Hadde du sagt stopp?

[Anonym bruker]

Hvis det viste seg at du hadde en arvelig tilstand i kroppen, du hadde vært gjennom mye smerter fysisk og psykisk og visste at barna dine kunne risikere å oppleve det samme, grusomme, hadde du sagt nei til flere barn etter du fikk vite om sykdommen?

 

Det hadde vært 25% sjanse for at barna arvet det, og de kunne levd uten å merke mer til det enn medisiner i spesielle situasjoner.

 

Men jeg kjenner på det. Har ett barn, fikk barnet før jeg visste om tilstanden, ble syk og gikk gjennom grusomme smerter (verre enn fødselen, og jeg fødte uten smertelindring), men jeg hadde uflaks også.

 

Føler det er egoistisk av meg, så til de grader, hvis jeg får flere barn som kan risikere å oppleve det samme om derr uheldige...

 

Anonymous poster hash: c7230...972

[Anonym bruker]

Jeg ville nok ha tenkt meg godt om. Trolig landet på å ikke få flere barn. Samtidig - det er 75 % sjanse for at hvert barn ikke får det.

 

Noen arvelige sykdommer kan de genteste for med tanke på å få friske barn, kan det være et alternativt? Vet ikke hvilke diagnoser som kvalifiserer for deg, men i utlandet er det ingen problemer hvis man har penger til det.

 

Vanskelig dilemma du har...

Anonymous poster hash: 1fdf6...3a8

[Anonym bruker]

Dersom ønsket om barn er så stort ville jeg reist til utlandet og fått luket vekk de egga med sykdomsgenet

 

Anonymous poster hash: 2e6ac...b70

[Anonym bruker]

Jeg har fobi mot inngrep og sykehus etter jeg ble lagt inn for litt siden, så er nok ikke aktuelt med å sjekke egg og sånn Nei, jeg havner nok på avgjørelsen om ett barn, i hvertfall foreløbig. Barnet er kun ett år da, så er ikke så babysyk enda heller (bare litt ).

 

Ja, det er jo 75% sjanse for at barnet ikke får det, men barnet kan også bli bærer, og hvis barnet får barn med en annen bærer, kan deres unger få sykdommen (tror 8% i Norge er bærere). Ikke dødelig (stort sett), men kan være vondt hvis man er uheldig.

 

Skal sjekke barnet mitt etterhvert, håper jo at det ikke ble arvet. Kanskje ikke gmble med at neste mann arver det? Men på en annen side, så er det jo aldri noen garanti i livet for at man ikke blir syk, selvom man ble født frisk...,

 

Anonymous poster hash: c7230...972

[Anonym bruker]

Jeg har to sykdommer barna kan ha arvet fra meg. Den ene må far også være bærer, noe han ikke har sjekket eller gidder sjekke. Ungene skal få teste seg når de blir 20år. Før det så er testresultatet usikkert. Ingen farlig sykdom om de holder den vedlike. Jeg har aldri måtte gjøre noe, aldri vært dårlig eller noe. Sjekker meg annen hvert år, og ingen endring. Min far og onkel har det slått ut i full blomst hos, min onkel har fått det under kontroll etter å ha svevd mellom liv og død, min far sliter med den men ikke vært snakk om liv og død hos han. Men min far fikk beskjed om å sjekke seg etter de fant den hos min onkel. Så da ble hele slekts sjekka, mange av oss har det.

Den sykdommen er ikke noe jeg legger noen tanker i når det kommer til evt flere barn. Den skal evt bare holdes vedlike, og ytterst sjeldent en blir veldig syk av den.

 

Har en annen arvelig sykdom også, for meg var den grunnen til at jeg bestemte meg som 18åring å ikke få barn. Jeg har vanskeligheter med å gjennomføre ett helt svangerskap, og å høre andre familiemedlemmer med det samme snakke om dette gjorde at jeg ikke ønsket å prøve. Ville jeg evt få lyst på barn fikk jeg få det på andre måter, jeg ønsket ikke å utsette kroppen min for det. For meg var det godt å bestemme meg for det, jeg var så sikker i min avgjørelse.

Men det gikk ikke helt slikt. Prevansjonen jeg brukte virket ikke, og vips var jeg gravid. Svangerskapet gikk strålende og uten problemer. Når jeg først hadde ett barn ønsket jeg at det ikke skulle bli enebarn, men det viste seg å ikke være like enkelt. Av ni svangerskap har jeg to barn. Jeg unnere igrunn ingen dette, men pgs hvor åpen familien min var på dette så ble det ikke så vanskelig som jeg har hørt andre som har mistet har det. Jeg vsr heldig, jeg mistet ikke så sent som mange andre i min familie, men fortsatt ikke koselig når det kommer ett lite foster i doen.

Så mine barn kommer til å få vite tidlig at de mest sannsynlig har det samme. For jeg syns det er viktig st de får vite det. Om de velger å test seg, velger å prøve å få barn på naturlig måte eller velger å la vær å få barn skal de få bestmme selv. De skal ikke få vite om dette evt etter de har mistet ett barn, eller prøvd å få barn.

 

Anonymous poster hash: 1e7e9...802

[Anonym bruker]

Hvis det viste seg at du hadde en arvelig tilstand i kroppen, du hadde vært gjennom mye smerter fysisk og psykisk og visste at barna dine kunne risikere å oppleve det samme, grusomme, hadde du sagt nei til flere barn etter du fikk vite om sykdommen?

 

Det hadde vært 25% sjanse for at barna arvet det, og de kunne levd uten å merke mer til det enn medisiner i spesielle situasjoner.

 

Men jeg kjenner på det. Har ett barn, fikk barnet før jeg visste om tilstanden, ble syk og gikk gjennom grusomme smerter (verre enn fødselen, og jeg fødte uten smertelindring), men jeg hadde uflaks også.

 

Føler det er egoistisk av meg, så til de grader, hvis jeg får flere barn som kan risikere å oppleve det samme om derr uheldige...

 

Anonymous poster hash: c7230...972

 

 

Jeg lever med konstante smerter og jeg ville sagt nei til flere barn om dette var arvelig. Selv ved bare 25% sjanse ville jeg ikke gått inn for å bli gravid for dette livet ønsker jeg ikke på noen og aller minst det kjæreste jeg har.

Hadde jeg blitt gravid med et uhell er jeg dog ikke helt sikker på hva jeg ville ha gjort.

Det er langt lettere å være streng på å bruke prevensjon en å ta bort et barn som alt er til.

Min sykdom er ikke arvelig og slo ut i full blomst etter at jeg fikk mine to barn. Jeg ønsket meg 3 men valgte bort å få et til av den grunn at jeg ser mine begrensninger i forhold til en frisk person og selv om jeg er ganske sikker på at jeg er en god mor. Ville mine barn fått mer ut av barndommen om jeg ikke var syk. Og merbelastningen av et barn til ville gått enda mer utover de barna jeg har nå og det nye barnet.

 

Anonymous poster hash: 1b9f7...818

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg har mistet to barn minst, pga sykdommen (vet jeg i ettertid), men hvis jeg blir gravid, må jeg gå på medisiner under svangerskapet. Da går det bra. De fleste med sykdommen lever normalt, uten medisiner, og t.o.m uten å vite at de har den, men jeg var uheldig og vet hvor grusomt det kan være dersom man opplever det at sykdommen "slår ut".

 

Samboeren min mente det ikke er noe å tenke på. Men jeg tenker på det allikevel... :/

 

Anonymous poster hash: c7230...972