Teit av meg å ville flytte pga min egen far?

[Anonym bruker]

Vi bor tvers over veien, er vel ca 200 meter fra oss til foreldrene mine. Moren min er grei, kommer hit sånn 1-2 ganger per uke, men sier hele tiden at barna bare kan komme dit. Faren min derimot, han kommer hit hver dag, gjerne to ganger til dagen. 

 

Jeg takler det ikke. Han kommer typisk midt i middagen, slik at barna er mer opptatt av han enn å spise. Eller så kommer han midt i leggetiden eller rett etterpå når jeg akkurat har satt meg ned for å slappe av. Hadde han bare vært "normal" hadde det vært greit, men han drikker litt nå og da, og man vet aldri hvilket humør han er i. Som regel er han i greit humør, men om jeg ikke har tid til å høre etter pga ungene eller jeg er opptatt med noe så blir han sur, uten at han sier det da. Han virker bipolar og går på medisiner som tilhører diagnosen, men mamma har aldri sagt at han har fått en diagnose, men han har gått til psykolog lenge (er sluttet nå). 

 

Tidligere kom han for å pirke på ting som  gjenstår i huset, som å male over listene et strøk til eller mase om vi ikke skal pusse opp vaskerommet osv. Vi har verken tid eller økonomi til det nå. 

 

Nå vurderer jeg å flytte, slik at det ikke blir så lett for han å komme til oss. Vi bodde bare 5-10 min borte med bil tidligere, men da var det sånn 1-2 ganger per uke. Og det er greit da. Men dette takler jeg ikke. Blir i dårlig humør bare jeg ser at han er på vei til oss. 

Anonymous poster hash: c27ed...1f8

[Anonym bruker]

Har du prøvd å snakke med ham om det? Og kanskje snakke med moren din om det også?

 

Jeg er egentlig veldig glad i familie og ønsker å ha familie rundt meg, men jeg har bevisst valgt å bosette meg et helt annet sted pga problemer som jeg ikke kunnekomme noen vei med uansett hva jeg gjorde.

 

Men jeg ville forsøkt å prate med ham og/eller moren din.

En ting du kan gjøre er at du kan si at han ikke får komme til dere når han har drukket alkohol.

 

Det er ikke lett, for han kommer sikkert fordi han er glad i deg og barnebarna. Samtidig så virker det som om han har behov for å gjøre noe, og da blir det enklest å dra til deg, for å få dagen til å gå.

 

Anonymous poster hash: 1537b...0f8

[Anonym bruker]

Han drikker som regel hele tiden når han er hjemme fra jobb. Han jobber 4 dager per uke. Vi merker det bare på humøret hans når han drikker, da er han liksom så happy i forhold til ellers. Det nytter ikke å prate med han om det, han tåler ingenting når det kommer fra meg, uansett hvor fint jeg prøver å pakke det inn. Da hadde han stormet ut. Ikveld var han her i leggingen og jeg hadde ikke tid til å høre alt han sa for ungene skulle legges og de var helt umulige siden han kom med godterier osv. Da ble han fornærmet og gikk uten å si noe. Han skjønner det liksom ikke! 

 

HI

Anonymous poster hash: c27ed...1f8

[Anonym bruker]

Siden han blir sur når du ikke har tid til å prate med ham, aner det meg at det ikke kommer til å føre noe sted hvis du prøver å snakke med ham. Ville flyttet så fort som mulig, får angst bare av å lese dette!

Anonymous poster hash: 06211...a0e

[Anonym bruker]

Vet ikke hva det er, men f. eks søsteren min kan si hva som helst til han, men om jeg sier noe, så tåler han det ikke. Han blir så fornærmet at han bare farer ut dørene. Og om vi er uenige i noe, nei da gidder han ikke å diskutere det lenger. Han skal alltid ha rett ellers blir han sur.

 

HI

Anonymous poster hash: c27ed...1f8