Dette er kjempe vanskelig, vil skilles.....

[Anonym bruker]

Har vært sammen med mannen i 11 år og gift i 9 år.

Vi har sammen et barn og jeg hadde et barn til fra et tidligere forhold.

Lenge nå har jeg drømt om flytte fra mannen og bo for meg selv. Tenkt på hvor deilig det måtte være. Forholdet oss i mellom er "død" i mine øyne. Sex finnes ikke, og de siste gangene vi har hatt det så har jeg bare gjort det for å gjøre det.

Det er mange ting mellom oss som ikke er bra. Vi krangler ikke, vi tier bare. Han har en lei tendens til å overkjøre meg i forhold til barnet vårt. Barnet er fryktelig bortskjemt både på oppmerksomhet fra faren og ting. Barnet får det stort sett som det vil hos pappa. Jeg har forsøkt å sette ned foten men det funker ikke. Jeg blir ikke hørt.

Mannen og jeg prater sammen, men kun om dagligdagse ting.

Når det kommer til det barnet jeg har fra tidligere så har det alltid funket greit med de to. Men for et par mnd siden sa mannen at han ikke kunne fordra barnet mitt lengre. Barnet er i slutten av tenårene og gjør ikke mye gærnt i forhold til andre tenåringer. Men jeg har bitt meg veldig merke i det som ble sagt. Har selv hatt en stefar fra helvette, nå er ikke mannen halvveis i nærheten av å være lik min stefar. Men jeg liker ikke den uttalelsen.

 

Jeg har følt meg "død" så lenge nå at jeg trodde jeg var det når det kommer til dette med sex og kos.

I helgen var jeg på en fest uten mannen. En kar som jeg har møtt en gang før satt og holdt rundt meg, og når han kysset meg var jeg i ferd med å eksplodere pga et vell av følelser. Det gikk ikke lengre enn noen kyss men jeg forsto jo at jeg var langt fra så "død" som jeg trodde.

 

Jeg har lyst til å leve, føle at jeg er noe. Du må leve livet sier min veninne til meg. Hun kjenner mannen min godt og er veldig klar over problemene oss i mellom.

 

Jeg har ingen planer om å være utro, altså ha sex, med noen før jeg har funnet ut av dette og evt. kommet meg ut av dette.

 

Nå i påsken har jeg tenkt å rydde i skuffer og skap og kaste masse ræl. Rett ig slett for at det skal bli lettere dersom det blir et brudd.

 

Hvordan tar jeg dette opp med mannen, vi har skjelden alene tid. Gruver meg som rakkern, men jeg kanskje ha det som dette stort lengre.

 

Anonymous poster hash: 11fd4...4e4

[Anonym bruker]

Høres ut som vårt forhold dessverre. Begynte å rydde for lenge siden. Skjønner nå at under bevist heten gjør seg klar for å si det til mannen.

 

Trudde jeg ikke rydde t så mye, men mannen kommenterte det her om dagen.

 

Hvordan jeg skal fortelle det har jeg ikke peiling på. Kanskje jeg kan få noen gode råd som blir gitt til deg

 

Anonymous poster hash: 34eb7...3bc

[Anonym bruker]

Det er ikke noe greit å ha det sånn. Maven min har slått helt krøll på seg.

Tror nok ikke tanken på å skilles er fremmed for han for han har tidligere frest at han ville skilles under en diskusjon.

Huff. Dette er veldig vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 11fd4...4e4