Alle andre får baby....

[Anonym bruker]

Men ikke jeg og mannen. Vi har prøvd i over 2 år nå uten en eneste graviditet. I mellomtiden har både den ene og den andre i vennekretsen fortalt at de skal bli foreldre. Folk som begynte å prøve lenge etter oss som nå sitter med magen i været. I dag fikk jeg vite at enda en skulle bli mor. 

 

Føles så utrolig trist å se at alle får til dette unntatt oss. Tenker vel at vi antagelig aldri kommer til å klare det, og begynner vel å tenke på om jeg kanskje skulle tatt en prat med mannen om at vi kanskje bare skal slutte å prøve nå, for skuffelsen hver mnd og tristheten begynner å bli litt for mye nå. 

Anonymous poster hash: a25d1...507

[1-2-3 <3]

Lykken kommer nok snart til dere og ♥ får dere oppfølging fra gynekolog osv?

[Rose04]

Er 10 % som ikke blir gravide etter 2 års prøving, så dere er ikke de eneste. Får dere hjelp da? Altså snakket med fastlegen om undersøkelse og prøverørsbehandling?

[Laybik]

Det er desverre mange som har det som deg, og jeg  får så vondt av dere!

Det er veldig urettferdig.

 

Så leser man i avisene om folk som har fått unger men som overhodet ikke egner seg som foreldre, og så vet man at det er kjempemange par rundtom som skulle gitt hva som helst for å få barn.

 

Jeg ønsker deg lykke til! Håper virkelig det blir din tur snart!

[Anonym bruker]

Lykken kommer nok snart til dere og ♥ får dere oppfølging fra gynekolog osv?

Jada.... Var inne å fjernet endometriose kirurgisk i starten av Mars, og er satt på venteliste til IVF.... men begynner faktisk å tro at vi ikke kommer til å klare det selv med hjelp. Begynner å bli så lei av de stadige skuffelsene at jeg faktisk ikke vet om det er verdt å forsette å bli skuffet. Usikker på hvor mye mer jeg klarer nå... Sliter rett og slett FOR mye på psyken nå...

 

Anonymous poster hash: a25d1...507

[amandine]

Det er knalltøft å gå sånn på vent og prøving. Og det føles som om alle andre får det til på første forsøk, eller uten egentlig å ha planlagt det engang. Men jeg kan love deg at det er helt sikkert mammaer i hopetall her inne som har hatt det som deg, som har kjent den samme lengselen og misunnelsen gnage.

Vi er mange her, helt sikkert, som har prøvd i både ett, to og flere år før det klaffet.

 

Det tok mange mange år for min del, og av mine venninner (bare de tre fire aller nærmeste) er det bare en eneste en som har fått det til på null svisj.

Hvis jeg teller mine fem nærmeste:

Jeg selv trengte fem år før jeg ble gravid og mistet. Så gikk det to år før første barnet kom.

Venninne 1 gikk gjennom ti år med ivf-forsøk før hun fikk to barn.

Venninne 2 har også 2 barn etter ivf og lang tid.

Venninne 3 har to barn etter lang prøving og tre aborter.

Venninne 4 har ett barn og får ikke flere.

Venninne 5 har tre barn, to av dem planlagte og etter tre/fire års prøving, nr 3 kom som en overraskelse uten noen form for planlegging i det hele tatt;-)

 

Jeg ønsker for deg at du klarer å senke skuldrene litt, at du klarer å tenke på litt andre ting, og at du holder fokuset på at det skal ordne seg en dag. Det virker nesten på meg som at jo mer man tenker på det og jo hardere man prøver, jo vanskeligere blir det... Det sagt, det er aldri så vanskelig å slappe av som når du må konsentrere deg om å slappe av!

Lykke til, måtte våren og sommeren bli lette og lyse!

[Anonym bruker]

Sjansene for å lykkes med ivf er store! Håper det klaffer!

Anonymous poster hash: 9cb67...095

[Anonym bruker]

Hos oss klaffet det første forsøk med ivf. Da hadde vi hatt sex i 4 år uten noen form for prevensjon. Begynte heller ikke med prevensjon etter at ungen ble født. Og har enda ikke blitt gravid igjen, og det har gått to år siden fødselen. Må nok sette oss opp på søskenforsøk snart tenker jeg.

Anonymous poster hash: a7539...e18

[Anonym bruker]

Hei forstår lengselen din, har vært der selv og er der forsåvidt igjen. Prøvde selv i gode 3 år før førstemann kom etter 2. IVF forsøk. På første søskenforsøk kom minste. Nå har vi prøv med IVF i 1,5 år på nr 3. De aller fleste lykkes med IVF, og det føles faktisk godt å kunne legge ansvaret på å lage barn over på noen andre. Det er beintøft mens det står på, men tro meg det er verdt det tilslutt, ikke gi opp! Jeg blir lett gravid med IVF men har også mistet 3 ganger, og jeg har aldri blitt gravid naturlig etter 10 år uten prevensjon. Jeg fikk min første for snart 6 år siden, og alle jeg pratet med inne på assistert befruktning forumet på den tiden har nå fått både ett og to barn. Noen trenger et forsøk, andre 10. Hold motet oppe og gi opp, jeg sitter selv å ruger på to små embryo nå, og jeg går gjennom dette for endte gang fordi jeg vet hva premien er, og når du får den, så er alt slit og strev glemt, det lover jeg deg. Masse lykke til! Og kom gjerne innom ass befrukting, masse flotte damer der inne å støtte seg til i den tøffe tiden:) 

Anonymous poster hash: 8c64d...8fd

[☆☆☆]

Kjenner følelsen. Håper de blir foreldre ein dag til ein ekstra etterlengta unge.