gull verdt!

Nå er han 2.5 år å syns overhodet ikke det er slitsomt.

Nå føler jeg aldri at jeg trenger avlastning lengre egentlig.

[Anonym bruker]

Slitsomt til tider, men ser ikke på det som veldig tøft. Har kanskje noe å si at vi alltid har vært alene da, kjenner ikke til alternativer:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 86396...de2

[Anonym bruker]

Lettere enn å ha barn sammen med barnefar, og enda lettere nå som jeg har funnet en snill og grei mann som hjelper meg som om det skulle vært hans eget barn. Men at det har vært slitsomt, ja. 

Anonymous poster hash: d472d...2be

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Vet ikke om jeg kvalifiserer til alenemor, siden far har de annenhver helg. Men jeg svarer likevel! Jeg syns det er mye lettere nå enn da jeg var sammen med barnefaren, jeg har kun meg selv og barna å forholde meg til, og jeg slipper alle skuffelsene som kom daglig fra en samboer som lovet å være med på ting, men aldri gjennomførte det. Jeg hadde nok syns det var tøffere om jeg ikke hadde de to helgene i mnd med avlastning, men slik som det er nå har jeg mer energi og overskudd enn jeg noen gang hadde mens jeg var sammen med eksen!

[Isola&Lille+julegave]

Jeg er alene med 2. Har det veldig bra alene, og jeg syns ikke er noe problem å være alene.

Tenker at jeg mange ganger har det enklere enn de som er 2. Slipper uinnfridde forventninger, irritasjon og skuffelser.

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke rukket å være alenemor i mer enn 2 mnd, men jeg elsker det (foreløpig). Men nå vet jeg ikke åssen der er å være 2 da.

 

Anonymous poster hash: a9833...2ec

[Anonym bruker]

Den dagen det ble slutt var den dagen det å være mamma ble mye lettere. Litt tungt nå når ungen er syk og trenger mye omsorg konstant. Men jeg var temmelig alene i forholdet og, så var vandt til det. Det er så deilig å få styre livet litt selv, merker at vi alle tre har det litt bedre, selv om det er bedrøvelig at ungen min ikke vokser opp med begge foreldre. Klarer faktisk å holde en god tone med Bf og håper vi klarer å holde samarbeidet i årene fremover. 

Anonymous poster hash: 67d27...f08

[Bustetroll]

Ikke tungt i det hele tatt.. 
Jeg elsker det, rett og slett.

[Anonym bruker]

Selve hverdagen er ikke noe å klage på men nå har jeg bare vært alene siden desember da.. ikke så veldig lenge. Ingen krangling om husarbeid og dataspill. Jeg vet hvor alle pengene går. Ikke en sur gubbe som overser meg.

 

Jada, gutten får raserianfall, men jeg takler det uten store problemer. Han er av og til litt syk, men det er ikke så vanskelig. Verre om jeg og er syk samtidig. Og det har skjedd. Men det gikk over, vi kom oss gjennom. Og andre "småproblemer". Jeg kjenner gutten min, og vet hvordan jeg best kan takle forskjellige situasjoner.

 

Det som er tungt, det er alt rundt samvær med far. Jeg må organisere alt, bl.a. leverin og henting, at han har mat, osv... meeen nå er nok det et litt spesielt tilfelle.

 

tror egentlig hverdagen hadde vært lettere om jeg ikke hadde trengt å ha med faren å gjøre. Men vi takler alt sammen, jeg og min lille!

 

Anonymous poster hash: ca862...aaf