ja nå er jeg bare litt frustrert!

[Anonym bruker]

Kjæresten dikter opp situasjoner og samtaler der jeg vistnok har sagt noe annet enn det som stemmer. Han blir furten på kvelden så kan legger seg før meg sur. Han blir sur dersom jeg går å legger meg før han. Han henger seg opp i bagateller og blir veldig grinete.

 

Han er ikke sein med og si npe om hvpr dum jeg var i min ungdom (han har forlanga fullt refferat om hvordan jeg var ti år før jeg traff han og til nå)

 

Jeg lurer på hvorfor. Hva skjer med han. Dukker den sanne personen opp i han nå? Etter 1 år. Vi skal flytte sammen og greier. Jeg vet ikke helt om jeg ønsker å bo med han lenger.

 

Jeg tar oppvask og rydder hver eneste dag for og holde noe orden. Men har lekser og barn hver dag også. (Student og alene i ukene) han hjelper ikke til i huset men blir muggen dersom alt ikke 100 % slik han ønsker det skal være når han kommer hjem fra jobb (da tenker jeg på vasket kjøleskap, hans klær er ferdig vasket og brettet og lagt på plass, og sofan ledog så han kan slappe av.. det var ikke slik før!!!!

 

Anonymous poster hash: 84f02...9cf

[Anonym bruker]

Beklager å si det. Men han høres ikke bra ut!

 

Anonymous poster hash: 0e1f5...cd5

[Anonym bruker]

Grunnen til at ryddingen plager meg er fordi jeg flyttet i ny leilighet for 1 uke siden. Esker står enda på gulvet. Tidligere leieboer (familie) har ikke hentet alt. Men jeg har puttet hans og barnets klær i kommoder. Mine klær har jeg bare oppå en kiste med duker i. Jeg vasker mye tøy en mil unna her fordi jeg har ikke fått vaskemaskin her enda. Jeg lager middag og tar oppvask. Jeg ååååååååh dette er ikke idyllen i begynnelsen på et samboerskap. Jeg og barnet har det tipp top i ukene.. men når helga kommer er kun luksus det beste!

 

Anonymous poster hash: 84f02...9cf

[Anonym bruker]

"Run Yasmine, run like the wind!"

 

Han der høres ikke god ut. Kom deg bort fra det forholdet, og særlig når du har barn!

Anonymous poster hash: bf3bd...8ff

[*Miss Marple*]

Han hadde ikke jeg flyttet sammen med.

 

Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Oj det der hørtes ikke bra ut.

Jeg hadde ikke kunne levd sånn

 

Anonymous poster hash: b0548...7c0

[Musemorbr /]

Dukker den sanne personen opp i han nå, spør du.

 

JA!

 

Det er da ikke som at han later som å være dårligere enn han er. Sånn er denne mannen å leve med, og hvis du ikke kan leve med det, bør du revurdere samboerskapet. Jeg hadde ikke flyttet sammen med han.

[Anonym bruker]

Følg magefølelsen din og ikke flytt inn sammen med ham. Fortell ham det du forteller oss, det kan jo faktisk hende at han ikke ser sin egen atferd (noen menn er jo faktisk sånn). Hvis han ikke beklager og skjerper seg - bye bye then.

Anonymous poster hash: 5c8ea...f99

[Anonym bruker]

Dette er IKKE bra å jeg aksepterer det ikke!!! Men hvordan si det. Kan blir jo sur når jeg tar opp noe.. vi har ikke sex lenger heller. Er vel 1 måned siden sist. Jeg har mista løsta. Men han. Han skal alltid ha mest lyst på meg når jeg er trøttest, ungen er våken eller når jeg er opptatt. Sorry mc. Da blir det ikke noe.. han ligger å sover til laaaaaangt ut på dagen også. Faktisk irriterer det meg for den lukta som er på rommet når han sover her gjør meg kvalm. Må lufte hver dag da.

 

Jeg selv at dette ikke er bra. Bare overasket og skuffet at det er slik!

 

Anonymous poster hash: 84f02...9cf

[Anonym bruker]

Beklager sytinga her altså damer, jeg må bare få ut frustrasjonen litt.

 

Leser svarene deres å jeg skjønner dere godt. Takker de som utdyper svarene sine litt mer.

 

Anonymous poster hash: 84f02...9cf

[Anonym bruker]

Oi. Ikke flytt sammen!!

Anonymous poster hash: 2f5ef...7ec

[Anonym bruker]

Husker min første samboer. Han kom hjem fra jobb en gang og dro fingeren over vegglista i stua, og påpekte at jeg godt kunne ha vasket og støvsugd. Selv pleide han å "rydde" opp ved å sette tomme melkekartonger bak sofaen, la nabobikkja slikke kjeler og tallerkner, eller han kastet bestikk og servise om det ble så møkkete at han ikke gadd å vaske det.

 

Man kan ikke alltid vite sånt før man står der, og han innså ikke at han måtte endre seg. Han manglet rett og slett noe grunnleggende i toppetasjen, vi ble ikke modne i samme tempo. Jeg tok et oppgjør med meg selv, og satt meg mål for meg selv, laget meg visjoner om hvilken retning jeg ønsket å gå, og så for meg hvordan jeg selv ønsket å ha det, som 30, 40 og som gammel. Og samme hvor snill fyren var, så fant jeg ut at jeg måtte dumpe han. Jeg flyttet, fullførte utdanningen, og traff mannen i mitt liv, som hadde de samme målene og visjonene som meg, og som jeg giftet meg med kort tid etterpå. Dette er nå 14 år siden. Vi har hatt våre tilpasningsproblemer vi også, men vi er likesinnede som kan diskutere oss frem til en løsning vi begge er svært fornøyde med.

 

Det er sjeldent jeg svarer på slike innlegg. Det overldende at det er så mange selvdestruktive unge jenter som ikke ser noe egenverd, som viser en sørgelig mangel på bein i nesa, og som ikke har noen konstruktive ønsker for seg selv og barna sine, og som blir i fohold med umodne guttevalper som er manipulerende og voldelige. Men du skriver ikke noe om at han er voldelig, bare fullstendig ute av trening som samboer. Kanskje han har noen rare forbilder og ideer om hvordan dette skal fungere. I så fall må du vise han hvordan du ønsker dere skal ha det. Det vil alltid være tilpasningsproblemer, i alle forhold hvor man skal bo sammen, men det er grader for hva man skal finne seg i og ikke. Viser det seg at han tror du er en tjener som steller huset for han mens han er borte, så bør du komme du deg ut fort.

Anonymous poster hash: 744d5...552

[Anonym bruker]

Takk for svar. Skal konfrontere/ta dette opp med han. Og om han ikke fatter det gidder ikke jeg

 

Anonymous poster hash: 84f02...9cf