Kan man "tvangsinnlegge" eldre?

[Anonym bruker]

Hvis det i det hele tatt er lov.

Jeg har ingen spesiell formening om dette, jeg bare undrer rett og slett. En nabo et sted jeg ofte er på besøk, er 104 år, og veldig pleietrengende. 
Sist jeg var på besøk, stod jeg utenfor og ventet 20 minutter, fordi 2 hjelpepleiere skulle hjelpe han ut døra og ned 3 trappetrinn. (Klager ikke, gjorde ikke meg noe å vente)
Jeg vet at han ofte er "til bry" for naboene, som selvfølgelig føler at de må hjelpe han med diverse ting i hverdagen, og føler et ansvar for å sjekke om alt står bra til osv. Det er liksom ingen som forstår hvorfor han fortsatt bor for seg selv, og ikke blir sendt på et eldrehjem. Hun jeg besøker sier at han ikke vil. Og jeg skjønner jo selvfølgelig at man ikke kan tvinge noen til noe de ikke vil, så jeg lurer på om det i det hele tatt går an å gjøre det imot han sine ønsker, eller er det rett og slett umulig så lenge hodet fortsatt er på plass?

Som sagt, jeg spør bare for å spørre, jeg mener ikke at man skal tvangsinnlegge eldre mot deres vilje.

Anonymous poster hash: 4b46a...a0f

[amandine]

Nei, du kan ikke tvinge ham på det grunnlaget. Han har rett til å bo og leve som han vil. Eller dø som han vil, om det er det.

[Anonym bruker]

I utgangspunktet nei. Autonomiprinsippet står veldig sterkt i Norge og det skal veldig mye til å gå imot hans vilje så lenge han har samtykkekompetanse. Det skal være svært alvorlig forhold rundt ham for at helsepersonellet kan forflytte han ved bruk av nødrett...

 

Anonymous poster hash: 09997...8fe

[Mrs. Kaizer]

Det er vel bare i psykiatrien folk kan tvangsinnlegges. Og da må politiet komme og hente vedkommende.

[SuperFries]

Så lenge ser ikke er fare for liv og helse, og da mener jeg kraftig fare for det, så kan man ikke bruke tvang. Er det fare for liv og helse, og personen blir erklært ikke samtykkekompetent, så kan man legge inn ved hjelp av et tvangsvedtak.

[Anonym bruker]

Nei, så lenge hodet er på plass og han selv ikke vil kan ikke naboer eller andre få ham tvangsinnlagt, men de kan si nei til å hjelpe ham. Da kan en innleggelse bli nødvendig.

Anonymous poster hash: 49534...a48

[Anonym bruker]

Det er vel bare i psykiatrien folk kan tvangsinnlegges. Og da må politiet komme og hente vedkommende.

 

Nei, det er ikke bare i psykiatrien man kan tvangsinnlegges.  Jeg jobber i en kommune hvor vi har en tjenestemottaker som er hos oss på tvangsvedtak, pga manglende samtykkekompetanse.  Men det er en sær sak og det skal veldig mye til for å få et slikt vedtak.

 

Anonymous poster hash: 09997...8fe

[mamma_bergen]

Nei, i utgangspunktet kan man ikke tvinge noen til å flytte på sykehjem, det skal mye til for det. At han er gammel og hjelpetrengende er ikke god nok grunn.

[Anonym bruker]

Oki, takk for svar.
Var som sagt bare nysgjerrigheten som tok overhånd her. Det er ingen av naboene som prøver å få han innlagt heller, så det er ikke slik at han er "hatet" i blokka der, men det er bare ingen som helt forstår seg på hvorfor. Når man alikevel er avhengig av 100% hjelp, hvorfor bo hjemme? Jeg klarer ikke helt se det selv, men plutselig er det jeg som sitter der, 105, og vil ikke dra

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

[mamma_bergen]

 

Oki, takk for svar.

Var som sagt bare nysgjerrigheten som tok overhånd her. Det er ingen av naboene som prøver å få han innlagt heller, så det er ikke slik at han er "hatet" i blokka der, men det er bare ingen som helt forstår seg på hvorfor. Når man alikevel er avhengig av 100% hjelp, hvorfor bo hjemme? Jeg klarer ikke helt se det selv, men plutselig er det jeg som sitter der, 105, og vil ikke dra

 

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

 

Veldig mange ønsker å bo hjemme, det er jo ikke vanskelig å forstå  De har selvstendigheten sin, de styrer sin egen dag, bestemmer sin egen mat og døgnrytme, de føler at de fremdeles er "med" i samfunnet og har en verdi Misforstå meg rett, sykehjemsbeboere har selvsagt akkurat like mye verdi  

[Anonym bruker]

 

 

Oki, takk for svar.

Var som sagt bare nysgjerrigheten som tok overhånd her. Det er ingen av naboene som prøver å få han innlagt heller, så det er ikke slik at han er "hatet" i blokka der, men det er bare ingen som helt forstår seg på hvorfor. Når man alikevel er avhengig av 100% hjelp, hvorfor bo hjemme? Jeg klarer ikke helt se det selv, men plutselig er det jeg som sitter der, 105, og vil ikke dra

 

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

 

Veldig mange ønsker å bo hjemme, det er jo ikke vanskelig å forstå  De har selvstendigheten sin, de styrer sin egen dag, bestemmer sin egen mat og døgnrytme, de føler at de fremdeles er "med" i samfunnet og har en verdi Misforstå meg rett, sykehjemsbeboere har selvsagt akkurat like mye verdi

 

Ja jeg forstår hva du mener. Men samtidig så må jeg jo tenke.. Hvilken selvstendighet? Da snakker jeg om de som han jeg bruker som eksempel, som er 100% avhengig av hjelp til absolutt alt. Sist gang jeg var på besøk, så var han faktisk på vei ut for å dra på besøk til "venninnen sin", som tydeligvis da er "kjæresten" hans. Jeg fikk jo nesten en tåre i øyet da jeg hørte det, hehe.  Men man får jo (Utrolig teit uttrykk å bruke men) "lufteturer" selv om man bor på et hjem? Eller? 

Så det er der jeg ikke helt ser hvorfor.. Når du likevel må ha hjelp til å gå,dusje,spise,gå på do, osv, hvorfor ikke bo et sted der alt er tilrettelagt? 

 

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

[Anonym bruker]

Kan jeg få stikke inn et lite spørsmål, siden det virker som det er mange som skjønner seg på dette her.

 

Min far er dessverre kraftig redusert pga demens og er nå på avlastning to uker i mnd på et sykehjem. Dette pga at min mor, som også er oppi årene, blir sliten av å ha han hjemme og hele tiden måtte passe på han.

 

Men saken er at han ikke VIL være der og prøver å stikke av så snart han får en sjanse. Når vi er på besøk vil han også ta på seg jakken og gå hjem når vi drar.

 

Det er jo ingen som holder han tilbake med makt, og det er ingen låste dører rundt han, men man snakker han litt rundt og avleder - som til et barn. Dette sliter i samvittigheten selv om vi skjønner at det er denne veien det går med denne sykdommen.

 

Men er det altså lov å holde han der når det så tydelig er mot hans vilje?

 

Anonymous poster hash: 9f8bf...c34

[LillaGorilla♥♥]

Kan jeg få stikke inn et lite spørsmål, siden det virker som det er mange som skjønner seg på dette her.

 

Min far er dessverre kraftig redusert pga demens og er nå på avlastning to uker i mnd på et sykehjem. Dette pga at min mor, som også er oppi årene, blir sliten av å ha han hjemme og hele tiden måtte passe på han.

 

Men saken er at han ikke VIL være der og prøver å stikke av så snart han får en sjanse. Når vi er på besøk vil han også ta på seg jakken og gå hjem når vi drar.

 

Det er jo ingen som holder han tilbake med makt, og det er ingen låste dører rundt han, men man snakker han litt rundt og avleder - som til et barn. Dette sliter i samvittigheten selv om vi skjønner at det er denne veien det går med denne sykdommen.

 

Men er det altså lov å holde han der når det så tydelig er mot hans vilje?

 

Anonymous poster hash: 9f8bf...c34

 

Hvor kompetent er han da? For det er jo en viss forskjell på en som er ellers "oppegående" og en som er kraftig redusert av demens. Din mor er kanskje oppnevnt som verge også?

 

Det har vel litt med samtykkekompetanse å gjøre, som det nevnes her oppe. Dessuten er det gjerne større fare for hans liv og helse, enn for denne hundreåringen som på en måte vet litt mer hva han driver med, om du skjønner..

 

Klem til deg, å miste noen slik er vondt. Spesielt når man må ta avgjørelser som de ikke forstår og vil være med på. Men som regel er det det beste, både for pasienten og pårørende. Ansvaret ved å pleie dem alene blir fort for stort.

[Anonym bruker]

Jeg tror den generasjonen der også har en helt annen tilhørighetsfølelse eller hva man skal kalle det, en kjærlighet til boligen sin...

 

Svigermor f.eks er 85 år og selv om hun fremdeles klarer seg greit med litt hjelp i hverdagen er hun veldig veldig bestemt på at hun skal bo i huset sitt til hun "bæres ut med bena først". Hun skal ALDRI på sykehjem!

 

Når jeg sier at jeg ønsker selge vårt store hus og flytte inn i en mindre og lettstelt leilighet når barna har flyttet hjemmefra ser hun på meg som om jeg er blitt gal, for at det går an å ønske å flytte fra huset sitt skjønner hun overhodet ikke. At hage og hus forfaller rundt henne fordi hverken hun eller barna hennes helt klarer holde tritt med vedlikeholdet er hun helt likegyldig til så lenge hun bare kan bo der.

 

Jeg tror hun også forestiller seg at det er fælt på "gamlehjemmet". Ser for seg et sted de gamle blir stuet vekk liksom. Jeg ser ikke akkurat frem til hun blir mer hjelpetrengende (hun har diagnoser og helseproblemer allerede som forverres tydelig fra nesten måned til måned så tiden vil komme), det blir vanskelig tror jeg. Hun anser det som nedverdigende med hjemmehjelp og annen hjelp også, så det kommer nok til å bli noen runder. Vi hjelper selvfølgelig det vi kan, men vi er jo i full jobb og har barn å ta oss av også, det er begrenset hvor mange ganger i døgnet vi kan besøke og hjelpe svigermor...

Anonymous poster hash: aad28...ef7

[Anonym bruker]

 

Oki, takk for svar.

Var som sagt bare nysgjerrigheten som tok overhånd her. Det er ingen av naboene som prøver å få han innlagt heller, så det er ikke slik at han er "hatet" i blokka der, men det er bare ingen som helt forstår seg på hvorfor. Når man alikevel er avhengig av 100% hjelp, hvorfor bo hjemme? Jeg klarer ikke helt se det selv, men plutselig er det jeg som sitter der, 105, og vil ikke dra

 

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

 

Jeg jobber med hverdagsrehabilitering, og det er veldig mange som ønsker å bo hjemme så lenge de kan. Det er ikke noe problem med hjemmebaserte tjenester, og det er som oftest vanskelig å få sykehjemsplass. Det er ingen som får det bare på bakgrunn av alder i hvert fall.

 

Hjemme har du tingene dine, du har minnene dine, og hvis du får den hjelpen du trenger, så er det mye bedre å være hjemme enn på sykehjem. Der har du hjelpen i nærheten, men det er ikke alltid at den kommer med en gang da heller.

 

Når jeg blir  gammel, vil jeg bo hjemme til jeg bæres ut av huset mitt Jeg synes det er bra at naboene tar litt ansvar for den gamle naboen, kanskje den sosiale kontakten er en av grunnene til at han ikke vil søke sykehjemsplass. Det blir litt mindre besøk av dere da, tenker jeg...

 

Anonymous poster hash: 5528d...1ec

[Anonym bruker]

 

Jeg tror den generasjonen der også har en helt annen tilhørighetsfølelse eller hva man skal kalle det, en kjærlighet til boligen sin...

 

Svigermor f.eks er 85 år og selv om hun fremdeles klarer seg greit med litt hjelp i hverdagen er hun veldig veldig bestemt på at hun skal bo i huset sitt til hun "bæres ut med bena først". Hun skal ALDRI på sykehjem!

 

Når jeg sier at jeg ønsker selge vårt store hus og flytte inn i en mindre og lettstelt leilighet når barna har flyttet hjemmefra ser hun på meg som om jeg er blitt gal, for at det går an å ønske å flytte fra huset sitt skjønner hun overhodet ikke. At hage og hus forfaller rundt henne fordi hverken hun eller barna hennes helt klarer holde tritt med vedlikeholdet er hun helt likegyldig til så lenge hun bare kan bo der.

 

Jeg tror hun også forestiller seg at det er fælt på "gamlehjemmet". Ser for seg et sted de gamle blir stuet vekk liksom. Jeg ser ikke akkurat frem til hun blir mer hjelpetrengende (hun har diagnoser og helseproblemer allerede som forverres tydelig fra nesten måned til måned så tiden vil komme), det blir vanskelig tror jeg. Hun anser det som nedverdigende med hjemmehjelp og annen hjelp også, så det kommer nok til å bli noen runder. Vi hjelper selvfølgelig det vi kan, men vi er jo i full jobb og har barn å ta oss av også, det er begrenset hvor mange ganger i døgnet vi kan besøke og hjelpe svigermor...

 

Anonymous poster hash: aad28...ef7

 

Jeg leier i hus, og huseiere, har en mor som bor i nabohuset. I denne gaten jeg bor, er det mange familier som bor samlet. Slik det var før i tiden. Mor i ene huset, barn i nabohuset, hehe. Egentlig veldig koselig, for det er jo ikke så ofte slik lengre. 

Men uansett. Moren til de jeg leier av, er veldig gammel. hun bor alene i hus, og har hjemmehjelp + datteren som fungerer som hjemmehjelp. Jeg vet godt at datteren er veldig sliten. Hun har full jobb, i tillegg til full jobb når hun kommer hjem, for da må hun pleie mor. Det er bil fra kommunen her hver dag på dagtid mens de andre er på jobb, så hun har tilsyn så og si hele døgnet. 

Jeg vet ikke hvordan hennes syn på huset og nabolager er som det du beskriver da, men jeg tror familien hennes skal prøve å få henne over på hjem ganske snart, for de blir rett og slett utslitt. 

 

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

[Anonym bruker]

 

 

Oki, takk for svar.

Var som sagt bare nysgjerrigheten som tok overhånd her. Det er ingen av naboene som prøver å få han innlagt heller, så det er ikke slik at han er "hatet" i blokka der, men det er bare ingen som helt forstår seg på hvorfor. Når man alikevel er avhengig av 100% hjelp, hvorfor bo hjemme? Jeg klarer ikke helt se det selv, men plutselig er det jeg som sitter der, 105, og vil ikke dra

 

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

 

Jeg jobber med hverdagsrehabilitering, og det er veldig mange som ønsker å bo hjemme så lenge de kan. Det er ikke noe problem med hjemmebaserte tjenester, og det er som oftest vanskelig å få sykehjemsplass. Det er ingen som får det bare på bakgrunn av alder i hvert fall.

 

Hjemme har du tingene dine, du har minnene dine, og hvis du får den hjelpen du trenger, så er det mye bedre å være hjemme enn på sykehjem. Der har du hjelpen i nærheten, men det er ikke alltid at den kommer med en gang da heller.

 

Når jeg blir  gammel, vil jeg bo hjemme til jeg bæres ut av huset mitt Jeg synes det er bra at naboene tar litt ansvar for den gamle naboen, kanskje den sosiale kontakten er en av grunnene til at han ikke vil søke sykehjemsplass. Det blir litt mindre besøk av dere da, tenker jeg...

 

Anonymous poster hash: 5528d...1ec

 

Ble litt glad av det svaret:)

 

En ting skal jeg si: Jeg har så UTROLIG stor respekt, for de som jobber med dette. Pleiehjem, eldrehjem, og hjemmepleiere osv. Finnes ingen andre yrker jeg har større respekt for. 

Samtidig er det jo kjempeflott med naboer som stiller opp. Om det er å hente posten, eller ta med en ekstra melk fra butikken. Det koster jo ikke stort

 

Anonymous poster hash: 8d79d...5d9

[Anonym bruker]

 

Hvis det i det hele tatt er lov.

 

Jeg har ingen spesiell formening om dette, jeg bare undrer rett og slett. En nabo et sted jeg ofte er på besøk, er 104 år, og veldig pleietrengende. 

Sist jeg var på besøk, stod jeg utenfor og ventet 20 minutter, fordi 2 hjelpepleiere skulle hjelpe han ut døra og ned 3 trappetrinn. (Klager ikke, gjorde ikke meg noe å vente)

Jeg vet at han ofte er "til bry" for naboene, som selvfølgelig føler at de må hjelpe han med diverse ting i hverdagen, og føler et ansvar for å sjekke om alt står bra til osv. Det er liksom ingen som forstår hvorfor han fortsatt bor for seg selv, og ikke blir sendt på et eldrehjem. Hun jeg besøker sier at han ikke vil. Og jeg skjønner jo selvfølgelig at man ikke kan tvinge noen til noe de ikke vil, så jeg lurer på om det i det hele tatt går an å gjøre det imot han sine ønsker, eller er det rett og slett umulig så lenge hodet fortsatt er på plass?

 

Som sagt, jeg spør bare for å spørre, jeg mener ikke at man skal tvangsinnlegge eldre mot deres vilje.

 

Anonymous poster hash: 4b46a...a0f

 

 

Nei, så lenge de er ved sine fulle fem, så er de også i sin rett til å sitte fysisk syke og alene i lenestolen sin hvis de ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 08a6c...bb6

[mamma_bergen]

 

Jeg tror den generasjonen der også har en helt annen tilhørighetsfølelse eller hva man skal kalle det, en kjærlighet til boligen sin...

 

Svigermor f.eks er 85 år og selv om hun fremdeles klarer seg greit med litt hjelp i hverdagen er hun veldig veldig bestemt på at hun skal bo i huset sitt til hun "bæres ut med bena først". Hun skal ALDRI på sykehjem!

 

Når jeg sier at jeg ønsker selge vårt store hus og flytte inn i en mindre og lettstelt leilighet når barna har flyttet hjemmefra ser hun på meg som om jeg er blitt gal, for at det går an å ønske å flytte fra huset sitt skjønner hun overhodet ikke. At hage og hus forfaller rundt henne fordi hverken hun eller barna hennes helt klarer holde tritt med vedlikeholdet er hun helt likegyldig til så lenge hun bare kan bo der.

 

Jeg tror hun også forestiller seg at det er fælt på "gamlehjemmet". Ser for seg et sted de gamle blir stuet vekk liksom. Jeg ser ikke akkurat frem til hun blir mer hjelpetrengende (hun har diagnoser og helseproblemer allerede som forverres tydelig fra nesten måned til måned så tiden vil komme), det blir vanskelig tror jeg. Hun anser det som nedverdigende med hjemmehjelp og annen hjelp også, så det kommer nok til å bli noen runder. Vi hjelper selvfølgelig det vi kan, men vi er jo i full jobb og har barn å ta oss av også, det er begrenset hvor mange ganger i døgnet vi kan besøke og hjelpe svigermor...

 

Anonymous poster hash: aad28...ef7

 

De fleste eldre ser på sykehjem som siste plass før de dør, noe som også stemmer. Det er en kompleks sak da de naturlig nok har mange tanker om dette.

 

For å kommentere ang din svigermor, så er det helt vanlig å ikke ønske å ta i mot hjelp uten i fra, og vi(hjemmesykepleien) har ofte måtte "jobbe" oss hos inn til hjelpetrengende. Det er mange familier som sliter seg ut pga "krevende" eldre i familien. Det er derfor viktig å sette grenser og krav til den gamle for å ivareta resten av familien, men jeg vet at det er svært vanskelig..