Ang bursdag, be foreldre bli igjen?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette for at ting ikke skal blir helt misforstått, men får gi det et forsøk.

 

Tiden er snart inne for bursdagssesongen her i huset. Vi har intet mindre enn fire stykk som alle har bursdag i løpet av våren/sommeren. Dermed har vi også tilegnet oss mye erfaring når det kommer til å feire bursdag. Jeg vil også legge til at vi selv har et barn med ADHD, så jeg vet svært godt hva dette går i.

 

Så er greien det at sønnen vår går i en stor klasse med veldig mange gutter. Det er greit nok, men den ene gutten i klassen er ekstremt slitsom å ha på besøk i bursdager. Jeg har også lagt merke til samme gutten på fotballtreninger, sommeravslutninger osv, og er i grunnen helt overbevist om at barnet antagelig har ADHD eller noe i den duren. Problemet er at foreldrene er av typen "det er ikke noe galt med min søte gullunge!", og hver gang denne gutten lager trøbbel, så er det alltid noen andre sin feil. Når vi har hatt guttungen her i bursdager har vi endt opp med at en voksen har måtte fotfølge denne gutten hele tiden for å unngå store konflikter, slagsmål, kasting av mat osv. Den andre har da måtte håndtere alle de andre barna, servering, leker osv alene (inkludert vårt ene barn med ADHD som blir veldig stresset i bursdagssituasjoner). Vi har heller ikke mulighet til å få hjelp fra andre. I år har jeg rett og slett lyst til å be en av foreldrene til gutten være med og passe på ham selv slik at vi kan være to voksne om resten av barneflokken, men er dette greit å spørre om? Ville du ha reagert om noen spurte om du kunne følge barnet ditt i en bursdag?

Anonymous poster hash: cbc17...1dc

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært hans foreldre som tydeligvis nekter å innse han har adferdsproblemer så ja hadde jeg nok reagert. Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt dem bli igjen uansett. Ditt barn og hans dag , så lei av barn med spesielle behov skal ødelegge for de andre.

 

Anonymous poster hash: f859b...2c6

[Anonym bruker]

Hvordan kan jeg bli fornærmet når noen spør om jeg kan hjelpe? Legg det frem på en måte slik at det er til fordel for deres barn. Gidder de ikke å komme så ikke tenk for mye på det. Du gjorde ditt!

Anonymous poster hash: 7f7e7...ee4

[LivetErEnLek]

Hvis holdningen til disse foreldrene er at deres barn aldri gjør noe galt, at det er alle andres feil, vil det ikke hjelpe stort å ha de der...

[Plutselig_gravid]

Nei, hadde ikke blitt fornærmet. Hadde jeg visst at barna mine ikke oppførte seg i bursdager, treninger o.l så hadde jeg fotfulgt dem.

Mange foreldre, inkludert meg selv, synes det er ubehagelig å gi beskjed til andre barns foreldre at ungene deres ikke har oppført seg pent på besøk. Mange vet derfor ikke at ungene sine kan oppføre seg som ufordragelige drittunger. Dessuten har man en tendens til å se seg blind på eget barn. 

 

Da gutten min var yngre ga jeg alltid beskjed til mor og far til bursdagsbarnet/vennetreffet at de ikke måtte være redde for å slå på tråden hvis gutten min ikke oppførte seg. Dette sa jeg alltid selv om jeg alltid har fått "skrytemeldinger" om hvor høflig, snill og grei gutt han er. Man vet jo aldri. Sånne ting kan snu og barnet kan ha en dårlig dag. 

 

Jeg ønsker i hvert fall tilbakemeldinger også når han oppfører seg dårlig.

Hvis man ikke vet kan man jo heller ikke gjøre noe konkret for å stoppe atferden.

[Anonym bruker]

Går det an å bare spørre om de kan hjelpe til litt i bursdagen, siden det er så mange barn som kommer? Kjenner du foreldrene godt nok til at det kan føles naturlig å spørre om?

Anonymous poster hash: d3926...f35

[Anonym bruker]

Om disse foreldrene er slik du beskriver, at de overhodet ikke ser problemene til barnet sitt, da regner jeg med de blir fornærmet ja.

 

Men kan du ikke spørre foreldreguppen om hjelp da, send ut en fellesmail og si at dere er uten annen hjelp denne dagen og håpte noen kunne bli igjen å hjelpe til. Hadde du sendt ut en sånn mail i klassen til en av ungene her hadde det antagelig meldt seg så mange foreldre at du måtte velge ut hvor mange du egentlig har bruk for...

Anonymous poster hash: 2e9e5...85a

[Anonym bruker]

Hvis foreldrene er av typen som ikke ser sitt barns oppførsel, hadde jeg heller bedt en annen mor eller far være med for å hjelpe. Da vi hadde bursdag her nylig var det faktisk ikke mindre en 3 foreldre (til helt vanlige velopptragne barn) som tilbød seg å være igjen for å hjelpe. Hør med noen i forkant. Det er sikkert flere som kjenner til de utfordringene du snakker om.

Anonymous poster hash: 2e1c0...0cd

[Anonym bruker]

Hadde bedt dem komme. Selvfølgelig blir de fornærmet men hva så?

Hvorfor skal en få andre til å stille opp? Helt latterlig hvor langt dette går. En skal liksom tilrettelegge for alt i alle mulige variasjoner mens foreldrene skal det ikke forventes noe av.

 

Her i klassen er det også et barn som ødelegger mye. Læreren har tilogmed sagt vi må be foreldrene være med da barnet har 1 voksen på seg på skolen hele tiden. Jeg ba mor eller far være med og de gadd ikke. De gidder heller ikke i andre sine bursdager.

 

Anonymous poster hash: 36416...a7d