Mannen min er så lite interessert i jenta vår :(

[Anonym bruker]

Det skjærer så veldig i hjertet å se på

Det kan være flere ganger jenta vår prøver å vise noe f.eks; "Pappa, se hvor høyt jeg hopper!" mens han gidder ikke å snu seg engang for å faktisk se eller skryte av henne. Hvis de er alene hjemme sitter han på pc'en, mens hun er parkert fremfor tv'en. Spør jeg om han har lyst til å være med oss ut å leke så er alltid svaret nei. Det er så trist, for jeg ser at jenta vår har begynt å merke det. Hun er 4.

I går sa hun at hun hadde en hemmelighet som jeg ikke måtte si til pappa. Jeg lovet at jeg ikke skulle si noe til ham. "Pappa synes jeg er dum å liker meg ikke.". Jeg hadde bare lyst til å sette meg ned å gråte, men holdt maska og sa; "Pappa liker deg jo, han er bare veldig opptatt vet du, men han synes du er verdens beste jente!". Hun slo seg tilro med det, men dette sitter hun å tenker - at pappa'en hennes ikke liker henne

Aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Har prøvd før å tatt det litt forsiktig opp, men da blir han bare sint og mener at han skal da ikke underholde henne til en hver tid. Men det skal sies at de få gangene han ser henne er han super, bare synd det skal være så innmari skjeldent

Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 0ed7d...61a

[Anonym bruker]

Pappaen til vår datter viste også lite interesse for henne, og det var veldig sårt. Til slutt så orket jeg ikke mer og avsluttet forholdet.

Han fikk samvær annenhver helg, og etter det har han faktisk tilbragt mye tid sammen med henne.

Anonymous poster hash: c5341...d1a

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes ute så bra ut. pappaen her er også litt fraværende innimellom, men ikke sånn at det er et problem, bare irriterende..

kan du ikke få han til å ta ho med på noe gøy, barre de to? kino, svømmehallen, ut og sykle, sparke fotball e.l.

noe han også synes er gøy.

og så må du si til ham hva hun sa.

 

Anonymous poster hash: 599d1...d79

[Anonym bruker]

Reis vekk noen dager så faren blir tvunget å ta ansvar for datteren sin. Eventuelt meld deg på en aktivitet et par ettermiddager i uken så faren må ta ansvar for datteren sin. Synes det er helt hinsides at en far som bor sammen med sin datter ikke vil ta del i livet hennes og det er til og med tydelig at datteren din lider under det. Det må DU ta ansvar for.

Anonymous poster hash: 9fa2f...94a

[Anonym bruker]

Si til ha, at du forventer at han oppfører seg som en pappa, leker og er engasjert, ellers flytter dere.

 

Anonymous poster hash: a6d1f...2e5

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes ute så bra ut. pappaen her er også litt fraværende innimellom, men ikke sånn at det er et problem, bare irriterende..

kan du ikke få han til å ta ho med på noe gøy, barre de to? kino, svømmehallen, ut og sykle, sparke fotball e.l.

noe han også synes er gøy.

og så må du si til ham hva hun sa.

 

Anonymous poster hash: 599d1...d79

Har prøvd på det, men da må jeg alltid være med. Og det ender bestandig med at det er jeg som må vise henne oppmerksomhet ettersom han bare sitter å surmuler

 

Men jeg skal fortelle ham hva hun har sagt, kanskje det kan sette en støkk i ham. Jeg kjenner egentlig litt på det å dra fra ham ettersom det går ut over jenta vår og kanskje det samme vil skje som hun over her sier at pappaen ble mer oppmerksom når han kun hadde henne annen hver uke. Sannlig om jeg vet, men nå må han skjerpe seg! Stakkars jenta mi

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0ed7d...61a

[PRobert]

For en drittsekk. Og atpåtil bli sur når du tar det opp? Stakkars unge..

[Twintipp og himmelblå]

Hvordan er det mulig å leve med en som ikke vier oppmerksomhet til barnet sitt? Hva snakker dere to om? Noe som er så elementært i forholdet mellom mor og far.

Jeg hadde mistet all respekt og kjærlighet for vedkommende.

 

Hadde barnet mitt sagt noe slik hadde alle varsellampene ikke bare ulet men vibrert i tillegg!

 

Du kan ikke tvinge en til å like barnet sitt, men han må være villig til å gjennomføre ting som kan bygge sterkere relasjon til barnet.

Jeg hadde fortalt han hva datteren deres har sagt, gitt han litt betenkningstid og bedt han tenke seg om han ønsker å gjøre noe med situasjonen. Om ikke, nei da hadde jeg faktisk forlatt ham.

Det er ødeleggende for barnet å leve under de omstendighetene hvor hun føler at en av sine to primærrelasjonelle voksne ikke liker og anerkjenner hun.

 

Stakkars lille.