Sur på gubben :-(

[Anonym bruker]

Pga diagnoser har jeg problemer med å gå pga smerter.

Vi har hund og den lufter jeg så skjelden at det ikke regnes med engang. I dag tenkte jeg at jeg skulle gjøre det selv om det gir meg store smerter og setter meg ut av spill resten av kvelden. Mannen skulle da tørke hunden når vi kom hjem. Jeg kjendte fort at asfalt var et helvette og gå på, dermed tok jeg en skogssti siden det er mykere underlag og bedre for meg. Hunden ble jo litt møkkete fordi det var vått ute, men hadde da aldri trodd det skulle bli tatt SÅ ille opp når jeg kom hjem.

Fikk regelrett huden full av kjeft fordi jeg hadde gått der med hunden.

Satte meg i sofaen og satte inn ørepropper med musikk. Hadde jeg tatt igjen hadde det bare blitt bråk. Forholdet vårt er ikke av det beste (jeg vil ut av dette), men dette syntes jeg var skikkelig kjipt gjort av mannen. Jeg ville jo lufte hunden for at han skulle slippe å gå ut når han satt så opptatt med noe annet.

 

Nå sitter jeg her og gruver meg til å reise meg opp og gå på do pga smertene. Har ikke sagt mange ordene til han for jeg føler jeg ble urettferdig behandlet.

 

Er jeg helt på vidda som føler det sånn?

 

Anonymous poster hash: 30c18...87f

[Anonym bruker]

Han virker som en dust. Kom deg bort

Anonymous poster hash: 74391...7b2

[Anonym bruker]

Ikke lenge til jeg "kaster inn håndkle" her nei.

Som sagt, forholdet vårt er ikke bra. Mye som er galt.

 

Anonymous poster hash: 30c18...87f

[Anonym bruker]

Kanskje der var frustrasjonsklaging? Det kan være utrolig slitsomt å leve sammen med noen som har diagnoser. Jeg mener ikke at det er greit det mannen din gjorde, kommer bare med en eventuell forklaring.

Anonymous poster hash: 91d5c...cb9

[Anonym bruker]

Du har skrevet her før, ikke sant? Det er deg med de dårlige knærne, og mann og unger som overlater alt til deg?

Mannen din er en like store dust som han alltid har vært!

Anonymous poster hash: 0c572...e0e