Mye fravær på jobb....

[Anonym bruker]

Jeg har en kollega som er veldig mye borte fra jobb. Hun sier at hun har det bra både hjemme og på jobb. Det er noe "nytt" hver gang - vondt i hodet, kvalm, sår i halsen osv. Nå er det mange som begynner å bli veldig irriterte på vedkommende. Andre stiller på jobb med litt rusk i halsen eller litt skallebank...

 

Jeg kjenner også at jeg blir oppgitt på at ingen griper inn. Vi har 24 sykedager i året + 10 sykt barn , og i tillegg er hun sykemeldt et par dager her og et par dager der. Ringer ofte på morgenen og sier hun er syk den dagen + neste. For meg er dette ikke greit!!!

 

Så hører jeg litt tisking i gangene om at hun kanskje sliter litt psykisk....

 

Hva gjør man med sånt da? Sjefen bør vel på banen her?????

 

Anonymous poster hash: ed120...b5d

[Anonym bruker]

Du har ingenting med det.... Ikke bry deg!

 

Anonymous poster hash: 7bf28...54f

[Anonym bruker]

DU holder deg langt unna denne personen. Hva han/hun er syk for har du ingenting med!

Anonymous poster hash: 21dcf...c06

[Den perfekte mor, påan igjen]

Er du sikker på at sjefen ikke vet om dette da?

 

Uansett er det ikke så mye du kan eller skal gjøre med dette. Om dere prater sammen i plenum kan man like godt snakke om arbeidsmoral som andre tema, og uten å nevne henne som eksempel si noe om hva som skal til før en selv er hjemme fra jobb f.eks.

[Anonym bruker]

Meg du snakker om? 

Jeg har nå brukt opp alle mine 24 egenmeldingsdager + noen sykt barn dager. + noen feriedager

Var til legen i dag, og ligger ant til sykmelding neste uke. avh av svar på blodprøver. 

 

Forteller aldri noen på jobb hvorfor jeg er hjemme heller, ingen som har NOE med

Anonymous poster hash: 5a7fc...ccd

[Anonym bruker]

Ja mulig det... Bergen?

 

Anonymous poster hash: ed120...b5d

[Anonym bruker]

Dette har du og dine kollegaer ikke noe med! Hvis dere har en dyktig sjef følger han/hun opp sykefraværet til vedkommende og er selvfølgelig profesjon og overholder taushetsplikten.

 

Anonymous poster hash: 6a38a...e33

[Anonym bruker]

Jeg forstår irritasjonen din. Selv sitter jeg mye overtid pga kollega som er mye borte pga diffuse rare grunner. Og ja, det er fryktelig irriterende. Selv om jeg ikke har noe med andres sykefravær, er det min allerede lille fritid med familien som blir spist opp pga andres fravær.

 

Anonymous poster hash: 98272...c07

[mamma_bergen]

Du skal vel strengt sagt ikke gjøre noe med det, da du ikke har noe med det å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg har en kollega som er veldig mye borte fra jobb. Hun sier at hun har det bra både hjemme og på jobb. Det er noe "nytt" hver gang - vondt i hodet, kvalm, sår i halsen osv. Nå er det mange som begynner å bli veldig irriterte på vedkommende. Andre stiller på jobb med litt rusk i halsen eller litt skallebank...

 

Jeg kjenner også at jeg blir oppgitt på at ingen griper inn. Vi har 24 sykedager i året + 10 sykt barn , og i tillegg er hun sykemeldt et par dager her og et par dager der. Ringer ofte på morgenen og sier hun er syk den dagen + neste. For meg er dette ikke greit!!!

 

Så hører jeg litt tisking i gangene om at hun kanskje sliter litt psykisk....

 

Hva gjør man med sånt da? Sjefen bør vel på banen her?????

 

Anonymous poster hash: ed120...b5d

"For meg er ikke dette greit"??? Vet du, du har ingen ting som helst med det og gjøre, så om du synes det er greit eller ikke, er revnende likegyldig. Man har ingen plikt til og fortelle hvorfor man er borte fra jobb. Kanskje hun forteller litt hvite løgner, for det er tydelig at dere spør henne. Tisker i gangene om at hun sliter psykisk. Fy flate for noen kolleger dere er

 

Anonymous poster hash: 2a695...689

[Anonym bruker]

Jeg har en kollega som er veldig mye borte fra jobb. Hun sier at hun har det bra både hjemme og på jobb. Det er noe "nytt" hver gang - vondt i hodet, kvalm, sår i halsen osv. Nå er det mange som begynner å bli veldig irriterte på vedkommende. Andre stiller på jobb med litt rusk i halsen eller litt skallebank...

 

Jeg kjenner også at jeg blir oppgitt på at ingen griper inn. Vi har 24 sykedager i året + 10 sykt barn , og i tillegg er hun sykemeldt et par dager her og et par dager der. Ringer ofte på morgenen og sier hun er syk den dagen + neste. For meg er dette ikke greit!!!

 

Så hører jeg litt tisking i gangene om at hun kanskje sliter litt psykisk....

 

Hva gjør man med sånt da? Sjefen bør vel på banen her?????

 

Anonymous poster hash: ed120...b5d

 

Å slite psykisk er jo også en form for sykdom...

 

Du har ikke noe med det å gjøre. Hvis arbeidsgiver mener det ikke er greit, eller mistenker misbruk av egenmeldingsdager, da tar arbeidsgiver det videre.

 

Hvis det går mye ut over dere som ikke er syke så må dere ta opp med sjefen at dere ikke takler den ekstra arbeidsmengden og at arbeidsgiver må finne en løsning.

 

Anonymous poster hash: f6562...c9b

[Anonym bruker]

Er det du egentlig sier at du tror hun faker sykdom? 

Anonymous poster hash: 94b02...214

[Gjest ronja røverdatter]

Du har ingenting med det å gjøre, og skal du gjøre noe bør du være tøff nok til å be hviskerene og tiskerene om å slutte å hviske og tiske.  Sjefen bestemmer seg når h*n kommer på banen, og kanskje er h*n det også.  

 

Når det er sagt, skjønner jeg at det kan være irriterende med folk som alltid er borte fra jobb.  Men det er ikke noe vi andre har med.  Fører det til en altfor stor arbeidsbyrde for de andre på jobb, bør man gi beskjed om det og be ledelsen om å ordne opp i akkurat det.

[Gjest gangstersquad]

Her-re-gud. Det er ikke rart det blir krig i verden. Hvis alle bare passer sine egne saker så kanskje verden hadde blitt et bedre sted å være. Det lønner seg å feie for sin egen dør først... men noen er jo perfekte. :-)

Endret 3. april 2014 av gangstersquad

[Anonym bruker]

Dette kunne nesten ha vært meg. Jeg har omtrent fire sykedager til sammen de siste åtte årene før i år. Mannen og jeg sliter i forholdet og det har vært steintøft! Jeg har ikke slitt psykisk(som i depresjon eller annen diagnose), men har enkelte dager vært så sliten at jeg ikke vet bak/fram på meg selv. Nesten kroppslige plager pga stress på jobb og strevsomt hjemme. For å være proaktiv har jeg søkt permisjon uten lønn en dag annenhver uke. Dette har jeg ikke fått, selv om jeg har vært åpen om alt til sjefen min. Da ender det med at det ca en gang i mnd "renner over" og jeg trenger en "time out". Da klapper kroppen sammen, og jeg klarer ikke mer. De siste tre mnd har forholdet til mannen blitt bedre(etter terapi og endeløse samtaler), så har ikke vært borte fra jobb disse mnd. Hadde jeg fått vite at de andre ansatte hadde pratet negativt om meg hadde jeg blitt kjemprlei meg. Nå har jeg heldigvis fine kollegaer som etterhvert har skjønt tegninga, og vært forståelsesfulle:-)

 

Anonymous poster hash: fd30c...2a3

[Anonym bruker]

Det har du virkelig ikke noe med. La kollegaen din være i fred.

 

Jeg er en som har mye fravær også, min arbeidsgiver er fullstendig klar over det og vi har en god dialog.

Anonymous poster hash: 72c1b...f23

[Anonym bruker]

Når vi snakker om temaet så er det jo dokumentert at Norge har ubegripelig høyt sykefravær. Manglende arbeidsmoral pga kravmentalitet og "jeg skal ha det samme som naboen uten å yte like mye" er nok mye av årsaken.

 

Nå snakker jeg ikke om kollegaen din, du aner ikke hva som ligger bak hennes fravær og å hviske i gangen om det er alt annet enn elegant.

 

Anonymous poster hash: 40e0d...36d

[Anonym bruker]

Pga mange unnasluntrere i samfunnet, blir det dessverre "tisking og hvisking" om noen er mye borte fra jobben uten tydelig grunn. Jeg tror at hvis flere hadde vært åpne om årsaken til fraværet (hvilken sykdom) så ville dette vært et mye mindre problem. Pga denne "ingen-har-noe-med-det-mentaliteten og mange unnasluntrere, blir det dessverre baksnakking. På min forrige jobb, var det alltid en som tynte jobbehelgene for det de var verdt. I en helgestilling presterte vedkommede å være borte halvparten av de, helt innenfor lovverket, sjefen kunne intet gjøre. Med jobb hver 3. helg, kunne arbeidstakeren være syk hver 6 helg. Tilfeldig? Not so much...

Anonymous poster hash: 621d7...ae7

[Anonym bruker]

Psykisk sykdom er også sykdom. Det ER tungt å ha en slik kollega og hele tiden få en ekstra belastning pga mye fravær men er man syk så er man syk.

Man skal være forsiktig å prate om lav arbeidsmoral uten å vite.

Jeg har en kollega som du snakker om og jeg vet faktisk ikke hva det er med henne. Ikke spør jeg heller. Jeg tenker at vi i alle fall må sørge for at hun føler seg velkommen på jobb og ta vare på henne. En person som sliter med psyken blir bare enda mer borte om hun opplever at kollegaer hvisker i gangene om fraværet og er sure fordi hun er borte.

Som kollega har du ikke noe med dette å gjøre faktisk. Sjefen hennes har det og regner med h*n er informert om hva som er årsaken.

 

Anonymous poster hash: 7e261...ccf

[Anonym bruker]

 

Pga mange unnasluntrere i samfunnet, blir det dessverre "tisking og hvisking" om noen er mye borte fra jobben uten tydelig grunn. Jeg tror at hvis flere hadde vært åpne om årsaken til fraværet (hvilken sykdom) så ville dette vært et mye mindre problem. Pga denne "ingen-har-noe-med-det-mentaliteten og mange unnasluntrere, blir det dessverre baksnakking. På min forrige jobb, var det alltid en som tynte jobbehelgene for det de var verdt. I en helgestilling presterte vedkommede å være borte halvparten av de, helt innenfor lovverket, sjefen kunne intet gjøre. Med jobb hver 3. helg, kunne arbeidstakeren være syk hver 6 helg. Tilfeldig? Not so much...

 

Anonymous poster hash: 621d7...ae7

 

Jeg har over 30 arbeidskolleger. Jeg er endel borte pga en sykdom. Sjefen min vet alt om dette, og har forståelse for det. Men jeg vil ikke informere 30 andre personer om hvorfor jeg er vekke bare fordi de ikke skal baksnakke meg. Hvorfor skal jeg fortelle alle hva som feiler meg, de har faktisk ikke noe med det. At de ikke vet, betyrikke at sjefen ikke vet. Folk bør passe sine egne saker og stole på at sjefen gjør jobben sin.

 

Anonymous poster hash: 2a695...689