Herregud - jeg klarer ikke å glemme ham!!!

[Anonym bruker]

Har møtt igjen en gammel venn, og følelser oppsto. Ingenting har skjedd fysisk, men mye sms kontakt over en periode. Det var helt klart en flørtete undertone i meldingene, men aldri noe direkte "sjekking". Jeg har blitt helt avhengig av disse meldingene..

 

Vi har begge familie, og det har helt klart vært feil å ha så mye kontakt ( vi snakker et par sms i uka fra hver kant, ikke mye per dag)

 

Nå har han sluttet å sende sms, og jeg tar selvsagt ikke kontakt. Vet jo at vi må være forsiktige så vi ikke ender med å gjøre noe dumt - ingen av oss ønsker å gi opp familien..

 

Men jeg tenker på ham hele tiden, ønsker å få et tegn på kontakt, og lurer jo på hvorfor han plutselig brøt kontakten tvert. Han har vært inne på Facebook og likt noen bilder, så jeg tror i alle fall ikke at han er sur eller noe.

 

Når skal dette gå over??? Jeg vet jo at det eneste riktige er å bryte kontakten!!

 

Anonymous poster hash: 94ab6...bc5

[Anonym bruker]

Når jeg sier et par sms, mener jeg sms-sekvenser. Men innledning til kontakt et par ganger i uka.

 

Høres ut som om jeg er 14

 

HI

 

Anonymous poster hash: 94ab6...bc5

[Anonym bruker]

Ja, du sier det selv - du høres ut som du er 14.

Ikke lek med ilden om du er redd for å brenne deg. Valg man tar her i livet får konsekvenser....

 

Anonymous poster hash: 83123...eaa

[Anonym bruker]

Bryt kontakten og oppfør deg som ett voksent menneske

 

Anonymous poster hash: 8aed2...4dd

[Anonym bruker]

Jeg er fullt klar over at jeg leker med ilden. Det er derfor jeg ikke har tatt kontakt på en måned, og heller ikke kommer til å gjøre det.

 

Men jeg kan ikke unngå å møte ham, vi er i samme vennekrets, heldigvis bosatt langt jnna hverandre og det er ikke mange møter i året. men vi har noen sånne faste arrangementer gjennom året. Og når vi møtes så er det veldig vanskelig å overse kjemien.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 94ab6...bc5

[Anonym bruker]

Hvis du er et oppegående og reflektert menneske så vet du forskjell på rett og galt.

Fordi om du treffer han i sosiale lag så trenger du ikke flørte eller sette deg i intime situasjoner med ham.

 

Bruk hode - skal du ødelegge to familier fordi du er kåt ?

 

Anonymous poster hash: 83123...eaa

[<3 2G <3]

Skjønner deg godt. Er egentlig litt lettere om han var litt dust så du kunne bli sur i stede.

En må nesten velge hva en vil, for så p håpe at der går over. Jeg har perioder der jeg kan bli betatt av andre, betyr ikke at jeg vil bryte familielivet jeg har. Men noen mennesker er bare fantastiske. De gjør noe med hvordan du føler og ter deg.

Her funker det best å bli litt sinna på den andre og ta tiden til hjelp. Det blir bedre

[Anonym bruker]

Det hjelper jo på en måte å få litt "kjeft"

 

Jeg har hatt en tendens til å unnskylde kontakten med at vi jo er gamle venner. Men jeg hadde ikke likt å finne så "hyggelige" meldinger fra noen på min manns telefon

 

Det har ikke vært noen seksuelle antydninger i det hele tatt i meldingene, men det kommer godt frem at vi betyr mye for hverandre.

 

... Det er kanskje det jeg har hatt behov for - at noen ser på meg som noe av det beste i verden. Min mann sluttet med det for lenge siden.. Det ga meg rett og slett en vitamininnsprøytning og økt selvtillit - noe jeg virkelig trengte.

 

Men som sagt er det viktigste at familier ikke ødelegges fordi man plutselig tar det steget videre..

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 94ab6...bc5

[Anonym bruker]

Kan kanskje ikke sammenlignes helt men jeg her kommer det likevel: jeg og samboern hadde det litt vanskelig en periode, dvs jeg har savnet nærhet, kos, oppmerksomhet, "bevis" på at han fortsatt bryr seg om meg.. Han ga aldri uttrykk for at han syntes noe var galt mellom oss.

Han var mye borte og jeg satt alene kveld etter kveld. Da en venn tok kontakt ble det som en energiboost for meg, noen vier meg oppmerksomhet! Og gir inntrykk av at jeg er bra nok til og med. Det var ikke flørt med i bildet fra min side, etterhvert ble det ganske klart hva han kunne sett for seg men jeg var åpen hele tiden på at jeg ikke kom til å bedra sambern min. Han visste at vi slet litt så sikkert derfor han ante sin sjanse..

Etterhvert ble samboern min mer hjemme, vi hadde diskusjoner om alt mulig, eller la oss kalle det krangler istede for.. Jeg sa jeg syntes dette gikk dritt mellom oss, han sa ikke stort..

En dag kom han å spurte hvem denne vennen min er, som jeg skriver sms til. Jeg fortalte at det er en venn fra gammelt av, som jeg har snakket litt med men at han trenger ikke bekymre seg for det og må gjerne lese meldingene. Samboern lurte på hvorfor jeg skrev med han..og jeg sa som sant var at jeg hadde følt meg veldig alene i det siste og siden jeg ikke hadde noen å prate med, ingen andre som ville høre på meg eller som var interessert i hvordan det gikk med meg, så derfor snakket jeg med han.

 

Samboern ble litt satt ut rett og slett, han har aldri virket det spor sjalu men nå så jeg at han kjente på den følelsen uten å innrømme det overfor meg selvfølgelig, og det kjentes faktisk litt godt ut å vite at han kan bli sjalu han også.. Han sa at han ble litt bekymret og syntes vi skulle snakke sammen istede for..

 

Så nå gjør vi det, snakker mer sammen, er mer sammen, gjør mer ting sammen, mye mere kos og nærhet..før kunne det gå uker mellom hver gang vi satt i sofaen ilag,hadde sex osv..

Det var aldri aktuelt for meg med noe som helst med vennen min, jeg var ikke interessert i han på den måten, så sånn sett var det enkelt å ikke kontakte han.

Anonymous poster hash: c5bfa...533