Anonym bruker Skrevet 1. april 2014 #1 Skrevet 1. april 2014 Jeg aner ikke hvor jeg skal få ut dette, så jaggu bruker jeg anonymforum! Mamma forstår ikke konseptet av å ha angst, så det er det ikke mye hjelp å få engang.. Og mannen min mener jeg bare er hysterisk... Men.. Jeg har historie med angst, da slet jeg med sosial angst, og angst for telefoner. (ja høres teit ut.. Men jeg ble mobbet via telefon, og har siden da ikke klart å svare eller ringe..) Den sosiale biten har kommet seg, selv om jeg enkelte dager kan kjenne litt på den, og det med telefonen har bedret seg, og jeg kan nå faktisk svare når det ringer! Men.. Jeg kjenner det ligger noe nytt å lurer. Vi har jo to barn, jenta vi fikk først er alt helt greit til. Hun er så selvstendig, hun er rett og slett den type menneske som eier fjelltoppene og går rett fram som om ingenting er et hinder! Men så har vi sønnen, vi har jo ikke hatt han så lenge, bare 8 mnd... Men jeg føler det som at han kan bli så lett knust.. Ikke most, men at han blir lett såret og redd. Jeg er LIVREDD for at noe skal skje med han! Bare tanken på at han skal bli redd eller få vondt, er for meg helt grufullt.. For noen dager siden fant vi ut at han har astma, og det tror jeg er årsaken til at angsten min tikket. Hva om han må slite med dette i hele sitt liv? Hva om han får de værste bivirkningene av medisinen? ER Flutide det beste alternativet? Jeg grøsset da jeg så mulige bivirkninger! Det sto at barn er mest utsatt for depresjon når de bruker Flutide. Jeg ønsker da ikke at sønnen min skal være deprimert! Jeg vet ikke om jeg kan forklare følelsen jeg sitter med... Det er som en kald klump i magen som pulserer. Jeg kjenner en uro i alle ledd og en svak kvalme i halsen. Hele kroppen min stritter i mot å ikke ha oversikt og kunne steppe inn øyeblikkelig! Den gutten har enda til gode å faktisk bli skadd, og smårollinger på 8mnd er høyt og lavt... Nå, mens mannen er ute, så sitter jeg med tv'en på mute, så jeg skal kunne høre alt av lyder, bare i tilfelle. Takker for et sabla lytt hus! I kveld fikk han ved et uhell i seg en dusj for mye av Flutide... Er det farlig? Kan han få vondt av det? Er det større sjanse for fæle bivirkninger? Han kan ikke slutte å puste nei? Hva om han slutter å puste uten at jeg merker det!? Jeg har det ikke noe bra... Anonymous poster hash: c9f9e...b8d
Anonym bruker Skrevet 1. april 2014 #2 Skrevet 1. april 2014 Jeg synes du skal snakke med legen din om dette, jeg, for å ha det slik er ikke bra. I tillegg så kan du be om en ekstra oppfølging av barnespesialisten som kanskje har satt gutten på medisiner, det er viktig at dere som foreldre føler dere trygge på medisinene og behandlingen og har fått gode forklaringer samt at dere vet nok om diagnosen. Jeg synes det er flott at du tar disse følelsene på alvor slik at du kan gjøre tiltak slik at det ikke utvikler seg. Det er normalt å være bekymret slik du er nå, spesielt når man har blitt introdusert for en diagnose og medisiner man føler man ikke har full kontroll på. Løsningen da er som regel kunnskap - og den kunnskapen bør kommer fra de som behandler gutten din, og kan også komme fra din lege. En ekstra dusj med medisin en gang gjør ikke noen skade. Han slutter ikke å puste av den grunn. Mange barn vokser til og med av seg barneastma, og din gutt kan være en av dem. Ring legen din i morgen og bestill deg en time, slik at du blir tatt på alvor. Det er flott at du kjenner igjen tegnene du har hatt på angst tidligere, da trenger det ikke utvikle seg videre. Sender deg en god klem Anonymous poster hash: ef75b...8d1
Anonym bruker Skrevet 1. april 2014 #3 Skrevet 1. april 2014 Hei HI, du dette klarer du helt fint. Det er bare bra at barnet ditt for medisin. Det finnes en god nettside som du kan få gode råd og ikke minst spørre om råd: http://www.naaf.no/ Barne astma er det som du nettopp fikk svar om mange som vokser av seg. Legen din kan sikkert hjelpe deg litt i begynnelsen med medisinen. Masse lykke til Anonymous poster hash: 05ab1...21c
L'attente Skrevet 1. april 2014 #4 Skrevet 1. april 2014 Her er det snakk om det man kaller eksistensiell angst. Du ser farer der det gjerne ikke er moen fare. Jeg sliter med det samme. F.eks på T-banestasjonen, min datter må stå helt inntil veggen fordi jeg ser for meg helt absurde scenarioer som kunne skje. Jeg tror at det er på tide å ta en tur til legen å søke hjelp så ikke barna blir "rammet" av din angst. Det som er problemet er at barna er så viktige for oss at vi blir hysteriske, og det kan virke hemmende i noen situasjoner. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 1. april 2014 #5 Skrevet 1. april 2014 Her er det snakk om det man kaller eksistensiell angst. Du ser farer der det gjerne ikke er moen fare. Jeg sliter med det samme. F.eks på T-banestasjonen, min datter må stå helt inntil veggen fordi jeg ser for meg helt absurde scenarioer som kunne skje. Jeg tror at det er på tide å ta en tur til legen å søke hjelp så ikke barna blir "rammet" av din angst. Det som er problemet er at barna er så viktige for oss at vi blir hysteriske, og det kan virke hemmende i noen situasjoner. Lykke til Det er helt ok å ha barnet inntil vegg på T-banestasjonen. Har bodd nær store byer og ingen er happy, happy på metroen. De som er det er gjerne ruset Men å nekte barnet sitt å leke normal lek, eks balansere på gjerde, klatre el. det er ikke bra! Anonymous poster hash: 05ab1...21c
L'attente Skrevet 1. april 2014 #6 Skrevet 1. april 2014 Her er det snakk om det man kaller eksistensiell angst. Du ser farer der det gjerne ikke er moen fare. Jeg sliter med det samme. F.eks på T-banestasjonen, min datter må stå helt inntil veggen fordi jeg ser for meg helt absurde scenarioer som kunne skje. Jeg tror at det er på tide å ta en tur til legen å søke hjelp så ikke barna blir "rammet" av din angst. Det som er problemet er at barna er så viktige for oss at vi blir hysteriske, og det kan virke hemmende i noen situasjoner. Lykke til Det er helt ok å ha barnet inntil vegg på T-banestasjonen. Har bodd nær store byer og ingen er happy, happy på metroen. De som er det er gjerne ruset Men å nekte barnet sitt å leke normal lek, eks balansere på gjerde, klatre el. det er ikke bra! Anonymous poster hash: 05ab1...21c Ja jeg tøyer grensene mine med det å la henne løpe over veien til nabobarna selv og normal lek er helt innenfor. Jeg har lært meg å leve med min angst og her er det ikke mye jeg er imot men store karuseller på tivoli eller det å stå for nær kanten på tbanen.det makter jeg bare ikke enda, hun må bli litt større før jeg gir henne det kortet :-)
Anonym bruker Skrevet 1. april 2014 #7 Skrevet 1. april 2014 Man føler seg jo som den syke dama når man har telefonen innen rekkevidde til en hver tid i tilfelle barnehagen ringer, og man står å skviser ut full rapport daglig fra de når dagen er omme... Har han en kul eller en blåflekk, så vil jeg vite hvorfor... Burde vell oppsøke hjelp, før det er JEG som ødelegger gutten... HI Anonymous poster hash: c9f9e...b8d
Anonym bruker Skrevet 1. april 2014 #8 Skrevet 1. april 2014 Man føler seg jo som den syke dama når man har telefonen innen rekkevidde til en hver tid i tilfelle barnehagen ringer, og man står å skviser ut full rapport daglig fra de når dagen er omme... Har han en kul eller en blåflekk, så vil jeg vite hvorfor... Burde vell oppsøke hjelp, før det er JEG som ødelegger gutten... HI Anonymous poster hash: c9f9e...b8d HI, å søke hjelp til deg selv når du har det vondt er bare flott og fint! Men å si at du ødelegger barnet ditt det får du ikke lov til. Har selv vokst opp med mennesker med mye angst. Selv bare sa jeg å den og den stod litt nært da det smalt gitt. Man svarer bare på noen ekstra spørsmål og smiler hyggelig. Blir det litt skjelving så hjelper det med et klapp på skulderen. Å skule hvem du er og ta på en maske er ikke smart. Mennesker med angst er flotte Anonymous poster hash: 05ab1...21c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå