Dere som har blitt bedratt, hvorfor så sint på dama?

[Anonym bruker]

Helt seriøst, hjelp meg å forstå.

 

Min samboer var utro mot meg. Jeg fant det ut ved at jeg fikk diagnosen klamydia når jeg ble gravid. Jeg hadde mistenkt utroskap før dette, men det ble bekreftet da. Vet ingen av oss hadde dette når vi ble sammen.

 

Men over til saken. Jeg opplevde ikke å bli sint på dama. Jeg ble met nysgjerrig på henne. Hvorofr var hun så mye bedre enn meg? Var hun smartere, penere, morsommere? Hva gjorde at mannen min likte henne bedre enn meg? Jeg var ikke akkurat glad i henne, det skal jeg innrømme. Men ikke sint på henne heller. Jeg var sint på mannen min. Det var jo han som sviktet meg. Utnyttet meg og løy til meg. Og i tillegg satte meg i den situasjonen at jeg kunne bli barnløs (hadde klamydia i to år uten å vite det). Han hadde jo forpliktelser ovenfor meg. Det hadde ikke hun. Og jeg aner ikke hvem som la seg etter hvem. Egentlig uinteressant også så lenge hun ikke voldtok han.

 

Så hjelp meg.. Burde jeg reagert annerledes?

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

[Anonym bruker]

Helt seriøst, hjelp meg å forstå.

 

Min samboer var utro mot meg. Jeg fant det ut ved at jeg fikk diagnosen klamydia når jeg ble gravid. Jeg hadde mistenkt utroskap før dette, men det ble bekreftet da. Vet ingen av oss hadde dette når vi ble sammen.

 

Men over til saken. Jeg opplevde ikke å bli sint på dama. Jeg ble met nysgjerrig på henne. Hvorofr var hun så mye bedre enn meg? Var hun smartere, penere, morsommere? Hva gjorde at mannen min likte henne bedre enn meg? Jeg var ikke akkurat glad i henne, det skal jeg innrømme. Men ikke sint på henne heller. Jeg var sint på mannen min. Det var jo han som sviktet meg. Utnyttet meg og løy til meg. Og i tillegg satte meg i den situasjonen at jeg kunne bli barnløs (hadde klamydia i to år uten å vite det). Han hadde jo forpliktelser ovenfor meg. Det hadde ikke hun. Og jeg aner ikke hvem som la seg etter hvem. Egentlig uinteressant også så lenge hun ikke voldtok han.

 

Så hjelp meg.. Burde jeg reagert annerledes?

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

 

Jeg svarte deg i den andre tråden. Jeg er ikke enig i at man ikke har noen forpliktelse overfor andre mennesker, når man vet at ens handlinger vil såre dem, kanskje til og med ødelegge livene deres. 

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

[sug lut]

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

[Anonym bruker]

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

 

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

[Anonym bruker]

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

 

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

[Anonym bruker]

 

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

 

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

 

 

Jeg er ikke ydmyk og edel, jeg bruker timer hver dag til å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre med henne. Jeg begynner å tro at jeg er syk på en eller annen måte. Men jeg klarer ikke å sette tankene mine ut i livet, det er imot alt jeg tror på. 

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

[Heihånåerdetjuligjen]

Helt seriøst, hjelp meg å forstå.

 

Min samboer var utro mot meg. Jeg fant det ut ved at jeg fikk diagnosen klamydia når jeg ble gravid. Jeg hadde mistenkt utroskap før dette, men det ble bekreftet da. Vet ingen av oss hadde dette når vi ble sammen.

 

Men over til saken. Jeg opplevde ikke å bli sint på dama. Jeg ble met nysgjerrig på henne. Hvorofr var hun så mye bedre enn meg? Var hun smartere, penere, morsommere? Hva gjorde at mannen min likte henne bedre enn meg? Jeg var ikke akkurat glad i henne, det skal jeg innrømme. Men ikke sint på henne heller. Jeg var sint på mannen min. Det var jo han som sviktet meg. Utnyttet meg og løy til meg. Og i tillegg satte meg i den situasjonen at jeg kunne bli barnløs (hadde klamydia i to år uten å vite det). Han hadde jo forpliktelser ovenfor meg. Det hadde ikke hun. Og jeg aner ikke hvem som la seg etter hvem. Egentlig uinteressant også så lenge hun ikke voldtok han.

 

Så hjelp meg.. Burde jeg reagert annerledes?

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

Du har jo en fin instilling, det skal du ha. Og det er jo riktig at det mannen din sitt ansvar som er i et forhold. Det er han man skal bli sint på ja.

 

Men i de tilfellene den andre dama er fullt klar over at hun sjekker opp en gift mann, så synes jeg ikke lenger noe om henne heller altså. Da vet jo hun at mannen er opptatt og at hun kan være med på å splitte en familie. Det kan være mannen normalt sett ikke ville ha vært utro, men at ekteskapet akkurat der og da er i en veldig dårlig fase og at han er et lett "bytte". Det finnes ingenting i mine øyne som unnskylder en person som VET at mannen/dama er opptatte.

 

Men det er selvsagt den som er i et forhold sitt ansvar til slutt.

[Anonym bruker]

vel....det kommer litt an på situasjonen. Jeg har opplevd å finne ut at en flørt jeg hadde en sommer hadde samboer, det var IKKE gøy, for jeg hadde aldri innledet noe med en mann som er opptatt!

 

Jeg synes det også er rart hvor mange det er som blir sinte på den andre kvinnen. Samtidig tenker jeg det er flere faktorer som spiller inn. Det er lågt å innlede et forhold til en mann man VET er opptatt, og særlig om det er barn involvert. Samtidig er det selvfølgelig mannen sitt ansvar å si nei.

 

Alle forhold går i bølgedaler. Å utnytte en slik situasjon hvor man vet at et par sliter og legge seg etter en mann som da har kone og barn hjemme synes jeg faktisk gir grunn til å være ganske forbanna på den andre kvinnen!

Anonymous poster hash: ab41e...9f2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

Jeg er ikke ydmyk og edel, jeg bruker timer hver dag til å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre med henne. Jeg begynner å tro at jeg er syk på en eller annen måte. Men jeg klarer ikke å sette tankene mine ut i livet, det er imot alt jeg tror på.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

Hvorfor ikke snu sinnet ditt til mannen din? Som virkelig fortjener det! Han visste hvem han bedro. Og hvilken familie hann ødela. For alt du vet har han sagt til henne at du var ett troll som var utro, slem osv. Kanskje til og med at dere ikke hadde det bra sammen.

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

Jeg er ikke ydmyk og edel, jeg bruker timer hver dag til å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre med henne. Jeg begynner å tro at jeg er syk på en eller annen måte. Men jeg klarer ikke å sette tankene mine ut i livet, det er imot alt jeg tror på.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

Hvorfor ikke snu sinnet ditt til mannen din? Som virkelig fortjener det! Han visste hvem han bedro. Og hvilken familie hann ødela. For alt du vet har han sagt til henne at du var ett troll som var utro, slem osv. Kanskje til og med at dere ikke hadde det bra sammen.

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

 

 

Jeg vet veldig mye om hva som skjedde. Jeg er skilt.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

[Anonym bruker]

Hun som min samboer var sammen med visste han (og to andre jeg vet om) var opptatt. Tror det var en av de tingene hun likte ved dem faktisk, men tenkte alikevell som jeg gjorde. Det var min mann som var dum og svak som ikke sto imot liksom. Om noe så synes jeg i ettertid synd på henne. Hvor usikker er man ikke på seg selv om man finner glede i å få oppmerksomhet fra opptatte menn..?

 

HI

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

[Anonym bruker]

Selvfølgelig så er det mannen din som har vært en umoralsk og egoistisk dritt, men så lenge denne kvinnen også visste at han var opptatt, så er hun langt fra uskyldsfri. Det å ha sex med en gift mann er skikkelig lavmål, vitner om en kvinne med elendig selvtillit og lav sosial intelligens. Klarer hun virkelig ikke å finne seg en mann som er fri og frank? Slike folk kalles homewreckers av en grunn, de fører med seg vanvittig mye unødvendig smerte.

Anonymous poster hash: 1f06b...2c8

[Anonym bruker]

Hun som min samboer var sammen med visste han (og to andre jeg vet om) var opptatt. Tror det var en av de tingene hun likte ved dem faktisk, men tenkte alikevell som jeg gjorde. Det var min mann som var dum og svak som ikke sto imot liksom. Om noe så synes jeg i ettertid synd på henne. Hvor usikker er man ikke på seg selv om man finner glede i å få oppmerksomhet fra opptatte menn..?

 

HI

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

 

Du er nok rett og slett et bedre mennekse enn jeg. Og det sier jeg helt uten sarkasme. Skulle ønske jeg kunne håndtere det som deg.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

[sug lut]

 

Selvfølgelig så er det mannen din som har vært en umoralsk og egoistisk dritt, men så lenge denne kvinnen også visste at han var opptatt, så er hun langt fra uskyldsfri. Det å ha sex med en gift mann er skikkelig lavmål, vitner om en kvinne med elendig selvtillit og lav sosial intelligens. Klarer hun virkelig ikke å finne seg en mann som er fri og frank? Slike folk kalles homewreckers av en grunn, de fører med seg vanvittig mye unødvendig smerte.

 

Anonymous poster hash: 1f06b...2c8

 

Sånn bortsett fra alt annet tåpelig her, kan du forklare sammenhengen mellom et forhold til en som er gift og "elendig selvtillit"? Det er nemlig ingen direkte åpenbar logikk her.

[Anonym bruker]

 

 

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

 

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

 

 

Jeg er ikke ydmyk og edel, jeg bruker timer hver dag til å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre med henne. Jeg begynner å tro at jeg er syk på en eller annen måte. Men jeg klarer ikke å sette tankene mine ut i livet, det er imot alt jeg tror på. 

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Du bør virkelig oppsøke hjelp, for det hatet og den bitterheten kommer til å spise deg opp og du kommer til å leve et ulykkelig liv om du ikke klarer legge det bak deg.

 

Min farmor var som deg, farfar var utro og forlot henne med tre barn, så jeg skjønner godt at hun trengte rase og være sinna en stund. Men hun dyrket hatet og bitterheten, lot det aldri slippe taket. Hun døde som en meget ensom, bitter og sur dame da hun var i 60-årene. Unner ingen samme skjebne, så få hjelp sier jeg bare, du må legge det bak deg og gå videre i livet. Selv om du har møtt på en mann som var utro og behandlet deg som dritt har livet uendelig mye mer å by på bare du får lagt det bak deg.

 

Joda, dama lå med mannen din, men ærlig talt. At du skal bruke hver våkne time av døgnet på å hate henne, det er å gå for langt. Det er deg selv og dine nærmeste hatet går ut over, ikke henne, og dere fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: 663af...c74

[Anonym bruker]

Fordi hun som kvinne burde ha medfølesle for kvinnen til mannen og holde fingrene av fatet. Hadde selvfølgelig også vært like sint på mannen

Anonymous poster hash: f598b...c53

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

 

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

 

 

Jeg er ikke ydmyk og edel, jeg bruker timer hver dag til å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre med henne. Jeg begynner å tro at jeg er syk på en eller annen måte. Men jeg klarer ikke å sette tankene mine ut i livet, det er imot alt jeg tror på. 

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Du bør virkelig oppsøke hjelp, for det hatet og den bitterheten kommer til å spise deg opp og du kommer til å leve et ulykkelig liv om du ikke klarer legge det bak deg.

 

Min farmor var som deg, farfar var utro og forlot henne med tre barn, så jeg skjønner godt at hun trengte rase og være sinna en stund. Men hun dyrket hatet og bitterheten, lot det aldri slippe taket. Hun døde som en meget ensom, bitter og sur dame da hun var i 60-årene. Unner ingen samme skjebne, så få hjelp sier jeg bare, du må legge det bak deg og gå videre i livet. Selv om du har møtt på en mann som var utro og behandlet deg som dritt har livet uendelig mye mer å by på bare du får lagt det bak deg.

 

Joda, dama lå med mannen din, men ærlig talt. At du skal bruke hver våkne time av døgnet på å hate henne, det er å gå for langt. Det er deg selv og dine nærmeste hatet går ut over, ikke henne, og dere fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: 663af...c74

 

 

Jeg får hjelp, men det har foreløpig ikke hjulpet. Men du har helt rett, hat og bitterhet ødelegger en. Hadde jeg kunnet, skulle jeg aldri mer ha ofret dama en tanke. Jeg bare klarer det ikke. 

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

Jeg er ikke ydmyk og edel, jeg bruker timer hver dag til å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre med henne. Jeg begynner å tro at jeg er syk på en eller annen måte. Men jeg klarer ikke å sette tankene mine ut i livet, det er imot alt jeg tror på.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

Du bør virkelig oppsøke hjelp, for det hatet og den bitterheten kommer til å spise deg opp og du kommer til å leve et ulykkelig liv om du ikke klarer legge det bak deg.

 

Min farmor var som deg, farfar var utro og forlot henne med tre barn, så jeg skjønner godt at hun trengte rase og være sinna en stund. Men hun dyrket hatet og bitterheten, lot det aldri slippe taket. Hun døde som en meget ensom, bitter og sur dame da hun var i 60-årene. Unner ingen samme skjebne, så få hjelp sier jeg bare, du må legge det bak deg og gå videre i livet. Selv om du har møtt på en mann som var utro og behandlet deg som dritt har livet uendelig mye mer å by på bare du får lagt det bak deg.

 

Joda, dama lå med mannen din, men ærlig talt. At du skal bruke hver våkne time av døgnet på å hate henne, det er å gå for langt. Det er deg selv og dine nærmeste hatet går ut over, ikke henne, og dere fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: 663af...c74

Jeg får hjelp, men det har foreløpig ikke hjulpet. Men du har helt rett, hat og bitterhet ødelegger en. Hadde jeg kunnet, skulle jeg aldri mer ha ofret dama en tanke. Jeg bare klarer det ikke.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

Jeg tenker hun gjorde deg en tjeneste. Du fortjente bedre enn en som kunne gjøre det mot deg. Uansett hvem han gjorde det med.

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du har jo et sunt forhold til dette, ingen grunn til å endre på den innstillingen.

 

Må si meg enig i dette. Skulle ønske jeg kunne forholde meg som deg, HI, men jeg spises opp av hat og lyst til å ødelegge henne. Men, jeg gjør det ikke. Jeg synes jeg har en forpliktelse til ikke å påføre mine medmennsker smerte når det kan unngås.

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Det var da en ydmyk og edel tankegang. Så leit at ikke den andre dama hadde samme innstilling.......

 

Anonymous poster hash: 9e3c0...5f4

 

 

Jeg er ikke ydmyk og edel, jeg bruker timer hver dag til å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre med henne. Jeg begynner å tro at jeg er syk på en eller annen måte. Men jeg klarer ikke å sette tankene mine ut i livet, det er imot alt jeg tror på. 

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Du bør virkelig oppsøke hjelp, for det hatet og den bitterheten kommer til å spise deg opp og du kommer til å leve et ulykkelig liv om du ikke klarer legge det bak deg.

 

Min farmor var som deg, farfar var utro og forlot henne med tre barn, så jeg skjønner godt at hun trengte rase og være sinna en stund. Men hun dyrket hatet og bitterheten, lot det aldri slippe taket. Hun døde som en meget ensom, bitter og sur dame da hun var i 60-årene. Unner ingen samme skjebne, så få hjelp sier jeg bare, du må legge det bak deg og gå videre i livet. Selv om du har møtt på en mann som var utro og behandlet deg som dritt har livet uendelig mye mer å by på bare du får lagt det bak deg.

 

Joda, dama lå med mannen din, men ærlig talt. At du skal bruke hver våkne time av døgnet på å hate henne, det er å gå for langt. Det er deg selv og dine nærmeste hatet går ut over, ikke henne, og dere fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: 663af...c74

 

 

Jeg får hjelp, men det har foreløpig ikke hjulpet. Men du har helt rett, hat og bitterhet ødelegger en. Hadde jeg kunnet, skulle jeg aldri mer ha ofret dama en tanke. Jeg bare klarer det ikke. 

 

Anonymous poster hash: 219a7...690

 

Hvorfor gir du dama så mye makt? Mener du virkelig at livet ditt hadde vært perfekt om det ikke var for henne?

Mest sannsynlig hadde du blitt skilt uansett, du var gift med en mann som ikke hadde nok med det han hadde på hjemmebane, han forsynte seg ute også. Det er en grunn til at han valgte å gjøre det, og det sier også noe om han og om deres forhold... Hvilken dame han gjorde det med er uvesentlig, det vesentlige er at han tok det valget.

Det var mannen som tok steget som satte spikeren i kisten for forholdet deres, men hvorfor skal du hate han og dama han var utro med for det, hva får du igjen for det?

 

Ekteskapet du hadde med den mannen var ikke drømmeekteskapet, da hadde han ikke gjort det. Du må legge det hele bak deg og glemme den dama. Livet ditt er ikke over, ikke i det hele tatt. Du har mange flotte ting foran deg, som du skal dele med barna dine, familien din, vennene dine og kanskje etterhvert en ny partner, om du ikke ødelegger hele fremtiden din ved å hate...

 

Jeg har selv opplevd utroskap, men skjønner ikke hatet ditt. Om mannen ikke elsket meg høyere enn det så vil jeg da ikke være sammen med han heller. Da var det jammen godt det kom for en dag, når han var for feig til fortelle meg det på en voksen måte. Finn igjen selvrespekten din!

 

 

 

Anonymous poster hash: 663af...c74

[Mia_73]

Menn flest lyver hva gjelder familiesituasjon når de er ute på byen. Da er ekteskapet gjerne i over, det bare fordi *finn-på-noe* at han ikke har flyttet ennå.

 

Jeg setter ansvaret fullt og utelukkende hos den som er i forhold og er utro. En fremmed kvinne har ikke forpliktelse overhodet, og det er i mine øyne latterlig å kreve lojalitet av henne fordi hun er kvinne.

[Anonym bruker]

Menn flest lyver hva gjelder familiesituasjon når de er ute på byen. Da er ekteskapet gjerne i over, det bare fordi *finn-på-noe* at han ikke har flyttet ennå.

 

Jeg setter ansvaret fullt og utelukkende hos den som er i forhold og er utro. En fremmed kvinne har ikke forpliktelse overhodet, og det er i mine øyne latterlig å kreve lojalitet av henne fordi hun er kvinne.

Godt å høre det er flere av oss.

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

[Anonym bruker]

Sikkert fordi en av åpenbare grunner er sammen med sin mann/kjæreste osv av den grunnen at de elsker vedkommende. Og en ønsker å være den som ens kjære setter høyt og en ønsker at ens kjære elsker en like mye tilbake.

Ved et utroskap så har ens kjære da bevisst risikert sitt forhold til deg fordi han da så den andre kvinnen som så attraktiv/spesiell at hun var verdt risken.

En blir da frustrert, selvfølgelig sint på mannen, men mange av følelsene blir projektert på kvinnen som har noe som en selv ikke har... hun er den som det var verdt å risikere forholdet for. Hun har noe du vil ha men som ikke har..mannens affeksjon eller hva en kan kalle det..det lille ekstra som gjør at mannen går utenfor grensene for hennes skyld.

Anonymous poster hash: d9dc7...1d9

[Anonym bruker]

 

Sikkert fordi en av åpenbare grunner er sammen med sin mann/kjæreste osv av den grunnen at de elsker vedkommende. Og en ønsker å være den som ens kjære setter høyt og en ønsker at ens kjære elsker en like mye tilbake.

Ved et utroskap så har ens kjære da bevisst risikert sitt forhold til deg fordi han da så den andre kvinnen som så attraktiv/spesiell at hun var verdt risken.

En blir da frustrert, selvfølgelig sint på mannen, men mange av følelsene blir projektert på kvinnen som har noe som en selv ikke har... hun er den som det var verdt å risikere forholdet for. Hun har noe du vil ha men som ikke har..mannens affeksjon eller hva en kan kalle det..det lille ekstra som gjør at mannen går utenfor grensene for hennes skyld.

 

Anonymous poster hash: d9dc7...1d9

Så man er sint på dem pga sjalusi?

 

Anonymous poster hash: b5a67...991

[Anonym bruker]

Dama som min mann lå med og ble forelsket i bearbeidet ham i tre år, sjekket ham opp i vår aller verste periode i forholdet, noe hun visste om, da jeg var høygravid. Hun flørtet åpenlyst med ham, satte ut masse rykter om meg, vendt hele vennekretsen vår mot meg. Og har enda ikke gitt seg å forføre mannen selv om han driter i hele kjerringa og vi har gått videre. Mannen la seg flat og viser hver dag hvor mye han angrer, mens dama håner meg enda og forteller alle at hun kommer til å stjele ham fra meg uansett hva. Så ja, jeg er sint på henne.

 

Anonymous poster hash: 8053a...b89

[Sint naken biltyv]

Dama som min mann lå med og ble forelsket i bearbeidet ham i tre år, sjekket ham opp i vår aller verste periode i forholdet, noe hun visste om, da jeg var høygravid. Hun flørtet åpenlyst med ham, satte ut masse rykter om meg, vendt hele vennekretsen vår mot meg. Og har enda ikke gitt seg å forføre mannen selv om han driter i hele kjerringa og vi har gått videre. Mannen la seg flat og viser hver dag hvor mye han angrer, mens dama håner meg enda og forteller alle at hun kommer til å stjele ham fra meg uansett hva. Så ja, jeg er sint på henne.

 

Anonymous poster hash: 8053a...b89

Du har iallfall ikke gått videre. Du skriver her inne om dette støtt og stadig. Må være trist å leve livet sitt i bitterhet, sjalsusi og sinne.