Flere som meg her? Manglende personlighet..

[Anonym bruker]

Jeg har ingen interesser eller hobbyer. Leser ingen bøker da ingen fenger meg nok til at jeg orker, klarer aldri følge skikkelig med på film/tv og jeg er arbeidsledig uten mål om hva jeg vil utdanne meg til og jobbe med. Det er absolutt ingenting som tiltrekker meg. Jeg er usosial og hater å måtte slå av en prat med andre.

 

Anonymous poster hash: e27e9...86b

[Anonym bruker]

Sikker på at du ikke er deprimert?

Anonymous poster hash: f01b2...a95

[Anonym bruker]

Så hvordan går dagene dine? Hva gjør du for noe? Er det absolutt ingenting du liker å gjøre?

Anonymous poster hash: 9d316...f8e

[Anonym bruker]

En annen ting: har du alltid vært sånn?

Anonymous poster hash: 9d316...f8e

[Anonym bruker]

Du mangler nok ikke personlighet, men det kan tenkes at du er deprimert, eller at du bare ikke har oppdaget dine ting enda.

Anonymous poster hash: 255a5...69d

[Anonym bruker]

Dagene går ut på å sove, sitte, tenke eller gjøre husarbeid. Jeg tenker ekstremt mye, noe jeg føler hemmer meg litt. Klarer liksom ikke helt ta del i den virkelige verden, da det er så utrolig mye som foregår i hodet mitt hele tiden. Kan gå å legge meg selv om jeg ikke er trøtt bare fordi jeg må få tenke skikkelig.

 

Anonymous poster hash: e27e9...86b

[Anonym bruker]

Hva er typiske ting du tenker på? Oppleves det som en positiv flukt fra virkeligheten eller er det bekymringer som preger tankene?

Anonymous poster hash: 9d316...f8e

[Anonym bruker]

Alt mulig rart. Drt kan være bekymringer, at jeg stresser for fremtiden på grunn av den jeg er, tenker på ting som har skjedd (både gode og vonde ting) men mest av alt er det virkelighetsflukt. Har bygget meg opp et bedre liv i hodet på en måte, hvor jeg har blitt bedre og fått meg jobb, kjæreste og hus og er blitt sosial. Mitt største ønske er at personligheten min forandrer seg helt så jeg kan slutte å være en taper som ikke passer inn i samfunnet.

 

Anonymous poster hash: e27e9...86b

[Anonym bruker]

Jeg er som deg. Ingen interesser, ingen jobb, tilbringer halve døgnet i senga sovende/tenkende, leser ikke men kan konsentrere meg om tv'n en stund selv om jeg trykker mye på tlf underveis.. er heller aldri sosial, kun de få gangene vi treffer familie..

Lite morro, men det er slik jeg har blitt de siste årene:/

 

Anonymous poster hash: e17b2...243

[Anonym bruker]

Man blir vel slik etterhvert av å være så innaktiv. Jeg ville prøvd å snu det, fått meg noe å gå på for der høres ikke kjekt ut.

 

Anonymous poster hash: 60d6e...7a3

[Nodisc]

Samme her! Type personlighet. Men går på skule (for å finne ut ka eg vil, blir linjebytting til høsten) og har ingen interesse av å sove halve dagen forsåvitt. Men er masse sliten og skal ingenting til før eg ligger på sofaen helt utslitt.

[Anonym bruker]

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det... Som et tomt skall med puls.. Har hatt det sånn store deler av livet. Og til dels fortsatt.

 

Anonymous poster hash: 380de...114

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du kanskje ikke er helt i kontakt med deg selv, og at dette blir verre ved å gå ledig. Kjenner meg delvis igjen. Er en person som tenker veldig mye, og har tidligere følt alt som meningsløst. Til tider som et tomt skall som noen her så fint sa. Dette var spesielt et problem i 20-årene. Da studerte jeg på heltid i 6 år, og med det hadde jeg så mye tid at jeg ble fast i egne tanker, ble tiltaksløs og fikk dårlig selvtillit - men fullførte studiene da. 

 

Jeg har iallefall funnet ut at jo mindre jeg har å gjøre desto mer miserabel og tom blir jeg. Jeg jobber nå fullt, har 2 barn, er tillitsvalgt på arbeidsplassen, og jeg studerer på kvelden for å ha noe meningsfylt å drive med. På den måten får jeg levd ut flere sider av meg selv. Kanskje det er det de kaller å realisere seg selv. Funker for meg ihvertfall, nå er jeg fornøyd og har ambisjoner og mål.

Anonymous poster hash: 7323a...d35

[Anonym bruker]

Hei,

 

har jobbet som lærer og møtt barn som synes det er helt ok å dilte etter andre. Har vært veldig strenge med de og sagt at om ikke de vet hva de vil så vil andre styre de. Tenker at dere ikke har blitt motivert og trenger noen som kan hjelpe dere med å lage en "plan" på livet. Ingen "planer" varer evig det er jo det som er så kjekt med livet man kan tenke man skal et sted for å så ende opp et helt annet sted. Så lenge man holder en råd tråd så er egentlig livet ok Masse lykke til

Anonymous poster hash: f7c09...f08

[Anonym bruker]

#13 her igjen. Læreren som svarer her har et godt poeng, det må jeg si. Det er viktig å legge en plan og sette seg mål. Før da jeg var fanget av denne tomheten så turte jeg ikke ha noen mål, for jeg overtenkte alt og psyket ut meg selv med all tenkingen.

 

Jeg ville seriøst satt noen mål var jeg deg, for eksempel å begynne å studere. Du har kanskje gode analytiske evner siden du tenker mye? Det er mye bedre å bruke disse evnene på jobb, studier og andre gode ting enn å ødelegge deg selv med tankene. Tenk at du er like bra som alle andre og kan oppnå like mye som dem. 

 

Kanskje du kan prate med en psykolog eller lignende? Ikke fordi du nødvendigvis er deprimert, men for å komme i kontakt med deg selv. 

Anonymous poster hash: 7323a...d35

[Anonym bruker]

Kanskje du er høysensitiv?

 

Anonymous poster hash: 1cdc3...b9d

[Anonym bruker]

 

#13 her igjen. Læreren som svarer her har et godt poeng, det må jeg si. Det er viktig å legge en plan og sette seg mål. Før da jeg var fanget av denne tomheten så turte jeg ikke ha noen mål, for jeg overtenkte alt og psyket ut meg selv med all tenkingen.

 

Jeg ville seriøst satt noen mål var jeg deg, for eksempel å begynne å studere. Du har kanskje gode analytiske evner siden du tenker mye? Det er mye bedre å bruke disse evnene på jobb, studier og andre gode ting enn å ødelegge deg selv med tankene. Tenk at du er like bra som alle andre og kan oppnå like mye som dem. 

 

Kanskje du kan prate med en psykolog eller lignende? Ikke fordi du nødvendigvis er deprimert, men for å komme i kontakt med deg selv. 

 

Anonymous poster hash: 7323a...d35

 

Hyggelig Det er mange som gjerne hjelper de som mangler motivasjon til å komme seg videre Frivillige organisasjoner er en god måte å få et kontaktnett verk på. Ta en og en oppgave så bedrer ting seg etter hvert. Bare pass på mennesker som vil ha noe! Egoer er ikke det dere trenger! Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: f7c09...f08

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke en sånn med masse hobbyer, som synes at livet er en stor fest.

Ingen store interesser eller lidenskaper...

Men jeg er veldig sosial, så jeg trives godt når jeg enten kan ha besøk, eller gå på besøk, eller sitte på cafe og skravle med venner. 

 

Ikke alle er like engasjerte i alt mulig av natur, og jeg har bare godtatt at jeg ikke har noen kjempestor passion i livet....men føler meg ganske dust likevel, når det evt dukker opp som et tema (f.eks i diskusjon med ektemannen...."har du ingenting du brenner for, som du kunne tenke deg å gjøre??")

Men jeg føler livet mitt er meningsfylt likevel, da. Familie og venner er de tingene som gir meg mest glede!!

Anonymous poster hash: 6e712...a1c

[Anonym bruker]

Dagene går ut på å sove, sitte, tenke eller gjøre husarbeid. Jeg tenker ekstremt mye, noe jeg føler hemmer meg litt. Klarer liksom ikke helt ta del i den virkelige verden, da det er så utrolig mye som foregår i hodet mitt hele tiden. Kan gå å legge meg selv om jeg ikke er trøtt bare fordi jeg må få tenke skikkelig.

 

Anonymous poster hash: e27e9...86b

 

Har du lurt på om du kan ha ADHD/ ADD?

 

Anonymous poster hash: 255a5...69d