Bursdager - og hva som er OK å gjøre!

[Anonym bruker]

Her er vi jo alle så inderlig enige om at å ikke invitere alle barna i en klasse er direkte dårlig gjort. Uansett hva som har gått forut for situasjonen, mener mange.

 

Men etter å ha feira barnebursdager i mange, mange år med 3 barn og diverse stebarn, dvs ca 30 feiringer alt i alt, sitter vi igjen med bisarre erfaringer som jeg syns er en enda tydeligere målestokk på foreldrenes mangel på dannelse. Det er mye, mye annet som kan karakteriseres som dårlig gjort i enda større grad! Eksempel:

 

Femåring har invitert alle ungene, gutter som jenter, fra sin avdeling i barhehagen. 2 (to) kommer i bursdagen. INGEN av de som uteblir melder forfall pr sms eller på annen måte...

 

Åtteåring inviterer alle av samme kjønn fra klassen, dvs 14 stk. 8 kommer, 1 (én) melder forfall. De øvrige hører vi ikke fra.

 

Niåring har bursdag. Når far sier til en av gjestene: «Sett Lego-bilen tilbake på rommet og kom på stua, vi skal spise», tar han seg ikke bryet med å gå ned trappa og inn på jubilantens rom; men KASTER byggverket gjennom lufta nedover trappa for å slippe å gå. Jubilanten har bygd bilen og begynner å gråte...

 

Åtteåring har bursdag. Mor organiserer en selskapslek for alle gjestene, men tre av dem trekker på skuldrene og sier «Jeg gidder ikke å være med.» Så setter de seg på rommet til et av søsknene og begynner å spille på en iPad som ligger der! Eieren påpeker at de ikke skal bruke den uten å spørre først. Da går de til åtak på alle mekaniske leketøy de finner der: tømrer i vei på et lekepiano så ingen kan høre seg selv tenke, setter i gang et batteridrevet spill med høy lyd på, og slamrer så hardt på en kalkulator at den ser ut til å trekke sitt siste sukk. Mor blir nødt til å spørre: «Er dette måten å låne andres leker på?»

 

Sjuåring har bursdag: Jubilanten har organisert en turnering i ulike brettspill. En av småtassene blir sittende alene, og de andre ungene unnslår seg for å delta i et spill med ham, bare jubilanten selv bryr seg, og setter i gang en kølappordning så den lille ensomme skal få noen å spille mot!

 

Nesten alle bursdager i historien; seinest i dag: Gjester med den totale mangel på bordskikk. Og nå snakker jeg ikke om å holde gaffelen rett, men helt basale ting, som å sitte på stolen i stedet for å løpe rundt bordet med mat i hendene. Eller å bare forsyne seg med mat man faktisk har planer om å spise. Jeg har sett niåringer forsyne seg bare for å leke med maten de tar på tallerkenen.

 

Og kroneksempelet; en gjest uttaler ved hver eneste rett som bæres inn: «Det er noe på den kaka/det grillspydet/ det fatet som jeg IKKE liker!» Mor blir nødt til å si: «Det du ikke får ned, lar du ligge. Vi roper ikke ut til alle hva vi ikke liker.» Gjesten blir sur, forlater bordet og setter seg i sofaen for å stønne.

 

 

Jeg har hatt tallrike samtaler med ungene mine om hva som er greit og ikke greit å gjøre i selskap, og jeg håper at de tar det til seg. Men etter de to-tre siste gangene vi har avholdt feiringer her i huset, føler jeg mer og mer for å bare ringe til dem som pleier å sørge for at barna  deres kommer (eller som har dannelse nok til å melde avbud); og som i tillegg har giddet å forberede ungene på hvordan man oppfører seg som gjest hos andre.

 

Det er kanskje ekskluderende å ikke be alle, men det er jo faktisk en del voksne som selv er ansvarlige for at deres barn blir sosialt uspiselige og dermed før eller seinere vil måtte regne med å bli ekskludert.

 

Anonymous poster hash: 8cec0...51b

[Tjofsen]

Bok om skikk og bruk burde være fast inventar hos alle. Kan ikke si annet enn at jeg gruer meg til fremtidige bursdagsfeiringer. Håper inderlig ikke at barnet mitt gjør som i eksemplene dine.

[Anonym bruker]

jeg vet at min gutt kan være uspiselig når han er ute sammen med de rette folkene på de rette dagene. sånn er det også hjemme, av og til grei og av og til helt umulig.

 

jeg vet ikke hvordan det blir før etterpå. han er storsett grei, og stortsett snill, men av og til sjokkerer han meg i negativ retning.

 

 

 

Anonymous poster hash: cf6ec...09c

[*Miss Marple*]

Enten har dere vært maks uheldige eller så har tidene forandret seg veldig.

 

Med nesten voksne barn har vi hatt vår del av bursdagsfeiringer og har aldri opplevd det du beskriver her. Noen ganger har man måtte snakke hardt til enkelte små gjester, men kun en gang har jeg måtte fjerne et barn fra bordet.

 

Uteblivelse fra selskap har heller ikke vært noe problem, hverken her eller hos andre klassekamerater (det er ihvertfall aldri blitt tatt opp på foreldremøter ol).

 

Jeg har en liten skatt som ikke har begynt med bursdagsselskaper ennå og må si jeg er spent på å se om det virkelig har forandret seg så mye som man får inntrykk av når man leser her inne.

 

Men så er jeg stor fan av å gi klar beskjed også da, noe alle små som har gått her i huset var klar over. Kanskje det hjalp litt?

[sug lut]

Inviter de du veit funker. Ingen grunn til å bruke bursdag som sosial utjevningsmekanisme der dritunger skal inkluderes på like fot.

[Superdolly]

Jeg sier som Miss Marple, du må da ha vært maksimalt uheldig. Mitt eldste barn er voksen, jeg har arrangert min del av barneselskap og aldri opplevd noe av det du beskriver. Det "verste" jeg har opplevd var et barn som absolutt ikke ville sette seg til bords med de andre en gang, og derfor låste seg inne på do. (Barnet selv hadde full kontroll og var ikke innelåst uten å kunne komme seg ut, det ville ikke ut.)

 

Vi har alltid fått beskjed når noen ikke kan komme. Et par ganger har til og med den det ikke passet for dukket opp med gave til bursdagsbarnet før eller etter selskapet. Selv om dette så absolutt ikke er forventet.

 

Jeg er også tilhenger av å være klar og tydelig. Jeg er nok litt streng kanskje. Vi har også kjørt føre-var-prinsippet på enkelte ting, og satt unna saker som jubilanten er litt ekstra redd for. Men jeg har aldri tenkt etter selskapet at det var jammen bra vi ryddet unna x og y, for dette gikk hardt for seg. Det har heller vært litt sånn at vi tenkte var det nå egentlig nødvendig å sette vekk...?

 

Det du beskriver er jo helt vilt, og jeg kjenner jeg er glad for at jeg aldri har opplevd noe slikt.

[Førstemann]

Jeg kjenner heller ikke igjen den beskrivelsen der, altså. Dere må ha vært maks uheldige eller bo i et spesielt miljø.

 

Hos oss har det skjedd en gang at 1 gjest ikke meldte avbud. Største utfordringen vi har hatt ut over det var 1 år hvor de var veldig høylydte. Men det er jo egentlig helt greit. Stort sett synes jeg barna som er her har vært høflige og greie.

 

Er forresten 1 som er veldig urolig, men hun er vant til å være her og vant til at jeg slår hardt ned på dårlig oppførsel. Hun roer seg alltid etter at jeg har tatt tak i henne 1 gang.

[klg,2 boys now:)]

Opplevd mye av det samme dessverre.men heg har en fordel ved at jeg jobber i Bhg og er vant til og irettesette andres barn.her får de klar beskjed om adferd jeg ikke godtar.

Fascinere meg stadig over hvor mange unger som står i møbler og hopper,når de er 8-9 år.en ting om de hadde vært 1-2 år,men store unger.

[skinnfilla]

Dere må ha vært maksimalt uheldige!

Vi har aldri opplevd at de ikke møter opp.

Bursdagene har vært omtrent fulltallige mellom 10 og 15 unger i huset.

Ingen ødeleggelser, utestengelse, klaging, søling eller dårlig oppførsel.

 

Hadde akkurat feiring med 21 gutter og jenter, ikke et glass veltet!

De takket for maten, lekte , lo og koste seg .

De sto fint i kø og fikk utdelt pølser, gele og kake fra " matbua".

 

Vi har 3 barn på 14 , 8 og 4 , så vi har hatt mange selskaper.

[Anonym bruker]

Det du skriver er en av grunnene til at jeg bestemt står fast ved å kun invitere de få nærmeste vennene, uavhengig av kjønn og alder. I tilleg er han høysensitiv så å invitere 14 gutter hadde gjort bursdagen hans til et mareritt for han og på hans egen bursdag skal han ha det super fantastisk! Dog jeg er streng og bitch nok til å be foreldrene komme å plukke opp unger som oppfører seg slik du beskriver. Oppfør deg eller kom deg hjem.

 

Anonymous poster hash: 51556...457

[Anonym bruker]

Jeg har hatt noen selskaper nå, og det går for det meste greit. Ja, det er alltid noen som ikke liker noe, da får de bare beskjed om å la det ligge (er det virkelig et problem, selv om jeg skjønner at det ikke er OK å rope ut "LIKER IKKE!"?). Er det mye de ikke spiser spør jeg diskret om de vil ha mer av det de faktisk liker så de ikke sitter sultne (jeg bruker ikke barnebursdagen til å oppdra andres barn, viktigst at alle trives). Enkelte har kun to lydinnstillinger, "av" og "høyt", men det går som regel greit, de får beskjed  av de andre om det blir for ille (dette er jenter i 7-8 års alderen).

 

I klassen "vår" har vi litt motsatt problem, jeg ber alltid alle av samme kjønn, men det er enkelte som aldri kommer (og som heller aldri inviterer). Jeg blir mer og mer usikker på om jeg bare bør levere ut invitasjonen privat til de jeg vet pleier å komme, kanskje er det leit å hele tiden bli invitert på ting man ikke får gå på? De sier heller ikke i fra om at de ikke kommer, men jeg vet jo på en måte om det. Jeg ber alltid om tilbakemelding uansett om gjestene kommer eller ikke, så vet jeg i hvert fall om det kommer noen. Enkelte glemmer selvfølgelig å bekrefte, men ikke alle, da ville jeg faktisk tatt det opp, for at 10-15 voksne mennesker skal være så sløve er ikke OK. Et lite tips er forresten å ha store invitasjoner (A4 ark), de små kortene har lett for å komme vekk i en lomme, nederst i sekken ol. Det er noen jeg vet helst skal ha halalmat (de gjør ikke noe stort nummer ut av det), noe som er helt greit. Jeg dropper kjøttmat, så kan alle spise det samme. Håper det ikke er det som holder de andre tilbake, jeg gjør gladelig tilpasninger for å inkludere flest mulig.

 

Et annet moment er at om vi vet på forhånd at det ikke er så mange som kommer så har vi kanskje råd til en lekelandbursdag el. (bursdagsbarnets høyeste ønske, men vi har ikke råd til så mange). Jeg skal ta en prat med læreren om hav som er ok.

 

Jeg tar høyde for at alle kommer (bortsett fra de som har sagt klart nei); hva serverer dere ettersom det er krise å ikke vite akkurat hvor mange som dukker opp, sett bort i fra at det er dårlig å ikke si i fra, noe som ikke er ungenes feil? Vi pleier å ha en stor kake (som regel langpanne), pizzasnurrer (varmer opp ettersom hvor mange som dukker opp, resten kan fryses), kanskje litt is, og popcorn (popper bare mer når det trengs)+noe godis. Godtepose droppet jeg i år, og kommer nok til å fortsette med det (det ble overraskende få protester).

 

 

Anonymous poster hash: 168ca...20c