Hva skal jeg gjøre????

[Anonym bruker]

Gravid på prevansjon og over abortgrensen:(

Så må få barnet:(

Har aldri ønsket meg barn og har panikk for at jeg ikke sksl klare dette...

 

Går disse følelsene over?

 

Anonymous poster hash: 9a42d...99e

[Agirl89&Gutter08&10]

Har du barn fra før, og i ett forhold?

[Anonym bruker]

Min plan om dette noen sinne skal skjer er å ta kontakt med:

 

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

 

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymous poster hash: 69cf9...181

[Anonym bruker]

Oi..trasig situasjon.
Nå trur jeg du må ta deg litt tid å tenke litt rasjonelt.
Barnet kommer jo. Har barnet en far som vil være til stede? Hva er hans tanker?
Hvorfor trur du at ikke du kan klare det?

 

Om følelsene går over eller ei er umulig å si, men du må hvertfall omjustere deg litt og velge hvordan du skal møte realiteten.
Et tips fra meg er å se løsninger - ikke bare problemer. 
Er det noe oppi det hele du tenker kan være positivt?

Anonymous poster hash: 22c08...4bd

[Anonym bruker]

Jeg er 99,9% sikker på at desse følelsene går over.

 

Kanskje ikke iløpet av svangerskapet, men når du har fått babyen din.

 

Når det er sagt så føler jeg med deg, og det må være kjipt å gå rundt med sånne tanker som du har nå. Men du kommer til å bli sååååå glad i den lille!

Å få barn er bedre enn mange skal ha det til!

 

Hilsen ei som også aldri skulle ha barn og grudde seg til det kom, men som ble over 100 ganger overrasket over hvor glad og knyttet man blir til sitt lille nurk.

Anonymous poster hash: a3538...4c8

[Anonym bruker]

Men jeg tenker at du skal jo også gå igjennom et helt svangerskap. Jeg trur det er viktig at du ikke i hele denne perioden går å tenker på hvor ille dette er for deg, men at du også finner lyspunkter. 

Anonymous poster hash: 22c08...4bd

[Anonym bruker]

Jeg tenkte som deg. I fire måneder var jeg uønsket gravid, jeg bare koblet ut, magen vokste, men den var ikke en del av meg. 

Også begynte jeg å kjenne spark, først små utydelige, så hardere og tydeligere. Jeg begynte sakte å glede meg til en liten baby.

Når jeg var høygravid følte jeg meg veldig klar for mammarollen og det er jeg fremdeles, 12 år senere. 

Det uønskede fosteret har blitt til en herlig 12 år gammel gutt.

 

Kan hende at du også forandrer mening.

Anonymous poster hash: 44ff2...b60

[Anonym bruker]

 

Jeg tenkte som deg. I fire måneder var jeg uønsket gravid, jeg bare koblet ut, magen vokste, men den var ikke en del av meg. 

Også begynte jeg å kjenne spark, først små utydelige, så hardere og tydeligere. Jeg begynte sakte å glede meg til en liten baby.

Når jeg var høygravid følte jeg meg veldig klar for mammarollen og det er jeg fremdeles, 12 år senere. 

Det uønskede fosteret har blitt til en herlig 12 år gammel gutt.

 

Kan hende at du også forandrer mening.

 

Anonymous poster hash: 44ff2...b60

 

 Godt å høre..har du fått flere barn etter?

 

Anonymous poster hash: 9a42d...99e

[Anonym bruker]

Jeg er hun som aldri skulle få barn. Og selvfølgelig hun som ble gravid på prevensjon. Første gang tok jeg abort. Andre gang klarte jeg ikke å ta abort igjen. Og jeg var ekstremt nøye med prevensjonen, for ville virkelig ikke bli gravid. I løpet av svangerskapet gledet jeg meg bare mer og mer. Og storkoste meg som mamma, og etter 3 år, så ønsket jeg selv 1 barn til. Og jeg kunne ikke forestilt meg et liv uten barna.

Anonymous poster hash: 38335...a4e