Dere som jobber i barnevernet

[Anonym bruker]

Kan dere forklare meg følgende:

 

Hvorfor er det slik at mor blir straffet om hun nekter samvær (i dette tilfellet med en far som ruser seg) samtidig som mor skal få skyld om noe skjer med barnet på samvær med far?

 

Anonymous poster hash: 8ecae...d27

[Anonym bruker]

Det er vel ikke helt sånn...
Jeg trur du må forklare litt nærmere.

Men det er som du sier, hvis mor veit det foregår omsorgsvikt/mishandling i samværet med far må hun melde til barnevernet straks, samtidig kreve at far ikke får ha samvær.

Hun kan ikke selv nekte far samvær uten at det er fattet vedtak.

Anonymous poster hash: c07e3...eaa

[Anonym bruker]

 

Det er vel ikke helt sånn...

Jeg trur du må forklare litt nærmere.

 

Men det er som du sier, hvis mor veit det foregår omsorgsvikt/mishandling i samværet med far må hun melde til barnevernet straks, samtidig kreve at far ikke får ha samvær.

 

Hun kan ikke selv nekte far samvær uten at det er fattet vedtak.

 

Anonymous poster hash: c07e3...eaa

Jo det er vel i grunnen ganske sånn, det har jo barnevernet selv sagt til henne.

 

Far har samværsrett annenhver helg, og selv om mor mistenker rus så blir hun straffet om hun holder barnet igjen. Samtidig får hun skylden om noe skulle skje med barnet på samvær. Dette er barnevernets egne ord.

 

Hva skal man gjøre da, når mor blir den "skyldige" uansett?

 

hi

 

Anonymous poster hash: 8ecae...d27

[Anonym bruker]

Mor må først og fremst melde sin bekymring til bv og og kreve at far mister samvær - det er første pri!
 

Men bv har rett, mor kan ikke nekte far samvær uten at det er fattet vedtak, men da må mor kreve at bv setter seg mer inn i situasjonen hos far, de må etterforske og finne ut om det er rus eller annen omsorgssvikt. Mor kan si at hun ikke er komfortabel med å sende barn til far før bv har gransket saken og evt, fattet et vedtak så må det være opp til bv hva de velger. 

Hvis mor er så bekymret at hun vil nekte far samvær uten at bv har fattet vedtak så vil jeg tru at hun gjør det på tross av hvilke straff hun kan kunne få i ettertid. Men det er viktig at mor da er sikker i sin sak og at hun ikke gjør dette av andre mer egosentriske årsaker, men rett og slett barnets velferd. Barnevernet er barnepoliti, de vil barns beste.

Anonymous poster hash: c07e3...eaa

[Anonym bruker]

Har hun snakket med barnevernet om bekymringen sin? Har hun hørt om de kan utrede mer i forhold til fars omsorgsevne ved samvær? 

 

Barnets saksbehandler (og andre i barnevernet) har kunnskap om hvorfor de gjør som de gjør, så hun kan jo spørre saksbehandleren sin? Eventuelt kan hun få råd der i forhold til bekymringen hun har. Hun behøver ikke å bli straffet dersom hun holder tilbake, men det må jo fattes et vedtak dersom far ikke skal ha samvær. 

Anonymous poster hash: 64e7f...aff

[Anonym bruker]

Det er to ulike lovverk som gjelder.

 

Barneverntjenesten jobber etter barnevernloven, mens samvær (for barn som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgen for) reguleres av barneloven.

 

Barneverntjenesten har ingen hjemmel til å bestemme noe om samværet i saker hvor barnet bor hos foreldre. Da er det opp til foreldrene å sørge for at barnets omsorg er bra nok. Dersom én av foreldrene ikke klarer dette, mens den andre klarer det vil den fungerende forelderen få beskjed om at det er hans/hennes plikt å skjerme barnet fra den andre forelderen. Først dersom ingen av foreldrene klarer å sørge for at barnet har det bra nok, vil det være aktuelt med tvangstiltak fra barneverntjenesten.

 

Dersom mor holder tilbake samvær, vil far kunne trekke saken for retten for å få samvær etter barneloven. Her kan man f.eks stevne barneverntjenesten som vitner, og de vil kunne si noe om sin vurdering, men det er dommeren som tar avgjørelsen. Har man dokumentasjon på rusbruk hos far, vil det antagelig ikke være slik at "mor straffes" for å holde tilbake samvær.

Anonymous poster hash: 70bee...cd8

[Anonym bruker]

^{Mor har alltid nødrettsbetraktninger å forholde seg til. Om hun mener det utsetter barnet for far å sende det til far, har hun både anledning og plikt til å holde ungen tilbake. Dette er grunnleggende prinsipp i norsk rett.}

Anonymous poster hash: 03af0...413