Har jeg blitt en gammel gubbe??

[Tennis66]

Hei alle sammen. Har en ganske vill diskusjon med dama for tiden. Vi bor i dag i et hus med 3 etg. jeg har min lille man cave nede i kjellern med eget bad. datteren vår er 10 mnd. av og til ønsker jeg litt privacy og derfor sover jeg i kjellern. syntes det er digg å sove litt alene av og til.Jeg stiller opp å tar hun lille om moringen etc. men bare d å ligge litt på nettet se en film(action etc) gjør meg litt ungdom igjen. Ikke misforstå. syntes det er helt topp å sove med kona. vi har gode nigthchats og har bra sexliv. kan av og til bli litt mye promping og snorking fra hennes side. men men. sånn er vel ekteskapet. lurer på om dere kan hjelpe meg litt her. er det helt uvanlig å ha litt sånn alene tid? jeg foreslå at hun også kan sove nede av og til. er en fin dobbeltseng og store vinunduer så bra standard. men hun mener jeg er gal og at forholdet går feil vei når jeg foreslå dette!! Kan please noen gi meg noen pointers??? jeg er kun 30 år og ble nettopp kalt gubbe. what do do?? 

 

 

[Tennis66]

dårlig med respons her.

[Giss]

Man er sårbar når man er mamma til en baby. Kroppen er ikke som før, man er på mange måter i en konstant stresset situasjon, man får fort dårlig selvtillid osv. Om du argumenterer for å sove alene kan det oppleves som at du ikke er helt fornøyd med samlivet med henne eller fornøyd med henne som person eller fornøyd med kroppen hennes. Også selv om du sier noe annet. - Og om du i løpet av samtalen har komt med samme kommentar som her om promping osv, har du egentlig bevist hennes måte å se det på. Nei, hun ønsker ikke å sove flere etasjer unna babyen for slik er morsinstinktene. Det er en del av naturens måte å sikre at en mamma ikke forlater ungen sin. Hun er mamma 100% av tiden og kan ikke bare legge det fra seg for å gjøre noe annet som virker festlig der og da. Da kan det være vanskelig å akseptere at du ønsker å gjøre det. Det kan fort fremstå som at du egentlig savner å være ungkar - og det er jo ikke akkurat et bra tegn for forholdet.

Det er ikke annet å gjøre enn å forsøke å snakke stille og rolig sammen - du må forsøke å forstå henne like mye som du ønsker at hun skal forstå deg.

Om dette fører til vanskeligheter for dere sammen vil mitt råd være å droppe alenesovingen en periode - i alle fall så lenge dere har småbarn i huset.

Lykke til med det hele.

[MarieK]

Jeg ville ikke si gammel gubbe, men kanskje det er på tide å bli voksen? Hos oss er vi begge foreldre 100% av tiden. Og vi prøver å være kjærester så mye som mulig også, noe vi synes fungerer bra mesteparten av tiden. Ingen av oss har behov for å sove på et annet rom for å få privatliv. Jeg hadde ikke akseptert at min mann sov i et annet rom for å være alene, det ville vært veldig sårt for meg.

Det at du ikke ønsker å være sammen med familien din om natta tyder på at alt ikke står helt bra til hos dere. Jeg forstår ikke helt hva du vil oppnå med at din kone ligger nede sammen med deg, da kan dere vel begge like gjerne ligge på soverommet? Jeg ville vurdert parterapi, kanskje kan det hjelpe dere til å komme frem til en løsning som gjør at dere begge kan ha det godt i forholdet?