Dere som hadde en vansklig ungdomstid

[Anonym bruker]

Hvordan hadde dere helst ønsket at noen stilte opp eller hjalp dere? Hva kan en "fremmed" gjøre uten å blande seg for mye?

 

Anonymous poster hash: b1491...eb7

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske at voksne som visste at min far slo, hadde meldt dette til politi eller barnevern. Jeg skulle ønske min mor hadde forsvart meg og ikke laget unnskyldninger for sin mann.

Anonymous poster hash: 4b5ef...43f

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske en stødig voksenperson kune gitt uttrykk for å faktisk se meg og situasjonen. Jeg hadde et veldig turbulent familieliv som hele nabolaget var klar over, men alle lot som ingenting. Selv var jeg travelt opptatt med å dekke over, skjule, være lojal osv, skulle ønske noen kunne fjernet litt av den børen..

 

Anonymous poster hash: dc2b1...ff2

[Anonym bruker]

Min drøm var å komme i fosterhjem. Ellers hadde jeg satt jeg pris på om noen hadde "brydd seg", kanskje tatt meg med på ting, vist at de visste og syns jeg var verdt noe.

 

Anonymous poster hash: 7dd99...e43

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg skulle ønske at noen så meg. Jeg var ganske usynlig. Skulle ønske at noen tok meg med på noe som jeg likte og som stilte seg k mellom mobberne mine og meg og sa at det var nok.

 

Hadde du spurt meg den gangen om hva jeg ønsket, hadde jeg svart "hjelp til å dø"

 

Anonymous poster hash: 40341...d82

[Anonym bruker]

Da skal jeg "blande meg" selv om jeg kaskje dummer meg ut. Takk for hjelpen.

 

Anonymous poster hash: b1491...eb7

[Anonym bruker]

Da skal jeg "blande meg" selv om jeg kaskje dummer meg ut. Takk for hjelpen.

 

Anonymous poster hash: b1491...eb7

bland deg

Hadde noen gjort det for meg hadde det betydd mye.

 

Anonymous poster hash: 3589c...735

[Anonym bruker]

Jeg glemmer aldri den gangen en voksen spurte om hvordan jeg faktisk hadde det. Selvom jeg først svarte at alt var bra, så forsatte hun. Hun sa at hun hadde lagt merke til hvordan min far behandlet meg, og sa at slik burde jeg ikke bli behandlet. Det var første gang jeg fortalte noen om hvordan jeg egentlig hadde det hjemme.

Det var godt å vite at det endelig var noen som viste.

Anonymous poster hash: c59a1...ff0

[Anonym bruker]

Skulle ønske de meldte fra til barnevernet. Så husker jeg så godt en dame, som jobbet med seksuelt misbrukte barn. Som tok en prat med meg alene, og lurte på om jeg hadde opplevd noe sånt, spurte flere ganger, sa og at det kunne være fortrengt. Jeg nektet, men etterpå så gikk jeg for meg selv og gråt. For hun var den første som så det, og jeg ble sett for første gang. Bare det var utrolig godt.

Anonymous poster hash: 5e699...2a9

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok blitt glad om det var noen som så meg om du skjønner, som sa at jeg var flink (til ett eller annet), eller som bare tok seg tid til å snakke med meg og lytte til meg (ikke om familieforhold, men om alt mulig).

Anonymous poster hash: eab05...3b8

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske noen hadde meldt fra til barnevernet..Jeg har vokst opp under stor omsorgssvikt og er i dag preget av dette. Det var mye alkohol og alt som følger med, og min bror og jeg fikk ikke en normal oppvekst. Det var mange voksne som så dette, men de ville vel ikke blande seg..

Drømmen hadde nok vært at foreldrene mine hadde fått hjelp til å være foreldre for jeg er fremdeles glad i dem og har et greit forhold til dem i dag.

 

Jeg tenker at det er bedre å blande seg en gang for mye, enn en gang for lite.

Anonymous poster hash: 0e065...c48