Anonym bruker Skrevet 1. april 2014 #1 Skrevet 1. april 2014 Vært alenemor i alle år, med ansvaret og omsorgen helt for meg selv. Nå er barnet blitt 6 år, begynt på skolen og fått mange nye venner. Hver ettermiddag er de ute- skikkelig utebarn hele gjengen. Utrolig rart etter alle disse årene hvor en nesten ikke har hatt annen tid for seg selv enn på jobb;-) Litt vemodig fordi det er en tid en ikke får tilbake, og en ser at veien mot at venner betyr mye ikke er langt unna. Og bra er det, og helt etter "boka", men en smule sårbart uansett. Og oppi alt; faktisk litt godt. Godt ha tid gjøre husarbeid på ettermiddagen mens barnet er ute, slik at kvelden er fri. Godt å se hjernedød ettermiddagsunderholdning på tv, og godt å sløve. Ikke minst er det godt at alt gikk bra. Jeg var en ivrig bruker av forumet som en gravid og forlatt kvinne, og det var tusen tanker i hodet. Alt blir bare lettere og lettere syns jeg, og jeg håper det kan være noen gode ord til de som er blitt alene. Noen tanker fra ei som sitter i sofa og har meldt seg opp i videreutdanning til høsten. Regner med det blir mer og mer venner på agendaen så kan ikke bruke alle hjernecellene på tvserier;-)) Anonymous poster hash: 1739b...136
amandine Skrevet 1. april 2014 #2 Skrevet 1. april 2014 Det er bare deilig med store barn! Nå når våren har kommet ble det plutselig logistikkfritt her, de sykler alle sammen! Så jeg som vanligvis har kjørt som en gal for å rekke alt og alle, kan nå ta på meg joggesko og gå en lang tur i ettermiddagssolen sammen med naboen. Nyt det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå