Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #1 Skrevet 10. april 2014 Yngstemann er straks ett år, han krabber i full fart og drar seg opp i stående. Og noe av det mest spennende er dessverre å klatre på storebror og forstyrre hans lek. Storebror begynner å bli ganske frustrert og det forstår jeg. Hvordan har dere andre løst dette? Storebror er knappe tre år og det er jo altfor trist å henvise ham til rommet sitt for å leke Kan vi rett og slett kjøpe og bruke en romdeler? Anonymous poster hash: 307d5...836
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #2 Skrevet 10. april 2014 Lekegrind og å la storebror leke på bordet. Litt må eldste finne seg i å leke med lillebror, men ikke hele tiden. Da må heller de voksne ta på seg å underholde den minste. Anonymous poster hash: 74179...673
☆☆☆ Skrevet 10. april 2014 #3 Skrevet 10. april 2014 Kjenner eg er glad for at vi investerte i babyfengsel (leikegrind). No som minste er lita er det for at ikkje toåringen skal forstyrre babyen, men etterkvart blir det vel så greit å plassere minste der innimellom for å la eldste vere i fred. Hadde ikkje sett for meg at vi skulle ha slikt i hus, men med meir enn eitt barn er den gull å ha.
Anonym bruker Skrevet 10. april 2014 #4 Skrevet 10. april 2014 Det er uten tvil den mest slitsomme tiden det der. Her var det så mye spetakkel, sjalusi, lugging, dytting osv da yngste var mellom 10 mnd og drøye 1,5 år. Heldigvis var minste veldig tidlig med språket, for når det løsnet og de kunne begynne kommunisere løste alt seg veldig greit, da kunne de jo leke sammen (eller eldste dirigere og minste uføre orde er kanskje mer riktig å si ) Anonymous poster hash: 35ecf...a94
skjotta Skrevet 10. april 2014 #5 Skrevet 10. april 2014 Eldste her er 6 og har fått beskjed om at rommet hennes og kjøkkenbordet er "knøttefri sone" likevel liker eldste seg best midt oppå lillemann sin lekematte blandt stablebokser og duploklosser...
SuperFries Skrevet 10. april 2014 #6 Skrevet 10. april 2014 Det er bare sånn det er hjemme hos oss. Storesøster må bli vant til det. Og lillebror må bli vant til å bli avvist. De setter grenser selv, og så stepper vi inn når det blir mer krangling enn godt er.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå