Det er skummelt å bli slankere fordi

[Anonym bruker]

Man tror jeg selv at man ser SÅ bra ut...bare fordi man er litt slankere føler man seg veldig fresh. Men så gjenstår det kanskje ti-20 kilo før man faktisk er normalt slank. Lett å la seg lure og kle seg jævlig. Uff, jeg prøver å huske på dette når jeg skal kle meg, for det er fremdeles nok å ta av. Jeg vil jo ikke se ut som ei stappa pølse, særlig ikke når jeg faktisk ikke er sååå stappa lenge...

 

Anonymous poster hash: 46f6b...a17

[Anonym bruker]

Vær glad du greier å føle at du ser bedre ut   ...det er ikke alle som greier det.

 

 

Anonymous poster hash: 40510...2d1

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Det at du føler deg bedre gjør at du ser fantastisk ut! Ikke si til deg selv at du må ned ti kilo til, du er blitt slankere og ser utvilsomt bedre ut!! Kos deg med speilbildet ditt og unn deg noen nye klær så er du mer enn flott! :-)

[Anonym bruker]

Det problemet har jeg aldri opplevd. Har selv gått ned fra nesten 100 kg og er nå 62. Men føler meg små-chubby og kler meg absolutt ikke i for små klær. Tar automatisk med meg str L når jeg skal prøve klær og blir overrasket hver gang når jeg egentlig passer i S/M.

Jeg ser jo at jeg er mindre, men føler likevel ikke at nesten 40 kg er borte.. Håper jeg en dag kan føle meg slik mannen mener jeg faktisk ser ut!

 

Anonymous poster hash: c48ee...111

[Anonym bruker]

Det problemet har jeg aldri opplevd. Har selv gått ned fra nesten 100 kg og er nå 62. Men føler meg små-chubby og kler meg absolutt ikke i for små klær. Tar automatisk med meg str L når jeg skal prøve klær og blir overrasket hver gang når jeg egentlig passer i S/M.

Jeg ser jo at jeg er mindre, men føler likevel ikke at nesten 40 kg er borte.. Håper jeg en dag kan føle meg slik mannen mener jeg faktisk ser ut!

 

Anonymous poster hash: c48ee...111

 

Så bra du har greid å gå ned så mye!

 

Jeg gikk ned 25 kg for en god del år siden. Det tok meg faktisk flere år før jeg fikk den gode følelsen, at jeg følte og så det som speilet faktisk viste meg. Følte meg selvfølgelig bedre enn før, men det var akkurat som om jeg hadde på meg briller som forvrengte synet mitt på meg selv, selv om jeg fikk stabilisert vekten og kunne spise normalt. Jeg begynte å stille meg opp foran speilet, både med og uten klær, og aktivt se etter det som jeg visste andre så. Det hjalp faktisk en del. Jeg lot være å fokusere på det "brillene mine" ville ha meg til å se, men bare kikket etter fordelene mine i steden for.

 

Så for noen kan det ta litt tid før man får et realistisk syn på kroppen, men det kommer etter hvert

 

Anonymous poster hash: 40510...2d1