Normalt av meg å tenke slikt...?

[Anonym bruker]

Forrige mandag var samboeren min å møtte ei "venninne" han har kjent i rundt 2 år, for første gang. Og de flørta veldig mye før og var veldig "on", men så ble det oss to da.
Og, ja.. Det var virkelig ikke OK for meg at han gikk å møtte hu her da, for jeg sliter voldsomt med å kunne stole på han, når jeg veit han er så voldsomt glad i andre jenter og prioriterer all verdens jenter øfr meg.. Og det gjør veldig vondt. Han har gitt meg utallige gode grunner til at jeg rett og slett ikke klarer å stole på han.
Jeg sa jeg ikke likte at han møtte henne, men jeg kunne ikke hindre han i å møte henne. Dette var test nr. 1- hvem prioriterte han først. Han møtte henne, han strøk dermed på den testen. Og siden de møttes, har jeg aldri sett han så oppslukt i ei jente før, siden han snakka med ei jente i desember han var forelska i 2 år i.
Når han kommer hjem, så snakker de bokstavlig talt på Facebook fra de begge kommer hjem og til de begge legger seg. Og er han ikke på Facebook, sender de masse meldinger til hverandre. Og jeg er ikke dum, selvsagt har de noe på gang.
Og jeg spurte han på lørdag, om de hadde noe på gang, og jeg sa hvordan han hadde tenkt til å vær med på å bygge tilliten min til han, når han snakker med ei jente han akkurat møtte, 24/7 og sender masse SMS'er når han eller hu ikke er på Facebook.. Og han klikka jo, selvsagt, sa jeg burde skjerpe meg blablabla. Men hele den helga logget han ikke på Facebook i det hele tatt. Trodde jeg, for å "vise" meg at han ikke trenger å snakke med hu. Til jeg fikk vite at han logga inn på FB på mobilen da han for eks. gikk på do og etc. DA er en sannelig DESPERAT!! Han holdt seg "unna" FB i mitt åsyn, for å bare ha noe å ta meg på om vi krangler om det igjen.
Og NÅ, skal han være i en leir i 3 uker + påskeferie, og jeg får ikke sett han på 1 mnd. da, og hvordan i helsikken skal jeg klare å gå i 4 uker uten å se han, når jeg VET han kommer til å snakke mer med denne "venninnen" enn det han kommer til å snakke med meg..... Ser for meg det vil bare ende med brudd, jeg eier virkelig ikke tillit til han, og vi skal liksom bli gift kanskje i år.... Dette går ikke...

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Anonym bruker]

Nei, det der går ikke..du har rett.
Han er jo ikke særlig grei med deg heller. Dra fra han, så kan han se hvor fett det er. For en idiotgubbe...

Anonymous poster hash: 0f501...b55

[Anonym bruker]

 

Nei, det der går ikke..du har rett.

Han er jo ikke særlig grei med deg heller. Dra fra han, så kan han se hvor fett det er. For en idiotgubbe...

 

Anonymous poster hash: 0f501...b55

 

Tusen takk for at du forstår...! Det vil bli noen torturerende uker, og tror ikke det kommer til å funke. Sa også til han den lørdagen at jeg vurderte å skaffe meg en datingside på nettet bare for å gjøre ham sjalu, (når jeg som alltid har gjort ALT for å IKKE gjøre han sjalu, så gir han meg ikke samme mynt tilbake).

Hadde det bare vært så lett å dratt ifra han når jeg hverken har penger eller tak over huet andre plasser. :/

Dette blir for mye for lille meg..

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Saud]

Jeg fatter ikke folk som er sammen med partnerene sine når de ikke klarer å stole på de. Dette er jo numero uno regel i et forhold.

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke folk som er sammen med partnerene sine når de ikke klarer å stole på de. Dette er jo numero uno regel i et forhold.

Jeg er enig med deg, tillit er den største delen i et forhold, men jeg gir meg ikke så lett, jeg er villig til å kjempe, men så er det samboeren som ikke er med på å bygge tilliten min til han.. Og han vil bygge den opp, men funker jo niente og nada når han driver slikt og møter andre jenter..

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Anonym bruker]

Joda, du klarer deg!
Regel nr.1 : ALDRI GJØR DEG AVHENGIG AV ET MANNFOLK!

 

Du får både hjelp og støtte, men DU må ta steget. Kommunen din kan være behjelpelig og NAV kan hjelpe deg omså. Finn en billig leilighet du kan leie i en overgangsfase til du får litt oversikt. Hvis ikke kan du vel bo hos foreldrene dine for en kort periode, ikke vær kravstor - vil du bort, må du bort. Satans mann skal ikke stå til hinder for det.

Jeg skal ikke utbrodere min situasjon her - men blir ikke ting bedre på hjemmefronten her så stikker jeg. Og jeg stikker hjem til mamma til jeg har kommet meg ovenpå igjen.

Anonymous poster hash: 0f501...b55

[Anonym bruker]

 

Joda, du klarer deg!

Regel nr.1 : ALDRI GJØR DEG AVHENGIG AV ET MANNFOLK!

 

Du får både hjelp og støtte, men DU må ta steget. Kommunen din kan være behjelpelig og NAV kan hjelpe deg omså. Finn en billig leilighet du kan leie i en overgangsfase til du får litt oversikt. Hvis ikke kan du vel bo hos foreldrene dine for en kort periode, ikke vær kravstor - vil du bort, må du bort. Satans mann skal ikke stå til hinder for det.

 

Jeg skal ikke utbrodere min situasjon her - men blir ikke ting bedre på hjemmefronten her så stikker jeg. Og jeg stikker hjem til mamma til jeg har kommet meg ovenpå igjen.

 

Anonymous poster hash: 0f501...b55

 

Snill du er som vil hjelpe, og tusen hjertelig for hjelp og tips!

Heheh den regelen er jeg å vipper på av og til, han er min bestevenn, når det kommer til økonomien, så betaler vi likt på leia. Vi flytta sammen siden august mnd. Og vi er begge studenter.

 

Om det vil skje at jeg blir virkelig lei og ferdig med han (stygt sagt men), så tar jeg nok det steget å kommer meg vekk. Om det blir brudd, så nøler jeg neppe med å flytte hjem i gjen til foreldrene mine, men kan ikke nå. Flytta til Oslo fra Rogaland, og går på skole her, må hvertfall få fullført skoleåret, så får vi se hvordan tiden til da blir.

 

Ikke bra å høre :/ Beklager det, unner ingen slik situasjon du har. Men er veldig bra å høre at du har en plan hvertfall, og er bestemt for den!

 

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Saud]

Da hadde jeg sagt takk for meg:) fordi jeg vet at jeg virkelig fortjener bedre enn en sånn guttevalp med bekreftelsesbehov:) syns alle damer burde få oppleve hvordan det er å være sammen med sånne folk sånn at de vet de de virkelig fortjener noe bedre:) aldri la en mann gå over deg

[Anonym bruker]

 

 

Joda, du klarer deg!

Regel nr.1 : ALDRI GJØR DEG AVHENGIG AV ET MANNFOLK!

 

Du får både hjelp og støtte, men DU må ta steget. Kommunen din kan være behjelpelig og NAV kan hjelpe deg omså. Finn en billig leilighet du kan leie i en overgangsfase til du får litt oversikt. Hvis ikke kan du vel bo hos foreldrene dine for en kort periode, ikke vær kravstor - vil du bort, må du bort. Satans mann skal ikke stå til hinder for det.

 

Jeg skal ikke utbrodere min situasjon her - men blir ikke ting bedre på hjemmefronten her så stikker jeg. Og jeg stikker hjem til mamma til jeg har kommet meg ovenpå igjen.

 

Anonymous poster hash: 0f501...b55

 

Snill du er som vil hjelpe, og tusen hjertelig for hjelp og tips!

Heheh den regelen er jeg å vipper på av og til, han er min bestevenn, når det kommer til økonomien, så betaler vi likt på leia. Vi flytta sammen siden august mnd. Og vi er begge studenter.

 

Om det vil skje at jeg blir virkelig lei og ferdig med han (stygt sagt men), så tar jeg nok det steget å kommer meg vekk. Om det blir brudd, så nøler jeg neppe med å flytte hjem i gjen til foreldrene mine, men kan ikke nå. Flytta til Oslo fra Rogaland, og går på skole her, må hvertfall få fullført skoleåret, så får vi se hvordan tiden til da blir.

 

Ikke bra å høre :/ Beklager det, unner ingen slik situasjon du har. Men er veldig bra å høre at du har en plan hvertfall, og er bestemt for den!

 

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

 

Jeg er så streng ;P men jeg er nok ikke så bestemt jeg heller. Håper jo i det lengste at alt skal bli bra og vi skal leve alle våre dager lykkelig. Spørsmålet er bare hvor lenge skal man holde ut i elendigheten?

 

For meg så vil et brudd også bety en enorm omveltning. Jeg blir å flytte til en annen del av landet, uten å eie nåla i veggen. Da alt jeg har har gått til han. Jeg må såklart si opp jobben som jeg elsker og pakke og dra... Men jeg har trua på at en ny start går an, hvis det er eneste måten. Men må prøve å holde ut litt til. Vi skal jo ha barn - og jeg er jo selvfølgelig veldig veldig glad i kjæresten min. Så nå er prøver jeg engasjert og positivt å få det til å fungere, samtidig som jeg er realist og tenker som så at meg og baby må ha det fint, trygt og stabilt rundt oss for å trives. Vi får se

 

Jeg sier lykke til, til oss begge!

 

Anonymous poster hash: 0f501...b55

[Anonym bruker]

Da hadde jeg sagt takk for meg:) fordi jeg vet at jeg virkelig fortjener bedre enn en sånn guttevalp med bekreftelsesbehov:) syns alle damer burde få oppleve hvordan det er å være sammen med sånne folk sånn at de vet de de virkelig fortjener noe bedre:) aldri la en mann gå over deg

Wow.. er det virkelig så ille????! Ser til reaksjonene her inne av dette, at dette er baaaaad.. Wow, da har jeg jo virkelig en god grunn til å sitte her og være deprimert konstant og vurdere å gå ifra han..

Hehehe veldig bra sagt!

Det er liksom det, men til nå så har begge mine eneste to kjærester gjort livet veldig hardt og vanskelig for meg.. Så begynner nesten å lure på om alle mannfolk er slik.. :/

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Anonym bruker]

 

 

 

Joda, du klarer deg!

Regel nr.1 : ALDRI GJØR DEG AVHENGIG AV ET MANNFOLK!

 

Du får både hjelp og støtte, men DU må ta steget. Kommunen din kan være behjelpelig og NAV kan hjelpe deg omså. Finn en billig leilighet du kan leie i en overgangsfase til du får litt oversikt. Hvis ikke kan du vel bo hos foreldrene dine for en kort periode, ikke vær kravstor - vil du bort, må du bort. Satans mann skal ikke stå til hinder for det.

 

Jeg skal ikke utbrodere min situasjon her - men blir ikke ting bedre på hjemmefronten her så stikker jeg. Og jeg stikker hjem til mamma til jeg har kommet meg ovenpå igjen.

 

Anonymous poster hash: 0f501...b55

 

Snill du er som vil hjelpe, og tusen hjertelig for hjelp og tips!

Heheh den regelen er jeg å vipper på av og til, han er min bestevenn, når det kommer til økonomien, så betaler vi likt på leia. Vi flytta sammen siden august mnd. Og vi er begge studenter.

 

Om det vil skje at jeg blir virkelig lei og ferdig med han (stygt sagt men), så tar jeg nok det steget å kommer meg vekk. Om det blir brudd, så nøler jeg neppe med å flytte hjem i gjen til foreldrene mine, men kan ikke nå. Flytta til Oslo fra Rogaland, og går på skole her, må hvertfall få fullført skoleåret, så får vi se hvordan tiden til da blir.

 

Ikke bra å høre :/ Beklager det, unner ingen slik situasjon du har. Men er veldig bra å høre at du har en plan hvertfall, og er bestemt for den!

 

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

 

Jeg er så streng ;P men jeg er nok ikke så bestemt jeg heller. Håper jo i det lengste at alt skal bli bra og vi skal leve alle våre dager lykkelig. Spørsmålet er bare hvor lenge skal man holde ut i elendigheten?

 

For meg så vil et brudd også bety en enorm omveltning. Jeg blir å flytte til en annen del av landet, uten å eie nåla i veggen. Da alt jeg har har gått til han. Jeg må såklart si opp jobben som jeg elsker og pakke og dra... Men jeg har trua på at en ny start går an, hvis det er eneste måten. Men må prøve å holde ut litt til. Vi skal jo ha barn - og jeg er jo selvfølgelig veldig veldig glad i kjæresten min. Så nå er prøver jeg engasjert og positivt å få det til å fungere, samtidig som jeg er realist og tenker som så at meg og baby må ha det fint, trygt og stabilt rundt oss for å trives. Vi får se

 

Jeg sier lykke til, til oss begge!

 

Anonymous poster hash: 0f501...b55

 

Skikkelig streng:)))

Åååh du traff virkelig midt i blinken med det du sa der altså... Gud av meg. ja, prøver jo så lenge en orker og klarer å holde ut i elendigheten, og håpe at det vil ordne seg, men hvor er grensen? Den blir jo tøyet hver eneste gang..

 

Mange bra ord her, og vi sitter på en måte i samme suppe, bare du har mer å "risikere" med barn og alt. 

Og ja, vi er glad i disse manne-dustene våres, men de vet ikke hvor grensa våres går. Kunne trodd de tror at alt er lovt i kjærlighet og spill.

Wow altså, smitt meg med det du har altså!!! En løvemamma du

 

Heheh jaujau takk du og lykke til deg og, mange bra og trøstende ord her!

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Anonym bruker]

Kan ikke komme med noen trøstende ord, men jeg dytter den.

God klem!

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Anonym bruker]

Du fortjener bedre enn det der,og det vet du.

Han er ikke interessert nok i deg og i å knytte seg til deg.Det er vondt,men samtidig har du det vondt nå også når du ikke kan stole på din egen kjæreste!

 

Du vil vel ikke ha en du ikke kan stole på ?som ikke elsker bare deg og vil ha bare deg?

Vær så snill å bryt med han,denne personen er det absolutt ingen poeng i å beholde!

 

Han komme til å være utro,og hva da? Da sårer han deh iallefall!

Vær føre var,flytt ut og finn deg en som elsker deg over alt på jord!

Anonymous poster hash: 312aa...d29

[Anonym bruker]

Er dette Lars E. På Raufoss? Isåfall, han forandrer seg aldri!

 

 

Anonymous poster hash: 9cc9b...0e1

[Anonym bruker]

 

Du fortjener bedre enn det der,og det vet du.

Han er ikke interessert nok i deg og i å knytte seg til deg.Det er vondt,men samtidig har du det vondt nå også når du ikke kan stole på din egen kjæreste!

 

Du vil vel ikke ha en du ikke kan stole på ?som ikke elsker bare deg og vil ha bare deg?

Vær så snill å bryt med han,denne personen er det absolutt ingen poeng i å beholde!

 

Han komme til å være utro,og hva da? Da sårer han deh iallefall!

Vær føre var,flytt ut og finn deg en som elsker deg over alt på jord!

 

Anonymous poster hash: 312aa...d29

 

Takk for langt og fint svar

Det å bryte opp, det er så tricky.. Spesielt når andre dager er bedre enn de andre og ditt og datt.

Meg og han har et løfte om å ikke ha samleie før vi blir gift. Selv er jeg jomfru, men det er dessverre ikke han.. Og han er såpass kristen at han ikke skal ha samleie før han/vi blir gift. Så den delen om at han vil bedra meg etterhvert, tror jeg ikke skjer. Men har en stemme dypt inni meg som sier at dette er neste steg han vil ta, no matter what. Det er bare veldig vondt at han bruker så mye tid på denne "venninna", og at han glemmer meg bort og jeg er en person som tenker og forventer det verste, jeg er ingen optimist, jeg er så pesimist det går an å bli.

Og nei.. Kan lett svare på at jeg ikke kan ha en jeg ikke klarer å stole på, siden han bryter tilliten min hele tiden med å snakke med sine ekser, møter andre jenter, prioriterer alle verdens jenter foran meg... :/

Men det med å være utro, er ikke kun i mine øyne å ha sex med andre, er mange andre ting. Og møter han denne "venninnen" sin bak min rygg, uten at det trenger å skje noe, vil jeg faktisk nødig si at han har bedratt meg. Høres kanskje dumt ut, men jeg har så mange kategorier av det å være utro i mine øyne er.

Noen dager er jeg ganske bevisst på at det er kun meg han elsker og kun meg han vil ha, for eksempelvis når han kom hjem i dag. Verdens søteste.. Fikk meg jo selvsagt til å angre på at jeg skrev dette innlegget, men skal ikke legge skjul på at vi sliter bare pga. vi har hatt en god dag sammen.

Vi får se hva det fører med, setter veldig pris på omtanken og tiden din til å svare.

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Anonym bruker]

Er dette Lars E. På Raufoss? Isåfall, han forandrer seg aldri!

 

 

Anonymous poster hash: 9cc9b...0e1

Hehe neei, vet ikke hvem han derre der er:p Men ser han blir nevnt i omtrent hver tråd som har samme dilemma som jeg har:p

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Siamese Hellhound]

Hadde du unnet en god venninne å ha en kjæreste som oppfører seg sånn? Og hvis ikke, hvorfor skal du ta til takke med det?

 

Du fortjener bedre, og det er det faktisk store muligheter for at du får - med noen andre. Denne 'mannen' vil ha både i pose og sekk. Hvis et forhold skal funke, må begge være sikre på at det er dette de vil. Og begge må vise respekt for den andres følelser.

 

Du har nok vært uheldig, for det finnes heldigvis mange gode menn der ute også. Men første steg på veien, er å bestemme seg for at man faktisk er bra nok, dernest holde seg unna de mennene som får deg til å føle deg IKKE bra nok. Lett å si, men ikke alltid så lett å leve etter. Men det må du, hvis du skal få det bra!

[Anonym bruker]

 

 

Du fortjener bedre enn det der,og det vet du.

Han er ikke interessert nok i deg og i å knytte seg til deg.Det er vondt,men samtidig har du det vondt nå også når du ikke kan stole på din egen kjæreste!

 

Du vil vel ikke ha en du ikke kan stole på ?som ikke elsker bare deg og vil ha bare deg?

Vær så snill å bryt med han,denne personen er det absolutt ingen poeng i å beholde!

 

Han komme til å være utro,og hva da? Da sårer han deh iallefall!

Vær føre var,flytt ut og finn deg en som elsker deg over alt på jord!

 

Anonymous poster hash: 312aa...d29

 

Takk for langt og fint svar

Det å bryte opp, det er så tricky.. Spesielt når andre dager er bedre enn de andre og ditt og datt.

Meg og han har et løfte om å ikke ha samleie før vi blir gift. Selv er jeg jomfru, men det er dessverre ikke han.. Og han er såpass kristen at han ikke skal ha samleie før han/vi blir gift. Så den delen om at han vil bedra meg etterhvert, tror jeg ikke skjer. Men har en stemme dypt inni meg som sier at dette er neste steg han vil ta, no matter what. Det er bare veldig vondt at han bruker så mye tid på denne "venninna", og at han glemmer meg bort og jeg er en person som tenker og forventer det verste, jeg er ingen optimist, jeg er så pesimist det går an å bli.

Og nei.. Kan lett svare på at jeg ikke kan ha en jeg ikke klarer å stole på, siden han bryter tilliten min hele tiden med å snakke med sine ekser, møter andre jenter, prioriterer alle verdens jenter foran meg... :/

Men det med å være utro, er ikke kun i mine øyne å ha sex med andre, er mange andre ting. Og møter han denne "venninnen" sin bak min rygg, uten at det trenger å skje noe, vil jeg faktisk nødig si at han har bedratt meg. Høres kanskje dumt ut, men jeg har så mange kategorier av det å være utro i mine øyne er.

Noen dager er jeg ganske bevisst på at det er kun meg han elsker og kun meg han vil ha, for eksempelvis når han kom hjem i dag. Verdens søteste.. Fikk meg jo selvsagt til å angre på at jeg skrev dette innlegget, men skal ikke legge skjul på at vi sliter bare pga. vi har hatt en god dag sammen.

Vi får se hva det fører med, setter veldig pris på omtanken og tiden din til å svare.

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

 

Men hvorfor holder han på sånn når han skal gifte seg med deg?

Kan du spørre han om dette og få et godt svar ? Fr dette lurer jeg veldig på!

 

Hvorfor gifte seg om han ikke egentlig vil ha kun en kvinne?pga religion?

 

Anonymous poster hash: 312aa...d29

[Anonym bruker]

Hadde du unnet en god venninne å ha en kjæreste som oppfører seg sånn? Og hvis ikke, hvorfor skal du ta til takke med det?

 

Du fortjener bedre, og det er det faktisk store muligheter for at du får - med noen andre. Denne 'mannen' vil ha både i pose og sekk. Hvis et forhold skal funke, må begge være sikre på at det er dette de vil. Og begge må vise respekt for den andres følelser.

 

Du har nok vært uheldig, for det finnes heldigvis mange gode menn der ute også. Men første steg på veien, er å bestemme seg for at man faktisk er bra nok, dernest holde seg unna de mennene som får deg til å føle deg IKKE bra nok. Lett å si, men ikke alltid så lett å leve etter. Men det må du, hvis du skal få det bra!

Nei.. Hadde faktisk ikke det.. :/ :/ Skremmende faktisk.. Nei si det du..

 

Du har veldig rett, finnes nok bedre sjanser der ute, men er så vanskelig å gi slipp når vi har hatt så store planer sammen og når vi allerede er forlova, så blir det så vanskelig å la det gå.. Og ja, jeg tenker faktisk hver dag om jeg vil fortsette å være sammen med han, når han driver med slikt noe.. Når du nevner det, så tar han veldig lite hensyn til mine følelser. Han får det til å høres ut som om jeg er problemet når jeg diskuterer med han hvorfor han gjør slikt mot meg, men når alle responsene her inne vekker meg og viser at det er han som er problemet, ikke "syndebukken" meg..

 

Sliter med veldig dårlig selvtillit og har manisk depressiva, og denne situasjonen gjør ikke saken bedre, så i hodet mitt vil jeg aldri kunne bli god nok for andre:/

 

Tusen hjertelig for finst svar, setter enorm pris på det!

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

[Anonym bruker]

 

 

 

Du fortjener bedre enn det der,og det vet du.

Han er ikke interessert nok i deg og i å knytte seg til deg.Det er vondt,men samtidig har du det vondt nå også når du ikke kan stole på din egen kjæreste!

 

Du vil vel ikke ha en du ikke kan stole på ?som ikke elsker bare deg og vil ha bare deg?

Vær så snill å bryt med han,denne personen er det absolutt ingen poeng i å beholde!

 

Han komme til å være utro,og hva da? Da sårer han deh iallefall!

Vær føre var,flytt ut og finn deg en som elsker deg over alt på jord!

 

Anonymous poster hash: 312aa...d29

 

Takk for langt og fint svar

Det å bryte opp, det er så tricky.. Spesielt når andre dager er bedre enn de andre og ditt og datt.

Meg og han har et løfte om å ikke ha samleie før vi blir gift. Selv er jeg jomfru, men det er dessverre ikke han.. Og han er såpass kristen at han ikke skal ha samleie før han/vi blir gift. Så den delen om at han vil bedra meg etterhvert, tror jeg ikke skjer. Men har en stemme dypt inni meg som sier at dette er neste steg han vil ta, no matter what. Det er bare veldig vondt at han bruker så mye tid på denne "venninna", og at han glemmer meg bort og jeg er en person som tenker og forventer det verste, jeg er ingen optimist, jeg er så pesimist det går an å bli.

Og nei.. Kan lett svare på at jeg ikke kan ha en jeg ikke klarer å stole på, siden han bryter tilliten min hele tiden med å snakke med sine ekser, møter andre jenter, prioriterer alle verdens jenter foran meg... :/

Men det med å være utro, er ikke kun i mine øyne å ha sex med andre, er mange andre ting. Og møter han denne "venninnen" sin bak min rygg, uten at det trenger å skje noe, vil jeg faktisk nødig si at han har bedratt meg. Høres kanskje dumt ut, men jeg har så mange kategorier av det å være utro i mine øyne er.

Noen dager er jeg ganske bevisst på at det er kun meg han elsker og kun meg han vil ha, for eksempelvis når han kom hjem i dag. Verdens søteste.. Fikk meg jo selvsagt til å angre på at jeg skrev dette innlegget, men skal ikke legge skjul på at vi sliter bare pga. vi har hatt en god dag sammen.

Vi får se hva det fører med, setter veldig pris på omtanken og tiden din til å svare.

 

Anonymous poster hash: 02f32...479

 

Men hvorfor holder han på sånn når han skal gifte seg med deg?

Kan du spørre han om dette og få et godt svar ? Fr dette lurer jeg veldig på!

 

Hvorfor gifte seg om han ikke egentlig vil ha kun en kvinne?pga religion?

 

Anonymous poster hash: 312aa...d29

 

Er det jeg heller ikke begriper, synes det ikke er normalt i det hele tatt å være SÅ oppslukt av ei simpel "venninne" og drite max totalt i hans nåværende samboer og forloved.. Og svar gir han meg heller ikke når vi er oppi det

 

Det var liksom det.... Han vil jo ha alle andre kvinnfolk rundt seg han..

 

Anonymous poster hash: 02f32...479