Venninne tar ikke tlf...føler meg rimelig dum.

[Anonym bruker]

Nå har jeg ringt fire dager på rad og hun svarer ikke. Hun ser jo at jeg har ringt liksom. Hun er veldig på dette med "ring når det er noe"....men jeg må jo si jeg føler meg rimelig dum nå. Jeg ringer alltid opp igjen...gjør du? Prøver å ikke ta det personlig men merker jeg blir usikker nå....

 

Anonymous poster hash: 0a54a...127

[sug lut]

Ringer aldri opp igjen annet enn til gamle slektninger og ungene.

[Anonym bruker]

Innmari rart å ikke ringe opp igjen. Det hadde jeg stusset over også! Synes det er vanlig høflighet å ringe opp igjen hvis noen har ringt, spesielt noen man kjenner.

 

Anonymous poster hash: 616e0...e2d

[Anonym bruker]

Send henne en sms om at du er bekymret siden du ikke får tak i henne og skriv at du gjerne vil hjelpe henne hvis noe står på.

 

Anonymous poster hash: ca40f...ea2

[moota m storebror&lillebror]

Jeg ringer alltid opp igjen til venninner og familien. Rart at hun ikke svarer eller ringer opp igjen.

Jeg hadde nok følt meg dum lenge før den 4.dagen og hadde heller sendt en sms.

[Mandala]

Jeg ringer ikke alltid opp igjen. Rett og slett fordi jeg glemmer det hvis jeg var opptatt da det ringte. Eller jeg ringer tilbake mange dager senere. Send en sms kanskje og se om du får svar? Akkurat jeg glemmer ofte å svare på dem også da, men...

[Anonym bruker]

Nei, jeg ringer ikke alltid opp igjen. Send en melding der du spør henne om å ringe tilbake.

 

Anonymous poster hash: 0e76f...8f6

[Anonym bruker]

Kan jo hende hun har mye å tenke på for tiden? Jeg personlig tar ikke telefonen hvis jeg er inne i en travel og vanskelig periode... Kommuniserer heller via sms.. Er i utgangspunktet ikke så glad i og snakke i telefonenen heller da..

 

Anonymous poster hash: a734c...8de

[Anonym bruker]

jeg er enav dem som ikke er så flink å ta tlf og svare på sms. Føler jeg må skjerpe meg litt, samtidig føler jeg at flere venninner har urealistiske forventninger til hva vennskap er når man har familie! Jeg har tre barn hvorav et av dem er under året, og en mann som jobber 120% frem til sommeren.

 

Synes det er koselig å treffe venner, men for tiden har jeg MYE på tallerkenen, og føler at vennskap ikke blir rekreasjon, men plikt....I tillegg forventer flere av mine venner at om vi skal treffes, er det jeg som skal komme på besøk til dem (!) Jeg blir helt utslitt av all den reisingen, og pakkingen, i tillegg til at det er masse stress for å komme seg hjem i tide til å få laget middag til mannen og de andre ungene kommer hjem. Gruer meg ofte for å ta tlf når enkelte av dem ringer fordi jeg VET det ender opp ned at jeg må ut på besøk, fordi jeg har så dårlig samvittighet da jeg ikke har tatt tlf de siste tre gangene de ringte. Føler det sjelden blir samvær på mine premisser 

 

Andre venninner kan jeg ikke snakke med på mndsvis og likevel ha det kjempekos med når vi treffes, så dette gjelder bare noen, les 2, av mine venninner. Det er IKKE naturlig å ha samvær ukentlig! Noen av mine venninner ringer jo for pokker oftere enn min egen mor! Jeg rekker jo ALDRI være den som tar kontakt fordi jeg alltid blir mast på....

 

mitt råd til deg fra den andre siden er ligg litt unna HI, la det gå noen uker uten gnell på sms og tlf. La venninnen din ta initiativet til neste gang dere skal treffes. går det mer enn 1+ mnd kan du jo ringe igjen. Men forr all del UNNGÅ "savner deg" eller "lever du/går det bra" det er bare guilt-tripping! 

Anonymous poster hash: d1bb7...1a7

[LeTwinsA]

Om noen hadde ringt meg 4 !! ganger hadde jeg definitivt ringt opp igjen.....  merkelig oppførsel, er hun som skal være flau ikke deg. 

[Anonym bruker]

Ringer aldri opp igjen annet enn til gamle slektninger og ungene.

Hvorfor ikke?Trodde det var vanlig høflighet jeg...

 

Anonymous poster hash: 5ea45...483

[sug lut]

 

Ringer aldri opp igjen annet enn til gamle slektninger og ungene.

Hvorfor ikke?Trodde det var vanlig høflighet jeg...

 

Anonymous poster hash: 5ea45...483

 

Er det viktig ringer folk igjen. Er ikke glad i å prate i telefon uansett annet enn med noen ytterst få.

[me_87]

Jeg ringer alltid opp igjen uansett om jeg ikke vet hvem det er til også.

Det kan jo være at det er noe viktig!

Unntaket er visst jeg ser at Chess har ringt så ringer jeg gjerne ikke opp igjen,for da er det alltid mas om å selge noe.Visst det ikke er det så kan de ta det på mail.

[Anonym bruker]

 

jeg er enav dem som ikke er så flink å ta tlf og svare på sms. Føler jeg må skjerpe meg litt, samtidig føler jeg at flere venninner har urealistiske forventninger til hva vennskap er når man har familie! Jeg har tre barn hvorav et av dem er under året, og en mann som jobber 120% frem til sommeren.

 

Synes det er koselig å treffe venner, men for tiden har jeg MYE på tallerkenen, og føler at vennskap ikke blir rekreasjon, men plikt....I tillegg forventer flere av mine venner at om vi skal treffes, er det jeg som skal komme på besøk til dem (!) Jeg blir helt utslitt av all den reisingen, og pakkingen, i tillegg til at det er masse stress for å komme seg hjem i tide til å få laget middag til mannen og de andre ungene kommer hjem. Gruer meg ofte for å ta tlf når enkelte av dem ringer fordi jeg VET det ender opp ned at jeg må ut på besøk, fordi jeg har så dårlig samvittighet da jeg ikke har tatt tlf de siste tre gangene de ringte. Føler det sjelden blir samvær på mine premisser

 

Andre venninner kan jeg ikke snakke med på mndsvis og likevel ha det kjempekos med når vi treffes, så dette gjelder bare noen, les 2, av mine venninner. Det er IKKE naturlig å ha samvær ukentlig! Noen av mine venninner ringer jo for pokker oftere enn min egen mor! Jeg rekker jo ALDRI være den som tar kontakt fordi jeg alltid blir mast på....

 

mitt råd til deg fra den andre siden er ligg litt unna HI, la det gå noen uker uten gnell på sms og tlf. La venninnen din ta initiativet til neste gang dere skal treffes. går det mer enn 1+ mnd kan du jo ringe igjen. Men forr all del UNNGÅ "savner deg" eller "lever du/går det bra" det er bare guilt-tripping!

 

Anonymous poster hash: d1bb7...1a7

Oj, for en utbrodering av livet ditt og dine problemer... mente du at all informasjonen om deg selv er relevant i HI's situasjon?

 

Anonymous poster hash: 616e0...e2d

[Anonym bruker]

 

jeg er enav dem som ikke er så flink å ta tlf og svare på sms. Føler jeg må skjerpe meg litt, samtidig føler jeg at flere venninner har urealistiske forventninger til hva vennskap er når man har familie! Jeg har tre barn hvorav et av dem er under året, og en mann som jobber 120% frem til sommeren.

 

Synes det er koselig å treffe venner, men for tiden har jeg MYE på tallerkenen, og føler at vennskap ikke blir rekreasjon, men plikt....I tillegg forventer flere av mine venner at om vi skal treffes, er det jeg som skal komme på besøk til dem (!) Jeg blir helt utslitt av all den reisingen, og pakkingen, i tillegg til at det er masse stress for å komme seg hjem i tide til å få laget middag til mannen og de andre ungene kommer hjem. Gruer meg ofte for å ta tlf når enkelte av dem ringer fordi jeg VET det ender opp ned at jeg må ut på besøk, fordi jeg har så dårlig samvittighet da jeg ikke har tatt tlf de siste tre gangene de ringte. Føler det sjelden blir samvær på mine premisser

 

Andre venninner kan jeg ikke snakke med på mndsvis og likevel ha det kjempekos med når vi treffes, så dette gjelder bare noen, les 2, av mine venninner. Det er IKKE naturlig å ha samvær ukentlig! Noen av mine venninner ringer jo for pokker oftere enn min egen mor! Jeg rekker jo ALDRI være den som tar kontakt fordi jeg alltid blir mast på....

 

mitt råd til deg fra den andre siden er ligg litt unna HI, la det gå noen uker uten gnell på sms og tlf. La venninnen din ta initiativet til neste gang dere skal treffes. går det mer enn 1+ mnd kan du jo ringe igjen. Men forr all del UNNGÅ "savner deg" eller "lever du/går det bra" det er bare guilt-tripping!

 

Anonymous poster hash: d1bb7...1a7

Oj, for en utbrodering av livet ditt og dine problemer... mente du at all informasjonen om deg selv er relevant i HI's situasjon?

 

Anonymous poster hash: 616e0...e2d

 

ja det mener jeg, for det er meget mulig at HIs venninne føler det litt på samme måte som meg Mitt bidrag var vel mer ment for å forstå den andre siden, alts den "kjipe" venninnen som ikke tar tlf. Men det er meget mulig det ikke er relevant altså, nå vet vi jo lite om hvilken livssituasjon HIs venninne er i... 

 

Anonymous poster hash: d1bb7...1a7

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som jeg aldri ringer opp. Hun er kjempesnill, men allikevel ganske fjern og rar. Hun griner i telefonen for ett eller annet hver gang, og det er umulig å få lagt på (hun snakker i en setning, altså må jeg alltid avbryte midt i en setning for å få lagt på). I tillegg får jeg ikke sag noe annet enn ja og nei, fordi det går i ett. Nei, det er bedre når vi møtes for da går det faktisk an å kommunisere. Jeg tar telefonen innimellom når hun ringer, men langt i fra hver gang. Phu!

 

Anonymous poster hash: d8ac3...340

[Bustetroll]

Jeg HATER å snakke i tlf, og ringer aldri folk opp igjen, men unntak avting som kan være viktig.
Men, har noen tingt meg 4 ganger, så sender jeg en sms og spør hva det var.

 

[Iiiiik]

Jeg ringer ikke alltid opp igjen, men jeg sender ofte en melding. "Ser at du har ringt. Har det nokså hektisk for tiden. Var det noe viktig eller kan vi snakkes om et par uker?"

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Jeg ringer ikke alltid opp igjen, men jeg sender ofte en melding. "Ser at du har ringt. Har det nokså hektisk for tiden. Var det noe viktig eller kan vi snakkes om et par uker?"

Par uker faktisk

[Himmel og hav]

Jeg ringer alltid opp igjen. Jeg ser på det som at når noen har ringt til meg, så har de tatt kontakt, og da er det min tur til å respondere.

[Iiiiik]

 

Jeg ringer ikke alltid opp igjen, men jeg sender ofte en melding. "Ser at du har ringt. Har det nokså hektisk for tiden. Var det noe viktig eller kan vi snakkes om et par uker?"

Par uker faktisk

 

Ja, eller det kan være i morgen. "Jeg er så sur i dag, orker ikke å snakke med noen. Glad for å vite at jeg kan ringe deg i morgen, da er sikkert humøret bedre".

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Vi har ikke vært venner så lenge men har et godt vennskap og vi kan si alt til hverandre. Vi er begge godt voksne med travle hverdager, men jeg er litt der at dersom noen av mine venner ringer så skal det veldig mye til for at jeg ikke ringer tilbake eller sender melding. Det er ikke alltid jeg har lyst å ta tlf, men så tenker jeg på den i andre enden som faktisk tok opp tlf og tenkte at de ville snakke med _meg_ og da tar jeg den. Er litt derfor jeg blir litt usikker og føler meg rimelig fjern. Men nå får det være opp til henne. Jeg har ikke tenkt å ringe igjen iallefall.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0a54a...127

[Gjest Pusikatt]

Jeg ringer nesten aldri tilbake til noen. Hater å snakke i tlf. Og alle mine venner vet det. Kun hvis jeg ser min mor har ringt, at jeg ringer opp iigjen, men det er fordi hun er gammel og syk og bor alene. Da kan det være viktig.

[Anonym bruker]

I vår vennegjeng har vi en slags avtale om at hvis man ringer en gang, er det for å "skravle", men hvis man ringer flere ganger er det noe viktig.

 

Derfor kan man la være å ta telefonen når noen bare ringer en gang, hvis man ikke har tid eller lysst til å snakke.

 

Har man bare ringt en gang forventes det heller ikke at den andre ringer tilbake senere, men hvis man har ringt flere ganger, er det et tegn om at det andre skal ringe tilbake.

 

 

Så hvis jeg hadde ringt en venninne 4 ganger på kort tid, og hun ikke hadde ringt tilbake, eller seng en mld, hadde jeg faktisk blitt så bekymret at jeg hadde sendt henne en sms, og spurt om hun hadde det bra!

 

(Men så hadde ikke jeg ringt 4 ganger på kort tid hvis det ikke var noe viktig, heller, og det vet mine venninner, så hvis de ikke hadde ringt tilbake etter fire ganger hadde det vært noe galt.)

Anonymous poster hash: 7dcc5...72a