Noen som har vært gjennom samlivsbrudd med barn involvert?

[Anonym bruker]

Hvor gamle var barna?

Hvordan taklet de det?

Hvordan er fordelingen?

Var det rett avgjørelse å bryte?

Og hvordan er samarbeidet?

 

Noen som gidder å dele erfaringer?

 

Anonymous poster hash: a3881...6cf

[Anonym bruker]

Ingen..?

 

Anonymous poster hash: a3881...6cf

[Anonym bruker]

barna var 11 og 15, ble samlivsbrudd fordi han var utro flytta så sammen med elskerinna si ,  han har hatt barna annenhver helg...ungene taklet alt bra..mye fordi jeg klarte og sette mine såra følelser til side og samarbeide godt likevel med faren (idioten)  dette er 7 år siden, vi har hatt ett godt samarbeid hele tiden. han angrer på at han forlot oss i dag og han takker meg for at jeg har tatt meg så¨godt av barna..skjønner avvogtil ikke hvordan jeg gidda og være så grei....men barna mååå komme først..og de skal ha det så godt som det er mulig å få til under og etter foreldre skilles syns jeg.

Anonymous poster hash: 82c56...bb7

[Anonym bruker]

Hvor gamle var barna?

Hvordan taklet de det?

Hvordan er fordelingen?

Var det rett avgjørelse å bryte?

Og hvordan er samarbeidet?

 

Noen som gidder å dele erfaringer?

 

Anonymous poster hash: a3881...6cf

Vår datter var halvanne og jeg var gravid med vår felles sønn i 5 mnd. Datteren taklet det greit, da hun var såpass liten. 

Fordelingen var annenhver helg og en dag i uken. Men når sønnen vår ble født ble det endel problemer med bf. 

Han traff ei dame når barna var 2 år og 6 mnd, da droppet han avtaler og tilslutt droppen han dem helt dessverre!! 

Det var helt rett og bryte, da han var 12 år eldre enn meg og vi vokste fra hverandre. Pluss at han blandet inn min xsvigermor til enhver tid. Noe som ble veldig vanskelig for meg, når alt jeg gjorde var galt og det var veldig sårt for meg som var ung og førstegangs mamma. 

Samarbeidet nå lik null, han har ikke hatt samvær med barna på 7 år. Barna er nå 11 og 9, men de har heldigvis kontakt med familien hans. Han har nå 2 barn til, og de gangene jeg hører fra han er når han er forbanna på bidraget. Han er en av dem som setter prislapp på barna sine og ikke ønsker og betale det han er pliktet til. Nå er barna så store at de ikke snakker om han lengre, og det er utrolig trist. Spesielt siden bf, er en oppegående mann, med god økonomi. Men som rett og slett ikke vil og lar seg styre en god del av sin kone.

 

 

Anonymous poster hash: 2db3b...eef

[Anonym bruker]

Babyen var et par mnd. Det var kjipt mens det stod på, men vi valgte terapi og fikk gode råd og hjelp til å håndtere det. Vi samarbeider veldig bra, nye kjærester på hver vår kant som også kan samarbeide.

 

Med så liten baby var det jo ikke noe traumer for hans del, så i ettertid er jeg glad det skjedde tidlig.og ja det var helt klart riktig selv om det var vondt.

 

Mannen var ikke en bra kjæreste, dvs han var utro og respektløs, men han er en veldig bra far.

 

Anonymous poster hash: 94a58...88c

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er så bekymret for barna, våre er 4 og 7.

 

Anonymous poster hash: a3881...6cf

[Anonym bruker]

Hvor gamle var barna? - 3 år 7 år
Hvordan taklet de det? - Ikke så veldig bra og barna sliter MYE med at far valgte dem bort
Hvordan er fordelingen? - Far flyttet til elskerinnen sin på en annen kant av landet og har valgt bort samvær
Var det rett avgjørelse å bryte? - Det var ikke min avgjørelse. Det var hans
Og hvordan er samarbeidet? - Har ikke noe samarbeid med far, men har god kontakt med hans foreldre

Anonymous poster hash: a0c79...d77

[Anonym bruker]

Huff, det var trist:(

Stakkars barna!

 

Anonymous poster hash: a3881...6cf

[Anonym bruker]

Hvor gamle var barna?

6 og 8 år gamle. 

 

 

Hvordan taklet de det?

Eldste virker det som det har gått helt fint med. Yngste sliter enda. Hun er 8 år nå. Hun har mye dårlig samvittighet ovenfor den av oss hun ikke er sammen med, og blir iblant litt sur og tverr. Hun blir litt sånn "tøffing" når kjæresten min er her (som hun har kjent i ett år snart). Antakelig noe sjalusi. 

Hvordan er fordelingen?

Pappaen er med barna når jeg jobber kveld eller helg. Det blir i gjennomsnitt annenhver helg og en-to dager i uka, men vi har ikke fast annenhver helg. 

Var det rett avgjørelse å bryte?

Veldig, veldig riktig for oss voksne.

Og hvordan er samarbeidet?
Samarbeidet er utrolig godt, heldigvis. 

Anonymous poster hash: 06a63...ff9

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Datteren vår var 9mnd, da jeg gikk fra pappaen. Han hadde samvær annenhver uke, og har det i dag også.

Hun var så liten så det gikk fint.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er så bekymret for barna, våre er 4 og 7.

 

Anonymous poster hash: a3881...6cf

Det er jo aldri gøy uansett, men er det riktig avgjørelse og du og mannen oppfører dere fint så går det fint:) Utrolig vanskelig å bite i seg ting man vil buse ut med osv, men prøv å la være foran barna. Bruk familievernkontoret for det det er verdt, det hjelper å ha en nøytal mellommann når avtaler skal forhandles frem.

 

Anonymous poster hash: 94a58...88c

[magica fra tryll]

Barna var 4, bruddet var ubehagelig og samarbeidet forferdelig. Barna er idag 22 år, og har kommet seg over det og videre. Og ja, både de og jeg er enige om at det var helt riktig å bryte. Det hadde vært skikkelig ille for barna, ikke minst, å fortsette forholdet.

[Anonym bruker]

Jeg tror vi skal klare å ta dette med fattning. Men den ene vil i utgangspunktet ikke bryte. Men det er barnas beste som har vært i fokus under samtalene.

Mannen vil ikke ha innblanding av en tredjepart i form av terapi...

Jeg er jo glad i han og ønsker ikke å såre.

Men jeg er ikke lykkelig..og jeg har forsvunnet. Så det er vanskelig.

 

Anonymous poster hash: a3881...6cf