Hyperemesis

[Anonym bruker]

Kroppen min takler virkelig ikke de første 15-16 ukene av svangerskapet.

Er bare i min 8 uke og vært innlagt 5 dager på sykehus. Nå er jeg snart på vei inn igjen, klarer ikke holde på noe og magen vrenger seg 1-2 ganger i timen.

 

Vet fra forrige svangerskap at jeg har mange tøffe uker igjen og psyken min har nå fått en skikkelig knekk.

Jeg er desperat!! Er det noen der ute som har noen tips eller råd som jeg ikke har prøvd ut enda?!

 

Har prøvd;

Ingefær, fersk og ferdig lagd te.

Postafen

Afipran

Seaband

Akupunktur

Stemetil

Chlorpromazine

 

Og ja, jeg vet at det er viktig å spise og drikke, og jeg har ikke problemer med å få i meg mat og væske, problemet er at det kommer opp igjen, uansett!

 

Anonymous poster hash: e07fb...b85

[Anonym bruker]

Føler virkelig med deg!

Hadde det selv med første men ble ikke tatt seriøst av hverken legen min eller legevakt. Gikk ned en kg om dagen i den værste perioden på over en uke.

 

Fikk kun i meg grønne epler og salte kjeks som het sky flake (kjøpt på innvandrerbutikk). Og det var ikke snakk om store mengder eller hver dag!

Drikke fikk jeg kun i meg da jeg tvang det ned for å ha noe å spy opp :/

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 3c44c...2f1

[*Miss Marple*]

Hypermesis er satans verk og jeg unner ingen å ha det så grusomt!

 

Den eneste bittelille trøsten er at man vet at det går over og det er en mager trøst når hver dag er et mareritt.

 

Jeg fikk litt hjelp hos homeopat - ihvertfall nok til å slippe å bli innlagt.

 

Ellers levde jeg på druer, hockypulver, potetskruer og kakemenn - så mye for sunt kosthold i graviditeten 😜

 

All min medfølelse til deg❤️ hold ut, du er knalltøff! Og for hver dag som går er du litt nærmere slutten på plagene dine.

[Anonym bruker]

Huff, det er helt grusomt å slite med dette. Ble selv lagt inn for det i begge mine svangerskap. Det de tilslutt fant ut at virket på meg var medisinen esucos. Ellers har jeg dessverre ingen andre tips og komme med. Jeg hadde det så ekstremt at jeg kastet opp i det jeg fikk noe i munnen, rakk ikke å svelge engang før jeg kastet opp.

Anonymous poster hash: 9f231...319

[Anonym bruker]

Ja, det er ille.
Varsellampene lyste først hos helsevesenet når jeg var gått ned 16kg. Da klarte jeg nesten ikke gå lenger.
Heldigvis gikk det over for min del i uke 20.

Anonymous poster hash: 0eb5c...6ca

[♥Nemi♥]

Jeg føler også med deg. Er i uke 30, så heldigvis litt bedre nå, men føler du at sykehuset kan medisin? Om ikke finner du masse info om medisin på Hyperemesis Norge på facebook.

[Anonym bruker]

 

Huff, det er helt grusomt å slite med dette. Ble selv lagt inn for det i begge mine svangerskap. Det de tilslutt fant ut at virket på meg var medisinen esucos. Ellers har jeg dessverre ingen andre tips og komme med. Jeg hadde det så ekstremt at jeg kastet opp i det jeg fikk noe i munnen, rakk ikke å svelge engang før jeg kastet opp.

 

Anonymous poster hash: 9f231...319

Esucos var redningen her også. Den eneste medisinen som hjalp. Det var som å komme til himmelen da jeg begynte med den, men er dessverre et medikament som bør brukes i minst mulig grad når man er gravid...

 

Lykke til, HI. Du har min fulle sympati!

 

Anonymous poster hash: 0a12c...049

[Anonym bruker]

Føler med deg kjære deg. Følelsen er uutholdelig og så utrolig vanskelig fysisk og psykisk. .. har ikke tips. Skulle ønske jeg hadde. Det som hjalp meg var innleggelse på sykehus:-( det går over en dag! Selv om det ikke føles slik nå... prøvd salte ting. D hjalp meg LITT... som dundersalt og salt lakris dent... isbit i drikken hjalp også litt. Masse lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 7f0cb...858

[Anonym bruker]

Jeg hadde utbytte av akupunktur og afipran. Men fikk masse bivirkninger av dem da. Ellers hjalp det litt med masse ekstra b vitamin.

 

Har lest på hg forum fra usa at ekstra magnesium skal hjelpe bra. Men det tas best opp via huden. Så badesalt eller kroppsspray med magnesium i. Vet ikke om dette finnes i norge. Leste om det etterpå så fikk aldri testet det.

 

All medfølelse til deg. Det er forjævlig. Jeg ble litt bedre etter uke 25 begge gangene. Nok til at jeg ikke spydde hele tiden. Men var et ork å få i mat pga kvalmen. Funket forresten bra å spise opptil 3 ganger per natt og for å holde blodsukkeret jevnt. Hadde på klokke... var utrolig nok ikke så kvalm på natta!

 

Anonymous poster hash: 69ff9...122

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Tusen takk for all støtte. Det er en tynn trøst at jeg ikke er alene om denne jævelskapen, og selv om jeg vet at dette går over en dag, så ser jeg ikke lyset i tunnelen.

 

Ringte sykehuset i desperasjon i sta, har fått noen nye piller. Krysser fingre og tær!

 

Anonymous poster hash: e07fb...b85

[Gulljnta]

Huff, jeg husker den tiden der som så mørk og j..... at det var såvidt jeg orket å trykke innpå tråden. Men jeg fikk zofran/ondansetron, det er kvalmestillende som mange kreftpasienter får etter cellegift. Eneste som hjalp meg bittelitt, slik at jeg i det minste holdt meg unna sykehus.

[Dette er min mening:]

I tillegg til det som er nevnt her, er det viktig at du får god hjelp av mann/familie/venner til husarbeid, barnepass m.m. Du må bare hvile og ikke stresse. Ikke press deg til å gjøre noe som helst. Lite stimuli. Ofte kan det hjelpe å flytte bort til noen andre, f.eks. dine foreldre? Miljøskifte.

 

Forsøk å unngå tom mage. Spise lite og hyppig. Det blir anbefalt f.eks tørre kjeks og 50/50 farris/eplejuice. Ellers sies det at man bør unngå krydret, stekt og fet mat. Jeg tror dog det er greit å følge lystene sine, og spise det som frister.

[Anonym bruker]

Huff, jeg husker den tiden der som så mørk og j..... at det var såvidt jeg orket å trykke innpå tråden. Men jeg fikk zofran/ondansetron, det er kvalmestillende som mange kreftpasienter får etter cellegift. Eneste som hjalp meg bittelitt, slik at jeg i det minste holdt meg unna sykehus.

 

Det er zofran/Ondansetron jeg fikk fra Ahus nå. Det har hjulpet litt. Har fått i meg en halv brødskive med smør og to ritz kjeks. Foreløpig ikke brekt meg!

 

Hadde jeg bare blitt kvitt den grusomme smaken i munnen.

 

Anonymous poster hash: e07fb...b85

[Jippipippi]

Zofran hjalp meg, eneste som hjalp. Lykke til! Vært der tre ganger, pyton! Motivasjonen min var, det er "bare" ni mnd, i et liv er ikke det så lenge... Høres idiotisk ut, men for meg fungerte det