Greit eller ikke greit ?

[Anonym bruker]

Mannen har en sønn på 17 år som har bodd 50/50 her. Moren hans er bipolar og har vært en del innlagt og i de periodene har han bodd her hele tiden.

Mannen min har i alle år stilt opp for sønnen på alle områder, kjøpt alt av klær/utstyr, betalt og fulgt opp fritidsinteresser, betalt mopedlappen og ny moped.

Gutten synes det er gøy å være med kompiser å være ute på farten, så den siste tiden har han nesten ikke vært her. Helt normalt vil jeg si.

 

Moren derimot klagde til mannen før helgen om at sønnen måtte mer til oss da hun var sliten. Mannen sender da en sms til sønnen om han kunne komme litt til oss. Gutten svarer at han vil være med kompisene sine og håpet faren skjønte det.

Mannen gjør da tabben og skriver at det er ok, men at det er moren hans som ønsker litt fri. (Ikke skjønner jeg at det er slitsomt med en 17 åring).

 

Gutten konfronterer moren som nekter for å ha sagt det og helvete bryter løs. Hun innbiller gutten at faren ikke ønsker han hit, at han har nok med sin nye familie, og flere andre løgner. Faren forsøker å snakke med gutten men han vil nå ikke se eller snakke med faren sin.

Jeg mener at en så stor gutt burde skjønne bedre.

Jeg har tenkt å la det gå 1 mnd før jeg tar kontakt med han og spør om han ikke skal mer til oss, for i såfall får lillebroren rommet hans. Har ingen planer om å la et soverom stå ubrukt i flere mnd når vi har liten nok plass som vi har.

 

Hva ville dere gjort ?

 

Anonymous poster hash: f9e18...1c6

[☆☆☆]

Ville i alle fall ikkje komt med truslar mot ein såra tenåring, uansett kven som er skuld i flokene.

[Anonym bruker]

Leit for ungdommen som ikke er ønsket noen sted. Mor vil ha fri og du vil gi bort rommet til han. Kanskje vente litt. Det er lett for en undgom å ta ting i børste mening. Gi det litt tid, så håper jeg det ordner seg. Om en stund kan han kanskje få et annet rom. Han er jo snart voksen å skal stå på egne bein.

 

Anonymous poster hash: 41c60...7ac

[Øyne som ser!!]

Leit for ungdommen som ikke er ønsket noen sted. Mor vil ha fri og du vil gi bort rommet til han. Kanskje vente litt. Det er lett for en undgom å ta ting i børste mening. Gi det litt tid, så håper jeg det ordner seg. Om en stund kan han kanskje få et annet rom. Han er jo snart voksen å skal stå på egne bein.

 

Anonymous poster hash: 41c60...7ac

Han er ikke snart voksen, han er jo bare 17 år?!?

[Anonym bruker]

Kort oppsummert så har moren psykiske problemer,, faren har sendt en møkkamelding til gutten sin og du ønsker at han ikke skal ha et fast rom hos dere. Det er i hvert fall slik jeg leser det du skriver. Absolutt ikke måten å imøtekomme gutten på. Faren burde legge seg langflat, beklage sin uttalelse og invitere gutten hjem.

 

Anonymous poster hash: 60f77...3fd

[Heihånåerdetjuligjen]

Ja, her må far legge seg langflat og beklage den klomsete måten han formulerte seg på. Mor er som hun er, så da er det far som må være den voksne her. Han bør sende melding til sønnen sin der han ønsker å snakke med han. Han må ikke mase men heller ikke la det gå for lang tid mellom hver gang han prøver å få kontakt.

[Anonym bruker]

Ikke skjønner du 17-åringer - for det ER jobb med dem, og de kan ikke trues med endelig avvisning for å få dem til å komme til dere - og ikke er du spesielt sympatisk som vil gi rommet hans til et annet (ditt) barn. Hvor sårt er det ikke å stå midt i denne konflikten for en stakkars gutt? Skam deg.

Anonymous poster hash: fab69...28f