Er det noe vi kan gjøre?

[Anonym bruker]

Foreldrene mine skilte seg for noen år siden,  min far har helt fra starten prøvd å hindre det. Først prøvde han og ta sitt liv, så sa han at om hun ikke kom tilbake skulle han gjøre slik at hun gikk økonomisk konkurs.

 

Og det er vel slik det har blitt.

Men i alle år har han drevet med trakassering, skrevet dritt om både meg og moren min. Lagt ut veldig personlige ting, løyet om alt mulig og satt moren min i et veldig dårlig lys, på for eksempel facebook. Det er bagateller ja, men har gått over så lengre tid, og vi kommer ingen vei ved å ta det opp med han.

 

VI har prøvd det at han skal ta det med henne personlig, men han mener han kan skrive HVA han vil.

Min mor fikk ordnet besøkforbud for litt siden. Politi/namsmann og advokat ++ får heller ikke tak i han.

 

Men nå har han gått så langt at han legger ut om at min mor er der og lusker om kvelden og prøver å tenne på huset. At hun stjeler ting der, er ute å kjører bil på gårdsplassen der om natten ++.

Både min stefar og min yngre søster er vitner til at hun er hjemme den tiden han sier hun er der.

 

Min mor har rettigheter, som å være i huset. Noe hun tørr bare da han er borte, pågrunn av tidligere hendelser.

 

Veldig vimsete skrivd, og sikkert bagateller for mange, men ikke for oss. Han er direkte slem og stygg mot oss.

Dette er bare en liten bit av hele historien.
Men vil det hjelpe å gå til politiet eller lignende for å få slutt på pisspratet på åpne medier?

Anonymous poster hash: 5c719...8ce

[Anonym bruker]

Du kan anmelde for ryktespredning og sjikane. Det må være en veldig vond situajon.

Anonymous poster hash: 1b26e...760

[Anonym bruker]

Men han bare ler av anmeldelser. Politi får heller ikke tak i han. Vil de kunne finne han i et annet land om vi finner ut hvor han oppholder seg når han "forsvinner"??

Anonymous poster hash: 5c719...8ce

[Anonym bruker]

Ingen som har opplevd lignende, som har tips til hvordan en kommer seg ut av tullet?

Anonymous poster hash: 5c719...8ce

[Anonym bruker]

Hvis han stadig er ute av landet så vanskeliggjør det nok situasjonen.

 

Men jeg tror at han må anmeldes for trakassering. Med det samme dere vet han er i landet må politiet få beskjed slik at de har mulighet til å hente ham inn.

 

Virker på det du skriver at huset ikke er helt ferdig "delt"? I så fall bør din mor så fort som mulig få ordnet opp i det slik at hun ikke lenger har noen økonomiske bindinger til din far. Hent ut det hun ev har der, krev huset solgt, ev at han kastes ut om han ikke følger opp. Gå til sak økonomisk hvis han nekter salg osv.

 

Og igjen - det øyeblikket dere vet han er i landet så varsler dere politiet.

 

 

Anonymous poster hash: 3b834...599

[Anonym bruker]

Det er forsent med huset. Moren min har vært hos advokat gang på gang. Siden faren min har satt seg på bakbena og nektet alt og ikke møtt opp, har dette fått store kostnader for moren min.

Advokaten hadde også sagt noe lignende at de kunne ta det videre men at dette ville bli store kostnader, derfor frarådet hun det, og rådet heller det til å gå sin gang, da det er i gang satt tvangssalg.

 

Hun har prøvd og prøvd flere ganger. Men har ingen økonomi for det. Vært hjemme i flere år pågrunn av personlige årsaker etter skilsmissen, har derfor ikke krav på sykepenger, og fått avslag på AAP, blant annet.

 

Hun sliter psykisk etter over 20 år med psykisk mishandling, og er ut og inn hos psykiatrien. Derfor har hun heller ikke styrke til dette.

 

Jeg som datter syns dette er veldig vanskelig, vil forhindre tvangssalg og få han til å slutte!
(Nå sklei jeg litt ut, men trenger virkelig å lufte meg).

 

PS: Noe kan også virke ganske absurd men skriver det på en litt vrien måte, og skriver ikke alt, med fare for å bli gjenkjent.

HI

 

Anonymous poster hash: 5c719...8ce

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du ønsker å hjelpe og på den måten gjøre at din mor kanskje får det bedre. Det har hun sannelig fortjent. Men det er ikke alltid man kan få gjort det beste.

 

På det lille du forklarer så vil kanskje ditt eneste eller beste argument overfor faren din - om du finner en måte å kontakte ham på - være om du greier å overbevise ham om at hvis det ender med at huset går på tvangssalg, da vil han tape mye penger på det, mer enn han vil om det blir solgt i det ordinære markedet. Din far virker jo ikke som en person som vil høre på fornuft. Men kanskje han vil tenke seg om hvis han blir gjort oppmerksom på at han selv vil tape penger på det?

 

Hvis han ikke bryr seg om det, eller at det ikke betyr så mye fra eller til for ham økonomisk, da er det kanskje bedre at også du gir slipp på det. Kanskje er det bedre for din mor å bare få fred, at det ikke er noe som forbinder henne med eksmannen - selv om hun taper på det økonomisk?

Jeg vet ikke, det er bare tanker.

 

Jeg tror at noe av det vanskeligste når man har med slike personer som din far å gjøre er å "gi slipp" når det faktisk er det beste. Kanskje ikke det som er rettferdig eller riktig, men likevel det beste. Hvis man ikke kommer noen vei uansett hva man gjør, så skaper det enormt mye sinne, frustrasjon, bitterhet og kanskje til og med sorg - og da kan det være bedre å velge å sette en strek over det og den personen.

 

Jeg har en far som - selv om han ikke er så ille som det du beskriver at din far er - satte min mor og meg i et økonomisk uføre da de ble skilt. Senere har han forfordelt sine verdier slik at jeg og en bror ikke kommer til å arve en eneste ting eller en eneste krone, mens våre to andre søsken (fått med ny kone) vil sitte godt i det den dagen har gått bort. Så jeg kan forstå noen av følelsene dine, selv om situasjonen du står i er mer alvorlig, spesielt for din mor, men også mer komplisert med tanke på at politi, advokat osv. er innblandet.

 

Om du en dag må "gi opp" så prøv å gjøre det uten å bli bitter, for det vil bare skade deg selv. Din far har kastet bort det som kunne vært det beste i livet hans, og en dag vil han trolig forstå det og føle på det. Min far har såvidt begynt å forstå hva han har gjort, og innser at han i dag er en ensom mann, en mann uten verdier, en mann uten noen nære. Ryktene sier at han sliter mye med det nå. Jeg har sagt at den dagen han ønsker å ta tak i ting er jeg her, men han er ikke sterk nok til å ta tak i noe. Jeg tror han er for flau og sliter for mye psykisk med at han innser at han har kastet bort det som egentlig var det beste i livet hans. Topp det med en altfor stor dose stolthet, så er det en vanskelig situasjon.

Hos deg, HI, er det jo klart at din far ikke er helt i vater - ingen som mishandler kona i 20 år er helt i vater. Trolig har han også en eller flere psykiske diagnoser.

Etter mange år med sinne og sårede følelser så sitter jeg egentlig igjen med en følelse av å synes synd i min far. Det er synd i en person som støter fra seg alle som er glade i ham. Og det er trist at han velger å kaste bort livet sitt på uviktige ting og uviktige kamper. Men det er hans valg, og ikke noe jeg eller andre kan gjøre for å endre det.

 

Men det er en tøff pille å akseptere at man ikke kan endre noen andre i en slik situasjon som du er i, HI!

 

Jeg håper dere finner en løsning som er bedre for din mor. Men gjør dere det ikke, så ikke kjemp imot lenger enn nødvendig - gi da heller slipp og fokuser på at det blir bedre den dagen alle bånd til din far er kuttet. Da vil han ikke lenger slite på dere direkte. Husk at for en mann som har drevet med psykisk mishandling i mange år, han er ekstremt opptatt av kontroll. Når din mor skilte seg fra ham så mistet han den kontrollen i det daglige. Derfor gjør han nå de siste krampetrekningene for å kontrollere situasjonen, henne og kanskje til og med deg. Så lenge dere kjemper imot og drar kampen ut fortsetter han å kunne påvirke livene deres direkte.

Håper dere finner en best mulig løsning, men hvis ikke, så se frem til den dagen han ikke lenger kan kontrollere din mor og deg via økonomiske bånd.

 

Lykke til videre!

Anonymous poster hash: 3b834...599

[Anonym bruker]

Han vet nok det, men samtidig vil han straffe moren min. Det han ikke bryr seg om, er at han ødelegger stort for både meg og min yngre søster. Han mener han bare ødelegger for moren min, men sannheten er at han straffer oss stort, både med påkjennelser og økonomiske tap.

 

Han mener det bare er moren min som har gjort feil. Han mener at han har sagt de kan gjøre det på den eller den måten, men sannheten er at når min mor har sagt at de kan dele hytte og hus sånn ca seg i mellom, så vil han ikke gå med på det, derfor advokat.. Han vil bare at det skal låte fint for hans facebook-venner. Han sier han ikke har så mye mer å tape, men huset kan bli solgt til i hvert fall en million, og hytta kan være rundt 600-800 000 kr..

 

Jeg har lenge prøvd å redde i hvert fall barndomshjemmet mitt, sett på en måte og få overtatt det, men han ville aldri ha skrevet under på noen papirer.

Men etter flere måneder med prat med advokat, eiendomsmegler ++ så må jeg bare innse at det er tapt, til og med for meg.. Prøver å venne meg til den tanken at huset må gå, slik at moren min kan gå videre med alt..

Men vondt for meg å miste barndomshjemmet, og hjemme mine barn skulle vokse opp i...

 

Klarer ikke gi slipp nå, medtanke på at han er faren min. Jeg har null kontakt, men det bruser inn i meg da han holder på. Han kommer gjerne til meg å prater dritt om moren min, noe jeg ikke aksepterer.

 

Synd å høre om din hendelse med din far, og hvordan han nå har gjort arv-planene.

Er så lei meg også, av den enkle grunnen av at det ikke skulle bli sånn. Jeg har jo alltid ønsket meg en vanlig famillie, noe som ikke har gått i oppfyllelse. Jeg i voksen alder, sitter iblant å gråter til sanger fra barndommen, siden det minner meg om mye vondt. Vil begynne på nytt fra liten av, vet ikke om jeg  kommer meg videre i livet.. Det er så mye vondt...  Og jeg vil virkelig redde huset, men må gi slipp..

 

Er så sur på han, men samtidig kan jeg gråte over at han sitter der alene, kanskje han gråter han og??? Mange sier at etter enkelte hendelser, vil de ikke tro han gråter over å gjøre oss vondt..

Men han er fortsatt et menneske, en mann, min far....

 

Takk for svar og råd!

Anonymous poster hash: 5c719...8ce