Bekymrer meg for utestengning

[Anonym bruker]

Ble som barn utestengt fra jentegjengen i klassen. Var en typisk skoleflink jente som ikke gled inn i dukkelek og småslarv. På videregående fikk jeg mange venner, og har i dag gode og nære relasjoner. Trodde at historiene fra barndommen var lagt bak meg, men så fikk jeg egne barn. Har en sønn som nå går i 3. Klasse. Ser at han er både følsom, forsiktig og intelligent. Ingen typisk gutt i lek, litt lite kreativ er han også. Han er nok ikke den mest sosialt mestrende heller. Går konstant rundt og bekymrer meg for at han skal oppleve det samme som meg. Er det flere som meg der ute? Flere som bekymrer seg gale for barna sine og som har lyst til å dele, komme med noen gode historier? Hilsen følsom og angstfylt mor.

 

Anonymous poster hash: 975fe...a17

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 975fe...a17

[Anonym bruker]

Du må engasjere deg, bli bedre kjent med foreldrene i klassen og i gata, vær kreativ selv, finn på noe og inviter noen fra klassen, lag foreldregrupper med aktiviteter for barn og foreldre osv.

"Voksne skaper vennskap". Det er sant.

Anonymous poster hash: 5117b...c33

[Anonym bruker]

Tror de aller fleste mammaer og pappaer bekymrer seg for dette. Alle kjenner på egne erfaringer eller husker noen som var i denne situasjonen.

Man vil som mamma eller pappa alltid være redd gir at våre små ikke skal ha det godt.

 

Anonymous poster hash: 51079...636