urettferdig av meg å endre mening om barn og ekteskap?

[Anonym bruker]

Har en samboer som jeg har vært sammen med i 7 år. Jeg har i flere perioder hatt ønske om å få barn med han og gifte oss. Men han har ikke vært klar. Jeg har et barn på 10 år fra før.

 

Samboeren min jobber mye og jeg har på en måte levd som "alenemor "under hele forholdet. I løpet av det siste året har jeg jobbet meg oppover, tatt videreutdanning osv og det vil litt ekstra av meg en periode. Noe som vil si at et barn nå i fremtiden ikke blir aktuelt.

 

Jeg har derfor bestemt meg for at jeg ikke skal ha flere barn. Jeg har også mistet helt lysten på ekteskap. Ser ikke helt fordelen med det i vår situasjon. I tillegg er jo hvetebrødsdagene over for lengst så drømmen om bryllup er ikke tilstede lenger.

 

Når jeg forteller min samboer dette så ble han helt fra seg. Han sa at han hadde tenkt å fri i påsken og at vi kunne planlegge baby nå til sommeren.

 

Så nå vil han....men ikke jeg....

hvem bør gi seg?

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[hysterika]

Kan du ikke hente fram litt gnist igjen, da? Nå som det er vår og alt?

[☆☆☆]

Heilt kurant å endre meining - men du kan ikkje forvente at han skal ønske å bli verande i eit forhold der du totalt endrar premissane.

 

De bør snakke saman og finne ut korvidt ein av dykk kan endre seg. Viss ikkje er det logiske å gå kvar til sitt.

[Anonym bruker]

Vanskelig når det er flere mnd siden jeg så han da. Som sagt. Han jobber mye

 

h.i

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Anonym bruker]

Heilt kurant å endre meining - men du kan ikkje forvente at han skal ønske å bli verande i eit forhold der du totalt endrar premissane.

 

De bør snakke saman og finne ut korvidt ein av dykk kan endre seg. Viss ikkje er det logiske å gå kvar til sitt.

selvfølgelig. Jeg har full forståelse for at han ikke vil bli i forholdet. Men han sier han vil bli fordi han er sikker på at han skal få overtalt meg.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[*Nøtta*]

Spørsmålet er jo om du ønsker å bli overtalt eller ei det...

[Liv & Røre]

Skjønner deg godt jeg.

[Anonym bruker]

Spørsmålet er jo om du ønsker å bli overtalt eller ei det...

nei det ønsker jeg ikke. Er faktisk i gang med å undersøkelse i forhold til sterilisering.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Anonym bruker]

nei det ønsker jeg ikke. Er faktisk i gang med å undersøkelse i forhold til sterilisering.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

 

 

Hvis du vurderer å sterilisere deg så bør du si fra til samboeren at det er det du ønsker.

 

Jeg var i din samboers situasjon, fikk ikke vite noe før et døgn før han steriliserte seg....

 

Du er tydeligvis ferdig med forholdet, da er det mest fair å avslutte det slik at han kan finne noen som ønsker det samme som ham. Så kanskje du også finner noen som passer deg bedre.

 

Anonymous poster hash: 72f65...b25

[Anonym bruker]

 

nei det ønsker jeg ikke. Er faktisk i gang med å undersøkelse i forhold til sterilisering.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

 

 

Hvis du vurderer å sterilisere deg så bør du si fra til samboeren at det er det du ønsker.

 

Jeg var i din samboers situasjon, fikk ikke vite noe før et døgn før han steriliserte seg....

 

Du er tydeligvis ferdig med forholdet, da er det mest fair å avslutte det slik at han kan finne noen som ønsker det samme som ham. Så kanskje du også finner noen som passer deg bedre.

 

Anonymous poster hash: 72f65...b25

 

Det har jeg jo selvfølgelig sagt til han. Men han ønsker ikke at jeg gjør det. Jeg ønsker heller ikke å sitte alene med to barn. En større og en liten.....Nå kan jeg følge opp barnet mitt på alle måter, jobbe slik jeg ønsker da barnet er en del med venner på fritiden. Jeg og barnet mitt fungerer veldig godt nå selv om samboer sjeldent er hjemme. KOmmer det en baby nå kommer det til å forandre alt. Jeg kan se langt etter å sove lenge i helgene(både jeg og barnet er b-mennesker). Jeg var alene de første årene med barnet mitt og orker virkelig ikke å komme i den situasjonen igjen.

 

Jeg må kanskje gå gravid alene, føde alene osv være alene store deler av tiden. Det vil jeg virkelig ikke. men samboers jobb gjør det desverre slik at vi ikke kan ha et normalt familieliv. 

 

Jeg kan holde ut jeg, og leve sammen med han selv om han sjeldent er hjemme. Men jeg tar ikke på meg en ny unge bare... det har jeg innsett nå. Elsker samboeren min, men jeg elsker meg selv mer nok til å ikke "fucke" opp livet mitt å få et barn som kun han ønsker. Hadde han hatt en normal jobb ville det vært annerledes, men nå er ikke det tilfelle.

 

Problemet er bare det jeg tror ikke han går fra meg, da han er en person som gjerne blir. Fordi det er trygt og stabilt. Kanskje jeg burde gå, for hans skyld? Så han ikke sitter der bitter som 70-åring over at han valgte meg over barn.......

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så godt. Gjør det du føler er best for deg. Han har lenge hatt sin mulighet, uten benytte seg av det . Er nå pussig at nå når du nå har utdannet deg og kommet deg opp og frem, så skal han plutselig gifte seg å få barn. Kjæresten din høres ut som min eks, det samme skjedde meg, men jeg lot meg aldri overtale til et barn, selv om jeg hadde vært klar for det tidligere. Hadde ventet på det barnet i 6 år og da jeg mistet interessen, fikk meg en utdannelse og jobb, da var plutselig typen klar, men da hadde jeg som deg, snudd og endret mening.

 

Anonymous poster hash: 50d77...384

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så godt. Gjør det du føler er best for deg. Han har lenge hatt sin mulighet, uten benytte seg av det . Er nå pussig at nå når du nå har utdannet deg og kommet deg opp og frem, så skal han plutselig gifte seg å få barn. Kjæresten din høres ut som min eks, det samme skjedde meg, men jeg lot meg aldri overtale til et barn, selv om jeg hadde vært klar for det tidligere. Hadde ventet på det barnet i 6 år og da jeg mistet interessen, fikk meg en utdannelse og jobb, da var plutselig typen klar, men da hadde jeg som deg, snudd og endret mening.

 

Anonymous poster hash: 50d77...384

Godt å lese fra noen som har vært i samme situasjon. Om 2 uker kommer han hjem etter flere mnd i utlandet så vi får finne ut hva vi gjør. Jeg vil heller at han skal gå av egen vilje fordi han da kan få det han ønsker av en annen kvinne, enn at han blir hos meg og er bitter for at jeg ikke vil gi han barn.

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Anonym bruker]

Hvis han virkelig vil ha barn med deg, så får han bytte jobb og ta sin del av jobben med barnet.han kan jo ta mesteparten av permisjonen feks.

 

Anonymous poster hash: 7c631...576

[Anonym bruker]

Hvis han virkelig vil ha barn med deg, så får han bytte jobb og ta sin del av jobben med barnet.han kan jo ta mesteparten av permisjonen feks.

 

Anonymous poster hash: 7c631...576

Enig med du Men det kommer han aldri til å gjøre. Til høsten kommer han til å ha et år hjemme uten utenlandsreiser, men han er uansett mye på jobben..drar hjemmefra kl 06 og er hjemme i 18-tiden. Sover på sofaen etter middagen. Jaja, du skjønner tegningen.

Året etter der er det mulig han må ut igjen, og da er det nesten 1 år borte fra hverandre, med korte permperioder på 1-2 uker om gangen. 

 

Men godt å lese at jeg ikke virker helt bak mål.  Følte litt på at jeg kanskje var egoistisk, men gjør ikke det lenger.

 

Og 10-åringen har forresten en hel skokk med halvsøsken hos far så hun er ikke enebarn

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Tieran]

Høres ut som om du er ferdig med både ham og forholdet deres, og det er jo helt greit.

Bedre å gå hvert til sitt enn å leve sammen bare fordi det er kjent.

 

Men jeg reagerer litt på dette med sterilisering..Dersom du nettopp har funnet ut at du ikke ønsker flere barn, bør du ikke vente noen måneder med å ta en sterilisering?

Ville jo vært vondt om du finner ut om et års tid at du forhastet deg

 

 

Uansett... Lykke til med avgjørelsen

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at du orker å leve sånn alene år etter år. Jeg sa max 3 år til samboeren min med jobbing utenlands, borte i 2-4 mnd av gangen. Jeg ser ikke poenget med et forhold der jeg føler meg like mye alene nå som da jeg var alenemor.. Alltid alene på 17.mai, julaften osv. Så nå er han ute sin siste periode og det merkes positivt på humøret på alle sammen:)

 

Anonymous poster hash: b1bf1...849

[Anonym bruker]

Høres ut som om du er ferdig med både ham og forholdet deres, og det er jo helt greit.

Bedre å gå hvert til sitt enn å leve sammen bare fordi det er kjent.

 

Men jeg reagerer litt på dette med sterilisering..Dersom du nettopp har funnet ut at du ikke ønsker flere barn, bør du ikke vente noen måneder med å ta en sterilisering?

Ville jo vært vondt om du finner ut om et års tid at du forhastet deg

 

 

Uansett... Lykke til med avgjørelsen

Det er så lett å holde følelser inntakt for en person du ikke ser på flere mnd. Syns hvertfall jeg da.....

Har snakket med han om det, men nekter for at vi skal gå fra hverandre.

 

Har ikke planer om å sterilisere meg akkurat nå, må jo tenke litt mer på det ja. Føler jeg vagler mellom å ikke ha lyst på flere barn i det hele tatt, kontra ikke få barn med samboeren.....hvem vet....

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Anonym bruker]

Et lite men, hvis det blir slutt og du ender opp med å finne drømmemannen om en stund, da er det jo en viss sjanse for at du likevel vil ha baby..

Anonymous poster hash: b1bf1...849

[Anonym bruker]

 

Skjønner ikke at du orker å leve sånn alene år etter år. Jeg sa max 3 år til samboeren min med jobbing utenlands, borte i 2-4 mnd av gangen. Jeg ser ikke poenget med et forhold der jeg føler meg like mye alene nå som da jeg var alenemor.. Alltid alene på 17.mai, julaften osv. Så nå er han ute sin siste periode og det merkes positivt på humøret på alle sammen:)

 

 

Anonymous poster hash: b1bf1...849

 

Ser ikke poenget jeg heller. Har jo mistet følelser for han denne gangen. Dette er tredje gangen han er ute, og hvert oppdrag tar jo 1 år, med tanke på forbredelsene som tar 6 mnd før avreise. Og dette har foregått på andre siden av landet i 2 mnd  og resten av tiden et annet sted i europa. Men han sier hver gang at dette blir siste gang, dette blir siste gang osv osv... og så har jeg vært dum og trodd han hver gang. og derfor har jeg sittet her i 7 år.......årene har gått... og jeg har skapt mitt eget liv ved siden av. 

 

Siden han har vært så mye borte har jeg jobbet hardt for å holde hodet over vannet, dvs måttet alltid ha baller i luften for å ikke føle meg ensom og forlatt. Nå føler jeg virkelig at jeg begynner å finne meg selv, dvs ny utdannelse, ny jobb,, nye venner, nye bekjentskaper. Vil ikke miste alt det fordi jeg plutselig skal sitte alene med en baby igjen. Og hvor samboer passer inn i mitt nye liv, nei vet jeg ærlig talt ikke....synd å si....

 

Men ble jo advart mot dette på samlingene....at det kunne skje,,,at man vokste fra hverandre i løpet av disse turene....vanskelig å jobbe med et forhold over skype og tlf og sjeldent in real life...

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Anonym bruker]

 

Et lite men, hvis det blir slutt og du ender opp med å finne drømmemannen om en stund, da er det jo en viss sjanse for at du likevel vil ha baby..

 

Anonymous poster hash: b1bf1...849

 

Du har rett i det. Men prøver vel å overbevise meg selv om at det ikke finnes noe drømmemann der ute. Og at livet mitt faktisk er bra nok som det er nå. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, og hun kommer alltid først. Slipper å ha en trøtt,sur mamma. For jeg er virkelig ikke en mammaperson,dvs mange unger er lykken. Nei, for meg holder det med ett barn. Hvertfall slik situasjonen er nå. Jeg er allerede 28 så er ikke mange årene igjen det er håp. Og da er det lettere å slå seg til ro med dette valget....

 

men enig med deg at det er dumt å ta en slikt valg uten å være 100% sikker....

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

[Anonym bruker]

 

 

Skjønner ikke at du orker å leve sånn alene år etter år. Jeg sa max 3 år til samboeren min med jobbing utenlands, borte i 2-4 mnd av gangen. Jeg ser ikke poenget med et forhold der jeg føler meg like mye alene nå som da jeg var alenemor.. Alltid alene på 17.mai, julaften osv. Så nå er han ute sin siste periode og det merkes positivt på humøret på alle sammen:)

 

 

Anonymous poster hash: b1bf1...849

 

Ser ikke poenget jeg heller. Har jo mistet følelser for han denne gangen. Dette er tredje gangen han er ute, og hvert oppdrag tar jo 1 år, med tanke på forbredelsene som tar 6 mnd før avreise. Og dette har foregått på andre siden av landet i 2 mnd  og resten av tiden et annet sted i europa. Men han sier hver gang at dette blir siste gang, dette blir siste gang osv osv... og så har jeg vært dum og trodd han hver gang. og derfor har jeg sittet her i 7 år.......årene har gått... og jeg har skapt mitt eget liv ved siden av. 

 

Siden han har vært så mye borte har jeg jobbet hardt for å holde hodet over vannet, dvs måttet alltid ha baller i luften for å ikke føle meg ensom og forlatt. Nå føler jeg virkelig at jeg begynner å finne meg selv, dvs ny utdannelse, ny jobb,, nye venner, nye bekjentskaper. Vil ikke miste alt det fordi jeg plutselig skal sitte alene med en baby igjen. Og hvor samboer passer inn i mitt nye liv, nei vet jeg ærlig talt ikke....synd å si....

 

Men ble jo advart mot dette på samlingene....at det kunne skje,,,at man vokste fra hverandre i løpet av disse turene....vanskelig å jobbe med et forhold over skype og tlf og sjeldent in real life...

 

H.I

 

Anonymous poster hash: 888cf...748

 

Uff ja, skjønner det. Det hadde ikke fungert for meg, det er sikkert. Synes du har holdt ut lenge jeg. Synes du skal leve det livet du ønsker, vil han beholde deg så får han gjøre de grepene som kreves, hvis det ikke er for seint da. Men du kan jo ikke sette livet på vent for han. Ville venta med å sterilisere meg, du aner ikke hvem som kan dukke opp..

 

Anonymous poster hash: b1bf1...849

[Anonym bruker]

Mitt beste tips til deg er å avslutte dette forholdet, avvente steriliseringen og nyte livet 😊 Livet snur brått og plutselig kan drømmemannen stå foran deg.

 

Anonymous poster hash: dfb7b...aa4