Kan jeg bli arveløs?

[Anonym bruker]

Min far er rik. Veldig rik. Han tjener opp mot 3 millioner årlig. Dette er penger jeg aldri ser noe av. Med unntak av et par tusenlapper til bursdag og jul.

 

Han bor i stort hus til 12 millioner som er veldig lite lån på. Han er gift på nytt og har 3 døtre med kona. Eldste er 12 år yngre enn meg *jeg er 34. Mine halvsøstre lever livet i sus og dus. De studerer og jobber ikke og har allikevel merkeklær dyre sportssykler osvosv. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig sjalu.

 

Har selv fått barn nummer 3, leier leilighet og må snu på hver krone for å få råd til noe. Ble for syk til å jobbe i helsevesenet og holder derfor på å ta en ny bachelor i økonomi. Handler på HM hver tredje mnd for klær.

 

Min far er blitt syk. Veldig syk. Min stemor mener jeg bør si ifra meg arven siden jeg aldri har hatt mer enn vanlig samvær med min far. Kan hun kreve det? Kan min far gjøre meg arveløs? Jeg håper jo selvfølgelig at han overlever, men i tilfelle han ikke gjør det kunne det vært greit å vite mine rettigheter. Det blir jo litt feil at fordi jeg ble født av feil mor så har jeg måtte vokse opp uten alle de godene mine halvsøstre har hatt, og i tillegg ikke har noe rett på det min egen far eier.

 

Og ja, han får ikke lov av min stemor å gi meg penger. Ifølge henne har han bidratt nok via barnebidrag i 18 år.

 

Anonymous poster hash: 82799...9b1

[Anonym bruker]

Så vidt jeg vet kan du som hans barn ikke gjøres arveløs i Norge, nei. Det er spesifikke regler for hvor mye av hans formue som er 'bundet' ift hvem som arver hva, og hvor mye av hans formue som fritt kan testamenteres bort til 'hvem som helst'. Mener jeg.

 

Men kan ikke noe med det, og vet ikke helt hvordan reglene er spesifikt.

 

Anonymous poster hash: ce275...2ae

[Anonym bruker]

Så forferdelig frekt av din stemor!!!

 

Anonymous poster hash: 04f8a...e53

[Anonym bruker]

Nei, han har ikke anledning til å gjøre et barn arveløst, som nevnt over er det regler for hvordan arven skal fordeles. En viss prosentandel av verdiene kan man selv velge hvem som skal arve, dersom man setter opp et testamente. 

 

Eneste måten du kan bli gjort arveløs er dersom din far gir bort alle verdiene sine før han dør, det står han fritt til.

Anonymous poster hash: 3a09d...240

[☆☆☆]

Veldig rike folk er vel dei einaste som i praksis kan gjere ungane arvelause. Ein kan nemlig begrense arv til 1 mill pr barn, den samla arva skal vere ganske stor før dette opplevast som å vere arvelaus.

 

For dei som ikkje kjem opp i slike summar er ein pliktig å la livsarvingar få 2/3 av boet. Rimelig tåplig spør du meg, såframt arvingane er voksne. Umiddelbart ser eg det som rimelig usympatisk å ta fra ungane sine arv, men det burde ikkje vere lover mot det. Det kan jo vere tilfeller der det tvert om er avkommet som er usympatiske egoistar som ikkje fortjenar å få ein brukt tyggis i arv..

[Anonym bruker]

Du har krav på din farsarv.

Høres ut som du er i en vanskelig økonomisk situasjon, sjekk om du har krav på fri rettshjelp.

 

Anonymous poster hash: d40d2...6ad

[Anonym bruker]

Trodde han måtte dele en mill på barna, ergo 250 000kr til deg. Resten kan han gjøre det han vil med.

 

Men, hvis han er enig med sin kone, og ikke ønsker å gi deg penger, vil du likevel kreve det? Da ville jeg heller gitt de pengene til mine søstre, hvis det er fars (ikke stemors) ønske

 

Anonymous poster hash: d0de2...a95

[Anonym bruker]

Sier som hun over.. Den eneste måten du blir arveløs på er hvis han gir bort alle sine verdier mens han er i live (evnt skriver alt over på sin nye kone).

 

Merker jeg hater griske kjerringer som din stemor ( og tøffelhelter som din far!!) Venninna mi har det som deg, og jeg må gå et annet sted om faren og stemora kommer til henne når jeg er der. Jeg er rett og slett redd for å slenge ett par gloser til dem!!

 

Anonymous poster hash: 02bbb...bd8

[Anonym bruker]

Så forferdelig frekt av din stemor!!!

 

Anonymous poster hash: 04f8a...e53

Ja. Hun er litt "den onde stemoren". Altså hun er veldig hyggelig og grei når man prater med henne. Men jeg har sett at i familiebesøk så himler hun med øynene når jeg prater.

 

Hun har aldri jobbet en dag i sitt liv og lever på min far. Jeg tror de holder på å skrive hele huset på henne nå. Hans lønn går inn på deres felles konto og jeg tror de fleste sparepengene står i hennes navn.

 

Alt har skjedd i løpet av det siste året. Det er bare et fåtall av ting som står igjen på ham. Dette vil hun altså at jeg heller ikke skal få noe av.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 82799...9b1

[Anonym bruker]

Først og fremst - du er ikke noe offer. Du skriver så "stakkars meg" at jeg får overhodet ingen sympati. DET ER IKKE SYND PÅ DEG! Ja, det er kjedelig at du ikke lenger kan jobbe i helsevesenet, og at du kun leier leilighet, men denne situasjonen er du langt i fra aleine om. 
 

Det du derimot er, er privilgert. Så heldig du er, som har en så velstående far, selvom dere ikke har hatt noe annet enn et normalt samværsforhold. Du er særkullsbarn og har fremdeles rett på arv. Drit i stemora di. Ingenting av dette er opp til henne.

Men igjen - Ikke synes synd på deg sjæl.

Anonymous poster hash: effdd...ce7

[Anonym bruker]

Ikke si fra deg arven! For en drittkjerring, unnskyld ordspråket. For en frekk ting å si til deg! Her må du altså stå på ditt og ikke si fra deg noe arv. Merker jeg også sterkt misliker slike griske kjerringer..

Anonymous poster hash: 7d11d...e72

[Anonym bruker]

Er det noe jeg syns er helt på tryne, så er det å "krangle" om arv før personen i det hele tatt er dau. Skam dere! Fortjener rett og slett ikke å få noe som helst fra en person, når man tenker på pengene før personen det gjelder. Er man virkelig glad i en person, tenker man ikke på arv. Da tenker man først og fremst på personen man mister. Kunne ikke brydd meg mindre om arv, for meg er det aller viktigst å ha et godt forhold til mine foreldre.

Anonymous poster hash: 2727e...2bc

[Anonym bruker]

Du har krav på farsarven din, men da kun inntil 1 mil kr. Det utover kan han velge å testamentere som han selv ønsker.

 

Foreligger det derimot ingen testament blir 2/3 av fars verdier fordelt på barna, resten på konen. Det som kan være problemet her er at siden han bor i en bolig til en verdi på 12 mil, så er nok 50% hans. Og siden han har særkullsbarn kan ikke enken sitte i uskiftet bo. Det er da ikke sikkert hun har økonomi til å sitte med boligen når hun må betale ut deg.

 

Anonymous poster hash: 83579...8ee

[Anonym bruker]

Signerer 8ee over her. Hans nye kone har ikke krav på å sitte i uskiftet bo om ikke du gir henne lov til det, så hun er nok interessert i at du trekker deg. Ikke signer noe som helst uten at en advokat har sett på det. Det er din arv, og dine barns.

 

Anonymous poster hash: 484cf...c8e

[Anonym bruker]

Det er jo tydelig at din far ikke ønsker at du skal arve ham, siden han setter alt på sin kones navn. Skam deg, som ønsker å grabbe til deg penger han ikke ønsker å gi deg. Tydelig at han er mer glad i sine tre andre døtre, enn i deg. Deal with it! Move on! Få deg jobb, og ikke sitt og vent på at din far skal dø!

 

Anonymous poster hash: d0de2...a95

[Anonym bruker]

 

Det er jo tydelig at din far ikke ønsker at du skal arve ham, siden han setter alt på sin kones navn. Skam deg, som ønsker å grabbe til deg penger han ikke ønsker å gi deg. Tydelig at han er mer glad i sine tre andre døtre, enn i deg. Deal with it! Move on! Få deg jobb, og ikke sitt og vent på at din far skal dø!

 

Anonymous poster hash: d0de2...a95 [/quote

 

??!!

Helt uenig! Grabb til deg det du kan og mere til, den slasken og hans nye frue (og deres barn) skal ikke få gleden av å leke at du ikke eksisterer! For det gjør du, og du har krav på arv.

Jeg ville laget leven ved første anledning.

 

Anonymous poster hash: 81505...ffb

[catchbaby]

Mannen er jo ikke død en gang!
Det her blir småkvalmt...

[Anonym bruker]

Det er jo tydelig at din far ikke ønsker at du skal arve ham, siden han setter alt på sin kones navn. Skam deg, som ønsker å grabbe til deg penger han ikke ønsker å gi deg. Tydelig at han er mer glad i sine tre andre døtre, enn i deg. Deal with it! Move on! Få deg jobb, og ikke sitt og vent på at din far skal dø! Anonymous poster hash: d0de2...a95

Herregud for en stygg måte du uttaler deg på her !

 

Blir av og til helt målløs av hva enkelte kan lire av seg.

Til HI : du skal selvsagt ta imot din del av arven når den tid kommer. Få en advokat hvis du ser at stemor prøver å lure deg.

Om noen år står min samboer i samme sak. Da skal vi sannelig danse hele veien til banken.

Ikke la deg lure!

 

Anonymous poster hash: 3d641...1c4

[Anonym bruker]

Hvis far ikke ønsker at HI skal arve, og setter alt på sin kones navn, så er det vel ikke mye HI får gjort med det?

 

Jeg personlig mener deg er galt å automatisk arve noen, som ikke ønsker å gi verdier til dette mennesket, kun pga blodsforhold.

 

Anonymous poster hash: d0de2...a95

[Anonym bruker]

 

Først og fremst - du er ikke noe offer. Du skriver så "stakkars meg" at jeg får overhodet ingen sympati. DET ER IKKE SYND PÅ DEG! Ja, det er kjedelig at du ikke lenger kan jobbe i helsevesenet, og at du kun leier leilighet, men denne situasjonen er du langt i fra aleine om.

 

Det du derimot er, er privilgert. Så heldig du er, som har en så velstående far, selvom dere ikke har hatt noe annet enn et normalt samværsforhold. Du er særkullsbarn og har fremdeles rett på arv. Drit i stemora di. Ingenting av dette er opp til henne.

 

Men igjen - Ikke synes synd på deg sjæl.

 

Anonymous poster hash: effdd...ce7

Nå var det hun som tok opp arven med meg. Jeg har ikke sagt noe til henne verken ene eller andre veien. Hadde nok ikke sagt noe om det før i ettertid heller. Det var fordi hun snakket om det at jeg i det hele tatt begynte å tenke over det.

 

Og ja. Jeg synes litt stakkars på meg. Min far ligger for døden, og kona hans gjør det hun kan for å få kloa i alt han har til henne selv og deres felles barn.

 

I 8 år var min far verdens beste samværsforelder. Vi gjorde ting sammen. Reiste og han hadde tid til meg. Etter hun kom inn i livet hans forandret alt seg. Tror du det var gøy å høres om alle feriene til halvsøstrene mine? Jeg fikk ikke Være med på en eneste en. New York, Kairo, Tokyo osv.

 

Han tok meg med til London på en konsert da jeg var 18. Det fikk jeg ikke lov å si til noen eller ta bilder av. Fant hun ut av det ble det bråk når han kom hjem.

 

Så er det rart jeg er bitter og tenker på dette? Denne damen fikk meg til å følge meg mindreverdig store deler av barndommen og hele ungdomstiden. Og nå gjør hun faen meg det igjen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 82799...9b1

[Anonym bruker]

Det er jo tydelig at din far ikke ønsker at du skal arve ham, siden han setter alt på sin kones navn. Skam deg, som ønsker å grabbe til deg penger han ikke ønsker å gi deg. Tydelig at han er mer glad i sine tre andre døtre, enn i deg. Deal with it! Move on! Få deg jobb, og ikke sitt og vent på at din far skal dø!

 

Anonymous poster hash: d0de2...a95

Det er sikkert mye sant i det du sier. Og mye av det har jeg følt gjennom hele oppveksten. Blant annet fordi jeg visste at min far hadde satt til side penger til meg da jeg var liten, som skulle inn på boligkonto da jeg ble 14. Men alle disse pengene ble brukt på bidrag i stedet, så fikk det bli opp til henne om hun ville spare.

 

Når det gjelder gamlejobben så hadde jeg en alvorlig ulykke som gjør at jeg ikke kan løfte med ene armen og jeg har protese i en hofte og flere skruer i kneet. Jeg tar utdanning og jobber målbevisst mot en bedre fremtid. Jeg kan ikke bare "få meg en jobb" da det er begrenset hva jeg fungerer som.

 

Og han har ikke satt ALT over på henne. Det er jo en del verdier igjen som hun helt tydelig har panikk for at jeg skal få arve av.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 82799...9b1

[Anonym bruker]

Tipper det er huset som er bekymringen hennes, men vent til dette er en faktisk arv og snakk deretter med noen som har peiling. Du klarer deg jo veldig fint på tross av et vanskelig utgangspunkt. Ikke bruk tiden din på å være bitter.

 

Anonymous poster hash: 7bb93...f5b

[Mia_73]

En stemor kan bare fryse ut særkullsbarn når faren ikke gjør noe imot det. Jeg er helt enig at dama høres fæl ut, men faren din er en voksen mann og har han forsømt deg er det først og fremst hans feil.

 

Dette sagt, han kan ikke gjøre deg arveløs, nei. I testament kan faren din begrense din arv til 1 mill kroner, uten testamente arver alle barna hans likt. Husk at kona hans eier allerede mye sammen med din far gjennom ekteskapet. Huset er bare halvparten hans, hun eier den andre halvparten. Dør faren din uten å skrive testament får kona 1/4 av halvpart hans av huset, 3/4 av halvparten blir delt på 4 barn. Med mindre de har spart mye er det ikke en gang nødvendig å begrense din arv slik at du får under 1 mill.

 

Jeg ville også hørt med advokat om det er gyldig å skrive over verdier på kona når det ble klart han skulle dø.

[Anonym bruker]

Jeg kan ingenting om arv, så har ingen råd.

men jeg håper du får treffe din far nå når han er syk,så du ihvertfall får tatt et slags farvel med han.

 

Anonymous poster hash: 2de01...052

[Mrs Smith]

Den slemme stemor 😣

Pliktdelsarven er 1 mill til hvert barn. Du arver minst 1 million mao.