Hvordan bli mer "akseptert"på jobben?

[Anonym bruker]

Jobber med psykisk utviklingshemmede. Dette er en ekstrajobb jeg har som jeg startet i på nyåret. Jeg jobber ikke så ofte, kun hver 3. Helg.

Greit at de andre ansatte ikke kjenner meg så godt, men det er damer i 50-årene som har jobbet med disse i åresvis som jeg jobber sammen med på turnusen.

Ingenting jeg gjør er bra nok og merker at når jeg kommer inn i felleslokalene osv. Så blir de helt stille. Slutter helt å prate.

Er det noe med en pasient som de mener er feil for så å oppdage at jeg hadde rett og de hadde feil sier de bare "åja" også går de.

 

 

Anonymous poster hash: a2cc5...be1

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare må smile, prate og gjøre så godt du kan!

Anonymous poster hash: a3c95...7e6

[Gjest]

ER så typisk for slike innbarkede kjerringer, at jeg blir helt kvalm. Vært ute for de selv, og kun på sykehjem. Folk behandler deg annerledes i hjemmesykepleien og på sykehus, synes nå jeg jeg. Tipset jeg har, er å bare heve seg over de og gjøre jobben din.

 

Fortsett å være hyggelig, så de ikke kan få noe på deg

[☆☆☆]

Det er dei som er problemet og ikkje du, då blir det tilnærma umogleg for deg å gjere noko. For å bli som dei vil eg sterkt fråråde, det er nok eit trist liv dei har.

 

Hev deg over det.

[Himmel og hav]

Smil, prat, vis interesse for dem. Prøv å huske ting, f. eks at hun ene skal til Paris i påsken, og så spør du neste gang du ser henne om hvordan det var i Paris, osv, slik at du blir litt kjent med dem, finner felles interesser osv. Det er ikke bare de som skal gjøre en innsats for å bli kjent med deg. Det er ikke sikkert de slutter å prate når du kommer inn i et rom fordi de ikke liker deg. Det kan også være fordi de ikke vil at du skal føle deg ekskludert fordi de snakker om ting du ikke har vært med på.

 

Når det gjelder det at du ikke gjør noe som er bra nok (er det noe de sier, eller noe du føler?), så er vel ikke det så rart? Du har jo ikke jobbet der lenge, og du har sikkert mye igjen å lære.