Dere som har ett barn

[Anonym bruker]

Og som bestemte dere for det etter førstemann, har dere angret senere eller fått lyst på flere barn senere?

 

Går på en medisin som ikke er forenlig med et svangerskap, mulig jeg må gå på dem hele livet. Hadde i utgangspunktet bestemt oss for kun én unge (har 1), men når andre skal gjøre det sånn at man kun kan få én, kjenner jeg at det er litt sårt

 

Anonymous poster hash: e4bee...f1d

[Anonym bruker]

Hvilken medisin er det?

Mange med kroniske lidelser med sterke medisiner aom kan få barn, trenger gjerne bare mer oppfølgning i svangerskap

 

Anonymous poster hash: c7da8...2ad

[Anonym bruker]

Dette lurer jeg også på!

 

Anonymous poster hash: 8b280...545

[Anonym bruker]

Jeg må kutte ut medisinen om jeg skal få barn, stoffene i det skader fosteret

Jeg kan erstatte pillene med sprøyter, men når jeg har sprøytefobi så...

 

Anonymous poster hash: e4bee...f1d

[Anonym bruker]

Jeg har 1 barn og skal ikke ha flere. Noen dager undrer jeg på om det var rett valg, men de fleste dagene er jeg godt fornøyd med å ha bare 1 barn.

Anonymous poster hash: cb030...e85

[Anonym bruker]

jeg ville ha tre barn husker jeg, har en som er 6 nå, føler at det holder

Anonymous poster hash: 947a3...319

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn.

Ett icsi barn.

Så det er ikke av egen fri vilje.

Jeg har godtatt at det ble sånn.

Men det riiiiver i hjertet mitt hver dag.

Det har gått 10 år sinde icsi prinsessa kom, og det ble ikke flere. Det er bittert, sårt,vindt, og grusomt.

 

Anonymous poster hash: b9e26...fe9

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg mistet barselperioden på grunn av sykdom, som gjør at jeg må gå på disse pillene jeg nå går på, noen ganger tenker jeg at det var synd, og jeg lurer på hvordan det hadde vært å oppleve det normale. Å være frisk, være med babyen, kunne kose seg med babyen, å ha en barseltid. Jeg mistet så mye, føler jeg.

 

Og nå som babyen begynner å bli større, kjenner jeg at jeg ønsker meg tilbake til den tiden da babyen var så liten og avhengig av meg sikkert teit... Sov ikke på nesten ett år. Mye hyling, men det er kun det gode man husker, stort sett

 

Jeg får vel innfinne meg med at jeg får ett barn. Med mindre det kommer nye medisiner på markedet, da.

 

Anonymous poster hash: e4bee...f1d

[Anonym bruker]

Litt stygt å si kanskje.. Men.. Jeg syns barseltiden er så forbaska oppskrytt! Alle sier det er så magisk, nyt hvert sekund, etc. Nyte hva da? Det ene sekundet babyen er rolig og du rekker å se på hun, før helvete bryter løs med hyling, skriking, søvnmangel delux, ingen tid til å spise, ingen tid til å tenke, gå på dass, dusje, bare det å kle på seg osv osv.. Sikkert lett for meg å si, og blir nok sett på som usympatisk og fæl nå, men hjelpes så mye jeg kunne gitt for å slippe barseltiden.. En glemmer fort at det er langt ifra bare gull og grønne skoger!

 

Anonymous poster hash: ed70f...39d

[Anonym bruker]

Vi har ett, han er 5, og vi nøler veldig med nr 2. Han er ganske intens og har vært det hele veien, vi beveger oss litt i grenseland diagnose. Vi får ingen hjelp av familie pga avstand og helse så vi vet at evt nr 2 må vi klare helt selv. Jeg fikk store tilknytningsvansker med nr 1 pga ubehandlet depresjon og mistrives skikkelig med babyer ig de minste barna.

 

Jeg er redd for å angre om noen år, når det er for sent, samtidig er jeg like redd for å ødelegge den skjøre balansen vi har funnet med det ene barnet vi har ved å ha ett til. For egen del føler jeg i grunn ingen behov for flere barn, men det er vel ikke helt politisk korrekt å si det...

 

Anonymous poster hash: ac0dd...607

[Anonym bruker]

Jeg har en. Mannen hadde fra før og ville ikke ha fler. Jeg hadde innfunnet meg med å forbli barnløs (var 37). Føltes som et greit kompromiss at det ble med en. Jeg er fornøyd med det, selv om jeg synes det er litt synd at hun ikke får jevnaldrende søsken. Stiller litt høyere krav til oss voksne om å være sammen med andre i fritiden og ferier, men det klarer vi.

 

Anonymous poster hash: f2312...56a

[Gjest usababy]

Jeg skulle bare ha en.

Nå har jeg akkurat fått tvillinger, litt over ti år etter at førstemann ble født.

 

Livet endrer seg, en selv endrer seg. En skal aldri si aldri

[Anonym bruker]

Jeg skal bare ha ett barn. :-) fornøyd med det

Anonymous poster hash: 4a7cc...c44

[Hringariki]

Hvilken medisin bruker du, HI? Ofte finnes det alternativer man kan bruke i graviditet, snakk med legen din

[Anonym bruker]

Vi har et barn, skal ikke ha mer enn et barn. Aldri angret på det.

 

Anonymous poster hash: bfd5a...c1f

[Anonym bruker]

Husk at etterhvert som årene går kan også meninger forandre seg;) Det kan godt hende at det om noen år vil være mulig for dere å få et barn til. Aldri si aldri:) Kan forresten å adoptere være et alternativ?

 

Anonymous poster hash: 63fb9...0ec

[Anonym bruker]

Skulle også bare ha et barn. Og plutselig var jeg gravid igjen. Så har to tette.  Veldig glad vi fikk to. Men hadde også vært fornøyd med en tror jeg.

Anonymous poster hash: 85286...38c

[Anonym bruker]

Husk at etterhvert som årene går kan også meninger forandre seg;) Det kan godt hende at det om noen år vil være mulig for dere å få et barn til. Aldri si aldri:) Kan forresten å adoptere være et alternativ?

 

Anonymous poster hash: 63fb9...0ec

Eloler et fosterbarn?

 

Anonymous poster hash: 85286...38c

[Anonym bruker]

#18  Eller skulle det stå

Anonymous poster hash: 85286...38c

[Hringariki]

Er det Marevan du bruker, som kan erstattes med Fragmin ved evt svangerskap? Fragminsprøyter er ikke skummelt, det settes rett under huden, som diabetikere setter insulin... og det er jo en treningssak, kanskje grualt de første gangene, men overkommelig om du ønsker deg et barn til Ellers kan du jo trøste deg med at de jobber intensivt med forskning på den type medisiner...

[humlemamma]

Har ett barn, noe ufrivillig. Forsøkte på nr 2 med en gang, ønsket to tette. En SA og en MA senere så gikk jeg og mannen fra hverandre. 

Jeg har vel alltid tenkt at jeg skulle møte noen kjapt og ønske meg barn med han, men nå har tiden fløyet, jeg er singel enda og ungen er snart ni år. Jeg har ikke rundet 30 enda, men kjenner jeg allerede nå stresser litt.

 

Har en drøm om flere barn, men samtidig så begynner det nå å bli så innmari fritt. Frøkna kan være borte hele helgen på venninnebesøk, hjemme alene i opptil to timer om jeg skal noe, og tar litt ansvar med å lufte hunden etc. Vet ikke om jeg helt vil gi slipp på det, men nå har jeg jo ikke noe valg enda, siden det ikke er noen aktuell mann i sikte

 

Angrer noe vanvittig på at jeg ikke holdt ut med eksen til vi hadde fått et barn til, da hadde de vært to som måtte dra til og fra, to som var helsøsken, to som holdt sammen. Nå er min datter en "utenfra" når hun er hos faren som har fått flere barn. Er sjeleglad hun har fått søsken derfra, men hun føler litt på at hun ikke hører til like mye som de andre ungene der. 

 

Red: Ufrivillig at det bare er ett barn altså, ikke selve barnet

Endret 3. april 2014 av humlemamma

[Anonym bruker]

Hei, dere, hi her

Gidder ikke forsvare mine tanker om barselperioden

 

Ja, det er alternativer til pillene, men det er utelukkende sprøyter, det er det eneste alternativet som eksisterer per idag. Og det er dessverre helt uaktuelt, jeg får rett og slett panikk av sprøyter (skriker, gråter, hyler, tror jeg skal dø )

 

Så vi får se. Kan vel få meg en katt nei, adopsjon er ikke en mulighet dessverre. Men sånn er det. Legemiddelindustrien utvikler seg vel stadig, hvem vet hvor vi er om noen år? Bare glad jeg ikke visste om sykdommen på forhånd av graviditeten og fødselen, da hadde jeg kanskje blitt barnløs mtp all risikoen

 

Så jeg ar heldig som i hvertfall fikk ett barn!

 

Anonymous poster hash: e4bee...f1d

[Anonym bruker]

Er det Marevan du bruker, som kan erstattes med Fragmin ved evt svangerskap? Fragminsprøyter er ikke skummelt, det settes rett under huden, som diabetikere setter insulin... og det er jo en treningssak, kanskje grualt de første gangene, men overkommelig om du ønsker deg et barn til Ellers kan du jo trøste deg med at de jobber intensivt med forskning på den type medisiner...

Hei! Nei, det er ikke Marevan, det tåler jeg ikke, men du tenker i riktige baner...

 

Jeg har tatt sprøyter i et halvt år, så vet at jeg ikke takler det (for å si det sånn så var det et rent mareritt med hyling, sterk panikkangst og intens kjefting i forb. med sprøyter hver eneste morgen og kveld, og samlivsbrudd var rett rundt hjørnet). Sprøytene var overkommelige de første 50 gangene, da.

 

Ja, vi får se hvor forskningen ender opp, kanskje de utvikler noen piller?

 

Anonymous poster hash: e4bee...f1d