kjempe fortvilet

[Anonym bruker]

Vi har nå prøvd og få et  barn til  i 6 år, vi har alltid ønsket oss 3 barn, vi har en Nydelig sønn på 9 år,men skulle ønske at fikk søsken,men vil nesten gi oss nå, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget,men er bare så lei meg.

Anonymous poster hash: b03f7...837

[Anonym bruker]

Har dere vært til utredning? Hva med adopsjon, fosterhjem hvis alt annet er forsøkt?

 

Anonymous poster hash: cc3a1...1ca

[Elskerhøsten2014]

Hva med og bli fosterforeldre? er jo så mange barn i Norge som trenger hjelp,skjønner at du blir lei deg og at det er frustrende og ikke få et til, ønsker dere alt godt vidre

[Anonym bruker]

Fosterbarn kan vel ikke helt sammenlignes med biologisk? Dårlig erstatning

 

Anonymous poster hash: 944af...65f

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. vi har prøvd det meste nå, ja kanskje fosterbarn hadde vert løsningen for oss.

Anonymous poster hash: b03f7...837

[Anonym bruker]

Skjønner dere er fortvilet og kanskje vanskelig å tenke i retning adoposjon/fosterbarn.

 

Har fått en selv og vet ikke enda om vi vil få flere. Men har hele tiden(også før jeg fikk min egen) vætt positiv mot adopsjon og fosterbarn. Jeg tenker at det er så mange barn der ute som ikke har en mamma og pappa. Og har jeg hatt mulighet skulle jeg ha hjulpet så mange som mulig:-)

 

Anonymous poster hash: 2695e...2ae

[Anonym bruker]

Kanskje dere skal fokusere på noe annet i livet. Dere har tross alt ett barn, sikkert ikke så gøy for ham hvis dere går rundt og er triste eller stresset.

 

Få dere kjæledyr og gå turer.

 

Anonymous poster hash: 844b1...84a

[fisken2015]

Egg/sæddonasjon er også et alternativ hvis "problemet" ligger der. Går også mye raskere enn adopsjon som vanligvis tar flere år.

[Anonym bruker]

Jeg kan skjønne at det er vondt og vet i grunnen ikke helt hvordan jeg ville håndtert det selv. Man tar jo nesten for gitt at man kan få de barna man vil. Jeg vet ikke selv hvordan fremtiden vil bli i så måte.

 

Men angående fosterbarn så kjenner jeg en jente som har gått fra en helt grusom hverdag til å være en del av en fantastisk familie pga fosterforeldre. Det må være en utrolig givende ting å gjøre for noen om man har kapasitet og lyst til det. Måtte bare nevne det, så noen skrev at det var en dårlig erstatning, men det er to ulike situasjoner, ikke en rangering av hva et barn kan gi deg.

 

Anonymous poster hash: bc7f2...4ff

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen,selvsagt er vi kjempe fornøyd med han vi har,men ønsker oss inderlig en til, var ikke noe galt med mannen,men jeg har kun en eggestokk. Vi vil nok prøve et par år selv,og så får vi se om vi ber om hjelp. jeg er 27 og mannen 30,så haster ikke helt enda

Anonymous poster hash: b03f7...837

[Anonym bruker]

Du er jo bare 27!! Kjære deg da... Jeg fikk nr 3 da jeg var 41. Stå på!!

Anonymous poster hash: 5fb19...ef2

[Anonym bruker]

At det er vanskelig forstår jeg godt.

 

Samtidig tenker jeg at det er mange grep dere kan gjøre dersom situasjonen føles fortvilende. En utredning er ett alternativ, et annet å begynne å ta de dype samtalene om hva dere tenker om å leve med ett barn, andre alternativer for flere barn osv.

Anonymous poster hash: 35a41...5c7