Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #1 Skrevet 10. april 2014 Jeg skammer meg over å kjenne på disse følelsene...jeg har slitt med det i flere år og det vil ikke forsvinne :-( Ønsker meg et barn til men er så redd for hvordan jeg reagerer om vi får en gutt..herregud jeg blir dårlig av meg selv. Noen andre som har det sånn? Har to nydelige og friske gutter, men savnet etter lillesøster er der for hele familien, og det gjør så vondt. Anonymous poster hash: 63fef...bdb
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #2 Skrevet 10. april 2014 Det skjønner jeg godt. Må være forferdelig å miste et barn. Har ingen trøstende ord, sender deg bare en stor klem og gode tanker<3 Anonymous poster hash: 043c7...c55
Tyra79 Skrevet 10. april 2014 #3 Skrevet 10. april 2014 Ville bare gi deg en klem, ord blir fattige...!
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #4 Skrevet 10. april 2014 Kanskje sorgen er størst for å ha mistet et barn. Blir du gravid og det blir gutt, vil du elske han like høyt som en datter. Da var det i så fall meningen at nettopp han kom! Anonymous poster hash: eb01e...7ce
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #5 Skrevet 10. april 2014 Jeg har litt av de samme følelsene som du beskriver.. jeg og har to sønner, og er velsignet med ei jente i magen nå. Hun er så høyt ønsket at jeg er livredd for å miste henne! Jeg føler så utrolig med deg som har mistet jenta di!:-( Anonymous poster hash: e1d41...751
☆☆☆ Skrevet 10. april 2014 #6 Skrevet 10. april 2014 Forstår tankegangen, men uansett kjønn vil eit nytt barn vere nettopp eit nytt barn og ikkje ho de mista. Ho er borte for alltid og lev vidare i hjarta dykkar. Eg er viss på at det er plass til ein liten gut i familien dykkar om de finn ut de ønskar ein til. ♡
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #8 Skrevet 10. april 2014 Jeg har det motsatt. Jeg mistet en gutt og håper at det blir en jente denne gangen. Har jente fra før. Tror ikke det har noe å si når alt kommer til alt, men føler at det er enklere om det blir jente nå siden den vi mistet i for tidlig fødsel var gutt. Anonymous poster hash: 89e7e...200
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #9 Skrevet 10. april 2014 Jeg forstår deg veldig godt. Uansett hvor mange gutter du får vil ikke tomrommet etter din datter forsvinne. Jeg håper du får en frisk og velskapt datter💞 Anonymous poster hash: 7b652...3d8
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #10 Skrevet 10. april 2014 Takk for gode ord og takk for at dere ikke dømmer meg.. <3 jeg ønsker meg jo mest av alt et friskt barn til..og tenker at dersom jeg lykkes å bli gravid vil jeg ikke vite hvilket kjønn det er..tror jeg ;-) Anonymous poster hash: 63fef...bdb
Skyen Skrevet 10. april 2014 #11 Skrevet 10. april 2014 Høres lurt og spennende ut å ikke vite kjønnet Klem!
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #12 Skrevet 10. april 2014 Jeg mistet en datter, og da jeg ble gravid igjen trodde jeg at jeg var likegyldig til kjønn. Da jeg så på UL at det ble en jente begynte jeg å gråte. Ikke fordi jeg tenker at dette er en erstatning for barnet mitt som døde, men keg vet heller ikke helt hvorfor. Kanskje fordi man endelig får oppleve noe som man ble frarøvet? Uansett, jeg føler veldig med deg at du mistet din lille jente. Det er helt forferdelig å skulle oppleve noe slikt. Livet blir aldri det samme igjen. Anonymous poster hash: 140e1...b25
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #13 Skrevet 10. april 2014 Kjenner noen som mistet sønnen sin. Da hun ble gravid på ny, ble hun skuffet/irritert/manger are følelser samtidig da hun fant ut at det var en jente i magen. detv ar jo helt FEIL, hun kunne ikke ha jente, hun visste ikke noe om jenter, hun hadde mistet en gutt, det var en GUTT hun manglet… Vanskelig å forklare men alle rare følelser som kommer er lov når du har vært gjennom noe sånt. Dette kom de selvfølgelig over, og elsker jenta si like mye som sønnen. ser på det smo de har et barn her og en engel i himmelen. og snkker mye om storebror som ikke er her. jeg vet ikke noe om hvordan det er å miste et barn. men forstår det fins ingenting verre. Ikke tenk så mye på om følelsene dine er riktige eller ikke. alt er lov. og det ordner seg når (hvis) det nye barnet kommer uansett Anonymous poster hash: 4b275...858
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #14 Skrevet 10. april 2014 Takk igjen <3 jeg tør ikke fortelle noen hva jeg føler...for alle rundt oss snakker om, at etter det vi har vært igjennom får man ting i perspektiv og kjønn blir så uvesentlig..jeg er jo så enig..men samtidig skriker hele meg innvendig! eldstesønnen vår hadde bursdag her om dagen, og det eneste han ønsket seg var en lillesøster...om jeg bare kunne gi han det. Takk for at dere har svart meg. Anonymous poster hash: 63fef...bdb
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #15 Skrevet 10. april 2014 Takk igjen <3 jeg tør ikke fortelle noen hva jeg føler...for alle rundt oss snakker om, at etter det vi har vært igjennom får man ting i perspektiv og kjønn blir så uvesentlig..jeg er jo så enig..men samtidig skriker hele meg innvendig! eldstesønnen vår hadde bursdag her om dagen, og det eneste han ønsket seg var en lillesøster...om jeg bare kunne gi han det. Takk for at dere har svart meg. Anonymous poster hash: 63fef...bdb <3 Anonymous poster hash: 4b275...858
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå