Vellykkede unge menn som tar livet sitt. Min samboer..

[Anonym bruker]

Min samboer er utad en vellykket,ambisiøs og flink man. Jeg har alltid sett på han som en psykist sterk mann. Han hår nådd de fleste målene sine,men higer etter flere. Han kommer ikke riktig ditt. Han er sliten,han vil være alene. Noen dager er han seg selv,andre dager ser han mørkt på ting. Han føler seg misslykket som person sier han. Han har hatt ett enorm press på seg de siste årene. Som jeg har beundret han for,at han har seiret igjennom det så sterkt. Men,det viser seg at selv han kan gå på en smell. Og smellen er stor. Jeg trur jeg kan ha reddet han fra selvmord,men er redd for fremtiditen. Har nettopp lest artikkelen: "Jeg trur han hadde en bunnløs svart tomhet". Å biter meg merke til at de tiden før selvmordet virket normale. Det er mye som ligger bak min manns svarte tankegang. Han har hatt stor sukess,nå så har det falt. Jeg er redd han går med en "hemlighet" i stillhet. Det er mange faktorer for at jeg er redd for dette,men vil unngå å fortelle de her. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke han. Her om dagen så han svart på alt,nå så planlegger han fremtiden. Hvordan bør jeg forholde meg?Han er relativt ung,og hAr oppnådd stor suksess på kort tid,han har presset seg maksimalt i ett par år nå,nå har det sagt stopp hos han.Han sliter med lite energi i tillegg. Jeg vil bare hjelpe han,men redd for å tråkke inn på hans sårbarhet.

 

Anonymous poster hash: ea6bd...ca3

[Anonym bruker]

Min samboer er utad en vellykket,ambisiøs og flink man. Jeg har alltid sett på han som en psykist sterk mann. Han hår nådd de fleste målene sine,men higer etter flere. Han kommer ikke riktig ditt. Han er sliten,han vil være alene. Noen dager er han seg selv,andre dager ser han mørkt på ting. Han føler seg misslykket som person sier han. Han har hatt ett enorm press på seg de siste årene. Som jeg har beundret han for,at han har seiret igjennom det så sterkt. Men,det viser seg at selv han kan gå på en smell. Og smellen er stor. Jeg trur jeg kan ha reddet han fra selvmord,men er redd for fremtiditen. Har nettopp lest artikkelen: "Jeg trur han hadde en bunnløs svart tomhet". Å biter meg merke til at de tiden før selvmordet virket normale. Det er mye som ligger bak min manns svarte tankegang. Han har hatt stor sukess,nå så har det falt. Jeg er redd han går med en "hemlighet" i stillhet. Det er mange faktorer for at jeg er redd for dette,men vil unngå å fortelle de her. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke han. Her om dagen så han svart på alt,nå så planlegger han fremtiden. Hvordan bør jeg forholde meg?Han er relativt ung,og hAr oppnådd stor suksess på kort tid,han har presset seg maksimalt i ett par år nå,nå har det sagt stopp hos han.Han sliter med lite energi i tillegg. Jeg vil bare hjelpe han,men redd for å tråkke inn på hans sårbarhet.

 

Anonymous poster hash: ea6bd...ca3

 

Aaah, jeg skjønner deg godt! menn er vanskelig å "tolke" når det kommer til selvmord. Jeg hadde hvertfall skaffet hjelp til han! enten det er innleggelse eller psykolog. 

 

Og spør han, om han har tenkt på selvmord, og når han sist tenkte på det, hva han tenkte om det la han planer osv..

SPØR!.. 

(Kanskje start med det) 

 

Anonymous poster hash: de18b...0db

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg vet ikke hva jeg skal svare deg, men vil at du skal få svar.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg rådført meg med fastlegen tror jeg. Ikke om han og hans helsetilstand, men om deg, og hvordan du skal forholde deg til bekymringene dine.

 

Jeg vet ikke om det rette er å pushe dem til å snakke om det, eller til å ta tak i problemene, eller om det vil forverre noe.

 

Vil avslutte med en klem, og si at jeg håper du tar feil❤️

[Anonym bruker]

Mitt tips er å være åpen og ærlig. Fortell at du er bekymret. Si du ønsker å høre om hans tanker. Legg opp til at han skal snakke om følelser- spør og grav. Han kan synes det er gost du spør, eller så trekker han seg vekk. Uansett tror jeg du kan lese på han hvordan han har det.... om du ikke spør og dere begge går igjennom dette i stillhet- og om noe skulle skje- hadde du angra resten av livet. Om du spør han rett ut nå og prøver å hjelpe han har du vertfall gjort alt du kan. Nevn gjerne også selvmord- at det er normalt med slike tanker når man er utrolig sliten/føler seg mislykka osv... forklar at han ikke er alene om å ha det slik, og at det finnes hjelp. Fortell han hvor glad du (og evt deres barn) er i han. At livet ikke hadde vært det samme uten han og at han aldri (uansett hvor lei han blir) må finne på å forlate dere med hensikt. Lykke til. Klem

 

Anonymous poster hash: f9409...ecd

[Anonym bruker]

Du skriver at han har lite energi. Kanskje du kan få ham til å gå til legen og få sjekket seg med blodprøver osv.? I så fall kan du ringe legen hans på forhånd og fortelle legen hva du er redd for.

Legen kan ikke diskutere din samboer med deg, men det du sier kan gjøre at legen kan stille riktige og riktigere spørsmål til din samboer når han har time.

 

Det kan jo også høres ut som om han rett og slett er utbrent. Det skjer menn også, og det kan også skje yngre menn.

 

Jeg har inntrykk av at kvinner har lettere for å "akseptere" når de går på en smell og å søke hjelp enn det menn generelt har. Noe av grunnen tror jeg er at de ikke vil innrømme at de er "svake", de ser på seg selv som sterke, og sterke greier seg selv.

Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre det å gå på en smell, få psykiske problemer osv. At det er mange som får det en eller flere ganger i livet, og at man kan komme seg gjennom det om man søker hjelp. At man er sterk om man søker hjelp.

 

Problemet er at hvis du ikke vet med sikkerhet at han er suicidal, så kan han ikke tvangsinnlegges. Dvs. at han selv må ønske vanlig behandling, enten det innebærer å gå til legen eller til psykolog.

 

Om det er det riktigste i en slik situasjon, det vet jeg ikke, men jeg har blitt mer og mer direkte med årene. Spør direkte om jeg ser noen ikke har det bra og blir ganske tydelig når jeg ser at noen nøler for mye med å oppsøke hjelp. Ikke dømmende på noen måte, bare veldig direkte spørsmål - gjort med omtanke.

Om jeg hadde vært i din situasjon så ville jeg trolig spurt ganske direkte. Og ikke minst så ville jeg sagt at jeg var bekymret for ham, at jeg var glad i ham og at jeg ønsker å ha ham i livet mitt fremover også, at jeg spør fordi jeg ser tegn som bekymrer meg for at han kan gjøre noe galt med seg selv.

Jeg vet ikke om det er riktig fremgangsmåte.

 

Først ville jeg nok ha ringt fastlegen hans, for det er alvorlig når du tror du har reddet ham fra selvmord nå. Det er ikke noe du skal ha ansvar for alene! Så snakk med legen hans allerede på mandagen. Hvis ting endrer seg i helgen og du mener han er suicidal så har du også akuttpsykiatrisk team i kommunen som du kan kontakte og få hjelp gjennom.

 

Ikke forsøk å redde ham alene. Det er ikke ditt ansvar. Du kan være der for ham og vise ham at du er glad i ham, men du skal ikke behandle ham. Oppmuntre ham til å skaffe seg hjelp og at det ikke er noe flaut eller galt i det.

 

Klem til deg

Anonymous poster hash: 5ada0...295

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

ikke gode tanker å gå rundt med dette. Vil anbefale deg og kontakte:

http://www.leve.no/

 

Der finner du mennesker som kan dette. Her inne på et mamma forum med slitne mammaer og pappaer så er det et tungt tema dette!

 

Håper det går bra med dere!

 

Lykke til

Anonymous poster hash: b6c9f...4dd

[Anonym bruker]

 

Hei HI,

 

ikke gode tanker å gå rundt med dette. Vil anbefale deg og kontakte:

http://www.leve.no/

 

Der finner du mennesker som kan dette. Her inne på et mamma forum med slitne mammaer og pappaer så er det et tungt tema dette!

 

Håper det går bra med dere!

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: b6c9f...4dd

 

 

Linken du gir er en støtteforening for de som har mistet noen kjære til selvmord. Det har ikke HI.

 

Da må Landsforeningen for pårørende til psykisk syke være et bedre alternativ - LPP (tror jeg).

 

Selvmord er et tungt tema uansett, og dessverre så er det noe som også rammer unge mammaer og pappaer. Å spørre om råd om hvordan man skal gå frem når man er bekymret mener jeg må være lov. Når man står midt oppi det og kanskje ikke har noen å snakke med eller har noen erfaring med hvor man kan henvende seg, så er det greit å få tips til hvilke alternativer man har for å få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 5ada0...295