Det å være frivillig barnløs...

[Anonym bruker]

Falt over en blogg som vg anbefalte hvor hun skriver om fordommene mot de som velger å være frivillig barnløs. Hvordan ser dere på de som velger å være frivillig barnløs?

 

http://missmythe.wordpress.com/2014/04/07/om-det-a-vaere-frivillig-barnlos-og-a-ha-respekt-for-andre/

 

 

Anonymous poster hash: b5bbf...84d

[sug lut]

Et helt vanlig valg blant mine venner, de har andre typer liv enn meg men ikke mindre meningsfulle.

[catchbaby]

Jeg synes det er helt tipp topp!
Eller, jeg veit ikke helt som jeg skal synes noe? Selv hadde jeg vært alt for nysgjerrig på hva jeg evt, går glipp av, både med tanke på graviditet og det å få sin egen lille baby som man forhåpentligvis får se vokse opp.

Men hvis man ikke har nysgjerrigheten, ikke har behovet og aller mest ikke har noen ønsker om å få barn så synes jeg jo det er fint man la vær Det er jo mye annet spennende man kan gjøre.

[*Miss Marple*]

Jeg kjenner flere og har respekt for deres valg.

 

Eneste jeg stusser på med noen av dem er at de likevel lever et ganske standard 'a4' liv med lite fokus på annet enn jobb og hjem. Hadde jeg vært i den situasjonen tror jeg at jeg hadde brukt energien og pengene vi gir til barna på mer opplevelser og utfordringer. Men vi er alle forskjellige og jeg har stor respekt for at man velger det som er rett for en selv.

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg vet om flere som velger det! Syns det er helt det samme om man vil, eller ikke vil ha barn.. Helt ærlig, hadde jeg visst hvor krevende det var med barn, og at jeg skulle bli alene med de, vet jeg ikke om jeg hadde valgt å få barn selv. Ikke misforstå, ville ikke byttet ut barna mine med noe som helst nå!!

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke tenker jeg. Vi er alle forskjellige med forskjellige liv.

Anonymous poster hash: cc6c7...b50

[Anonym bruker]

Alle er forskjellige, og det respekterer jeg. Men, kan ikke unngå å tro at de aller fleste angrer den dagen man sitter der alene på gamlehjemmet, uten familie som kommer på besøk?

Anonymous poster hash: f0f64...f94

[PrinsesseHengepupp]

Det er et valg som jeg respekterer. Men som ufrivillig barnløs har jeg muligens hengt meg litt opp i holdningen til enkelte frivillig barnløse, som ser ut til å ha null forståelse for at noen av oss faktisk har et stort ønske om barn. Det er der vi har møtt minst forståelse, jevnt over. Og det vitner kanskje om en ikke like sterk forståelse derfra for vår situasjon, som den forståelsen jeg har for at andre faktisk kan velge bort barn. Eller kanskje det er et forsvar noen har bygd opp, jeg vet ikke. Det er iallfall merkbart for oss som sitter på den andre sida. Folk som får unger som perler på en snor har langt mer empati med oss som ikke får det til, er mitt inntrykk. 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere og har respekt for deres valg.

 

Eneste jeg stusser på med noen av dem er at de likevel lever et ganske standard 'a4' liv med lite fokus på annet enn jobb og hjem. Hadde jeg vært i den situasjonen tror jeg at jeg hadde brukt energien og pengene vi gir til barna på mer opplevelser og utfordringer. Men vi er alle forskjellige og jeg har stor respekt for at man velger det som er rett for en selv.

Det har jeg ikke tenkt på, men du er inne på noe. vet flere som er frivillig barnløs som reiser og oppdager verden, men vet også av flere som bare jobber, fester og sover.

Jeg respekterer alles valg og har en venninne på 27 som har nå sterilisert seg pga hennes ønske om å være frivillig barnløs er så sterkt, så støttet henne gjennom den perioden pga hun fikk mye motstand og stygge kommentarer om hennes valg.

 

Anonymous poster hash: b5bbf...84d

[Ugl@ ruger...]

Jeg har i grunn ingen mening om det, folk må få bestemme selv.

Det jeg derimot reagerer på er holdningen til enkelte barnløse til oss som velger å få store familier. Der har jeg opplevd litt forskjellig. Jeg legger meg ikke i deres valg om å ikke få barn, de trenger derfor ikke mene noe om vårt valg om å få storfamilie. Uffer seg og kommer med: hadde jeg aldri orket, jeg elsker friheten min osv. Vel, jeg elsket søndagsmorgener med senga full av glade barn, den ubetingede kjærligheten, jo. Det er irritasjon og bekymringer også, men det er verdt det.

[Anonym bruker]

Det har man ikke noe med. Hvorfor skal man dømme dem?

 

Anonymous poster hash: a7a5c...3b9

[Anonym bruker]

Jeg forstår dem ikke, men ut over det mener jeg ikke noe særlig om det. Det er et valg, og ikke noe andre har noe med.

Anonymous poster hash: a5841...e08

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Jeg kjenner flere og har respekt for deres valg.

 

Eneste jeg stusser på med noen av dem er at de likevel lever et ganske standard 'a4' liv med lite fokus på annet enn jobb og hjem. Hadde jeg vært i den situasjonen tror jeg at jeg hadde brukt energien og pengene vi gir til barna på mer opplevelser og utfordringer. Men vi er alle forskjellige og jeg har stor respekt for at man velger det som er rett for en selv.

Det har jeg ikke tenkt på, men du er inne på noe. vet flere som er frivillig barnløs som reiser og oppdager verden, men vet også av flere som bare jobber, fester og sover.

Jeg respekterer alles valg og har en venninne på 27 som har nå sterilisert seg pga hennes ønske om å være frivillig barnløs er så sterkt, så støttet henne gjennom den perioden pga hun fikk mye motstand og stygge kommentarer om hennes valg.

 

Anonymous poster hash: b5bbf...84d

 

Å sterilisere seg som 27-åring er et dumt valg. Jeg skjønner at hun ikke ønsker barn, men hun er ennå ung og kan forandre syn på saken. Da er det for sent. Selvsagt skal man respektere andres valg, og man trenger ikke gi andre tyn for det de har bestemt seg for. Man kan mene mye, men man trenger ikke nødvendigvis å si det høyt.

[Ugl@ ruger...]

 

 

Jeg kjenner flere og har respekt for deres valg.

Eneste jeg stusser på med noen av dem er at de likevel lever et ganske standard 'a4' liv med lite fokus på annet enn jobb og hjem. Hadde jeg vært i den situasjonen tror jeg at jeg hadde brukt energien og pengene vi gir til barna på mer opplevelser og utfordringer. Men vi er alle forskjellige og jeg har stor respekt for at man velger det som er rett for en selv.

 

Det har jeg ikke tenkt på, men du er inne på noe. vet flere som er frivillig barnløs som reiser og oppdager verden, men vet også av flere som bare jobber, fester og sover.

Jeg respekterer alles valg og har en venninne på 27 som har nå sterilisert seg pga hennes ønske om å være frivillig barnløs er så sterkt, så støttet henne gjennom den perioden pga hun fikk mye motstand og stygge kommentarer om hennes valg.Anonymous poster hash: b5bbf...84d

Å sterilisere seg som 27-åring er et dumt valg. Jeg skjønner at hun ikke ønsker barn, men hun er ennå ung og kan forandre syn på saken. Da er det for sent. Selvsagt skal man respektere andres valg, og man trenger ikke gi andre tyn for det de har bestemt seg for. Man kan mene mye, men man trenger ikke nødvendigvis å si det høyt.

Reagerer også på at en 27 åring steriliserer seg, man kan forandre seg mye fram mot 40 årene. Hormonspiral er jo nesten like sikkert.

[Anonym bruker]

Nå kjenner ikke jeg så mange som er frivillig barnløse, men jeg kjenner en. Hun er 27 år, og veldig bestemt på å aldri få barn. Det er jo greit nok det, har jeg jo ingenting med. Men jeg reagerer litt på de motforestillingene hun har overfor vi som har barn. Jeg har aldri gitt henne noe tyn for valget hennes, men spurt om årsaken. Hun mener livet da ville være over, og at de som har barn ikke er lykkelige. At de ser ut som de angrer og egentlig har det ganske fælt. Hun tar alle over en kam, og klarer liksom ikke å se noe positvt med barn i det hele tatt. Jeg sier at det nok ikke er slik, men at det innimellom er slitsomt med nattevåk og lignende.

 

Jeg vet jo hvordan det er, noe jeg veldig tydelig ser at hun ikke gjør. Og det har hun jo ingen forutsetninger for heller. Men hun er veldig negativ og det synes jeg er litt rart. Hvis man har tatt et valg man kan stå for, hvorfor da være så på hugget? Hun er veldig lei av at folk spør og sier at hun nok vil ombestemme seg. Jeg kan forstå det, men hun blir så irritert! Jeg sier at hun ikke må bli det, og bare tenke at mange spør av ren uvitenhet og at det er fordi de ikke fatter valget hennes, siden det er litt uvanlig. Men hun ser det ikke slik. Og da blir det jo litt vanskelig å forholde seg til, ettersom det spørsmålet sikkert vil dukke opp x-antall ganger til.......

 

 

Anonymous poster hash: 3c49c...9d4

[FrøkenFreidig]

Det jeg ofte hører som argument når noen velger å ikke få barn, er hvor egoistiske de må være - type "Herregud, hun må være bra selvopptatt, når hun bare tenker på seg selv og ikke vil ha barn" - og det har jeg ingen forståelse for. Hvis du vet med deg selv at barn ikke er viktig for deg - uavhengig av hvilken grunn du har for å mene det - så er jo det å velge å avstå noe av det minst egoistiske du gjør. Hvis du vet at barn ikke er din greie, så er det mindre egoistisk å få barn enn å få barn fordi det er det du tror "alle" eller samfunnet forventer av deg. Jeg mener det egentlig er motsatt; det er egoistisk å få barn, ikke å avstå fra dem. 

 

Jeg tenker at at det er mange grunner til at noen velger å ikke få barn, og jeg mener at de som velger å ikke få barn har like rike liv som oss som velger å få barn. Vi er alle forskjellige, og vi har alle ulike ønsker og behov.