Bør jeg bekymre meg? Ang autisme baby..

[Anonym bruker]

Jeg får så dårlig kontakt med han føler jeg. Han er 6 mnd. Vi har hele tiden hatt mye problemer med søvn, mage, amming, han kan aldri ligge for seg selv men liker heller ikke å ligge inntil meg osv. Han liker heldigvis å bli bært. Når jeg roper på han og smiler, kikker han liksom bare dumt på meg hvis han i det hele tatt ser bort. Han har smilt og ledd mye til tider men det skal mye til, vi må være så "voldsomme" Han er imidlertidig veldig tidlig motorisk, han har lenge snudd seg fra rygg til mage, grepet leker osv.

Så jeg vet ikke, er det jeg som er hysterisk uten grunn til bekymring? Synes det er fælt at jeg må tenke sånt om gutten min :-(

 

Anonymous poster hash: 59e00...299

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ha is i magen. Barnet ditt er bare 6 mnd. 

Anonymous poster hash: 7019a...1b6

[Anonym bruker]

Han er 6 mnd. Skru ned forventningen noen hakk

Anonymous poster hash: a5577...278

[Anonym bruker]

Trenger ikke være autisme Nei, la tiden gå, han er jo bare en baby. Kanskje han hører dårlig, kanskje han er helt normal. Nyt han

Anonymous poster hash: dcd27...4cd

[Anonym bruker]

Hva sier helsesøster da? Er blikkontakten bra? Enig med de andre, vent og se:) barn er jo så forskjellige mht utvikling!

 

Anonymous poster hash: 67998...c18

[Anonym bruker]

Så lenge han gjør det han skal motorisk så hadde jeg ikke bekymret meg. Syntes ikke han hørtes tidlig ut heller normal motorisk. Men ta kontakt med hs hvis du er bekymret.

Anonymous poster hash: 5abdc...1ca

[Anonym bruker]

Fikk dårlig kontakt med min baby også, kjenner meg igjen i det du skriver! Og det er vondt når folk "snakker det bort", man kjenner på magefølelsen at noe ikke er helt som det skal! Jeg var sikker på at gutten min var autist. Han er ikke det. Men det er godt mulig han har ADHD og ODD. Han er et krevende barn, og trenger tett oppfølging. Men han er fantastisk smart, og god og kommer til å klare seg fint i livet. Det største med å få barn er jo det å oppleve hvor forskjellige de kan være, og å veilede dem og gi dem det beste utgangspunktet de kan få! Ta en dag av gangen, og pøs på med kjærlighet, så kommer det til å gå helt fint!

 

Anonymous poster hash: 492e4...98d

[Anonym bruker]

Hvordan går det med sønnen din nå? Fikk du bedre kontakt med han etterhvert?

 

Anonymous poster hash: 9b3b2...60d

[Anonym bruker]

 

Fikk dårlig kontakt med min baby også, kjenner meg igjen i det du skriver! Og det er vondt når folk "snakker det bort", man kjenner på magefølelsen at noe ikke er helt som det skal! Jeg var sikker på at gutten min var autist. Han er ikke det. Men det er godt mulig han har ADHD og ODD. Han er et krevende barn, og trenger tett oppfølging. Men han er fantastisk smart, og god og kommer til å klare seg fint i livet. Det største med å få barn er jo det å oppleve hvor forskjellige de kan være, og å veilede dem og gi dem det beste utgangspunktet de kan få! Ta en dag av gangen, og pøs på med kjærlighet, så kommer det til å gå helt fint!

 

Anonymous poster hash: 492e4...98d [/quote

 

Hvor gammel var din baby da du ble bekymret? Var det bare dårlig blikkkontakt som gjorde deg bekymret,eller var det flere ting?

 

 

Anonymous poster hash: 9b3b2...60d

[Anonym bruker]

Jeg får så dårlig kontakt med han føler jeg. Han er 6 mnd. Vi har hele tiden hatt mye problemer med søvn, mage, amming, han kan aldri ligge for seg selv men liker heller ikke å ligge inntil meg osv. Han liker heldigvis å bli bært. Når jeg roper på han og smiler, kikker han liksom bare dumt på meg hvis han i det hele tatt ser bort. Han har smilt og ledd mye til tider men det skal mye til, vi må være så "voldsomme" Han er imidlertidig veldig tidlig motorisk, han har lenge snudd seg fra rygg til mage, grepet leker osv.

Så jeg vet ikke, er det jeg som er hysterisk uten grunn til bekymring? Synes det er fælt at jeg må tenke sånt om gutten min :-(

 

Anonymous poster hash: 59e00...299

Ha is i magen. Jeg har et barn med asperger (funksjonell autisme). Dette ga ikke store utslag før barnet var 5 (bare småting her og der). Så lenge du er litt obs på det og snakker med helsesøster burde det gå greit. Ha det i mente når barnet blir 2-4 og utviklingen slår fatt i forhold til barnehagen og andre barn. Barnet ditt kan jo f.eks ha vondt i magen eller annet ubehag som løses ved bæring, men blir ubehagelig når barnet er tett inntil deg på annet vis. Kanskje noe kommer i klem eller det gjør vondt et sted? Blikkontakten er ikke nødvendigvis utslagsgivende for om det er autisme, og autismespekteret er STORT!

Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: 3bb76...3d1

[Anonym bruker]

 

 

Fikk dårlig kontakt med min baby også, kjenner meg igjen i det du skriver! Og det er vondt når folk "snakker det bort", man kjenner på magefølelsen at noe ikke er helt som det skal! Jeg var sikker på at gutten min var autist. Han er ikke det. Men det er godt mulig han har ADHD og ODD. Han er et krevende barn, og trenger tett oppfølging. Men han er fantastisk smart, og god og kommer til å klare seg fint i livet. Det største med å få barn er jo det å oppleve hvor forskjellige de kan være, og å veilede dem og gi dem det beste utgangspunktet de kan få! Ta en dag av gangen, og pøs på med kjærlighet, så kommer det til å gå helt fint!

 

Anonymous poster hash: 492e4...98d [/quote

 

Hvor gammel var din baby da du ble bekymret? Var det bare dårlig blikkkontakt som gjorde deg bekymret,eller var det flere ting?

 

 

Anonymous poster hash: 9b3b2...60d

 

Hvor gammel va babyen din da du ble bekymret?

 

 

Anonymous poster hash: 9b3b2...60d

[Anonym bruker]

Fikk dårlig kontakt med min baby også, kjenner meg igjen i det du skriver! Og det er vondt når folk "snakker det bort", man kjenner på magefølelsen at noe ikke er helt som det skal! Jeg var sikker på at gutten min var autist. Han er ikke det. Men det er godt mulig han har ADHD og ODD. Han er et krevende barn, og trenger tett oppfølging. Men han er fantastisk smart, og god og kommer til å klare seg fint i livet. Det største med å få barn er jo det å oppleve hvor forskjellige de kan være, og å veilede dem og gi dem det beste utgangspunktet de kan få! Ta en dag av gangen, og pøs på med kjærlighet, så kommer det til å gå helt fint!

 

Anonymous poster hash: 492e4...98d

Hvor gammel var din baby da du ble bekymret?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9b3b2...60d

[Anonym bruker]

Jeg får så dårlig kontakt med han føler jeg. Han er 6 mnd. Vi har hele tiden hatt mye problemer med søvn, mage, amming, han kan aldri ligge for seg selv men liker heller ikke å ligge inntil meg osv. Han liker heldigvis å bli bært. Når jeg roper på han og smiler, kikker han liksom bare dumt på meg hvis han i det hele tatt ser bort. Han har smilt og ledd mye til tider men det skal mye til, vi må være så "voldsomme" Han er imidlertidig veldig tidlig motorisk, han har lenge snudd seg fra rygg til mage, grepet leker osv.

Så jeg vet ikke, er det jeg som er hysterisk uten grunn til bekymring? Synes det er fælt at jeg må tenke sånt om gutten min :-(

 

Anonymous poster hash: 59e00...299

Hei Hi! Hvordan går det med gutten din?

 

 

Anonymous poster hash: 9b3b2...60d