"Diagnosebarn" på trening

[Anonym bruker]

Hvordan bør en liten idrettsklubb som sliter med å skaffe gode trenere opoføre seg når det blir meldt på barn som har ekstra behov? Mitt barn går nå sammen med en gutt som ikke klarer å oppføre seg. Minst 1/4 av treningstiden går bort til å vente på at han skal roe seg, på at han trenger ekstra tilsnakk osv. I tilleg ødlegger han alle stafetter og kamper for laget sitt. Det blir veldug frustrerende for de andre og mange kommer nok til å slutte til dommeren.

Bør klubben kreve at foreldrene møter opp på treningene og holder styr på ham? Kan de be ham slutte eller må de bare finne seg i det?

 

I motsettning til skolen får ikke klubben noen ekstra resurser til slike barn.

 

Anonymous poster hash: a0518...2d6

[Anonym bruker]

Ja det synes jeg at de skal.

Jeg har selv  barn med spesielle behov ikke sånn som du beskriver men jeg har sagt at  trenger de hjelp med barnet mitt må de si fra for da blir jeg med på trening.

Anonymous poster hash: a66a4...832

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet? Ansvarlige for laget kan/bør jo ta en prat med foreldrene først og fremst. Barnet, avhengig av alder, bør få konsekvens i en eller annen form.

Anonymous poster hash: b3809...8b8

[Anonym bruker]

Barna er 7 og 8.

 

Anonymous poster hash: 5c71d...f83

[Anonym bruker]

Å be ham slutte er ganske uhørt, men å be om at foreldrene er til stede og sørger for at han fotfølges på trening ved behov er helt innafor.

Anonymous poster hash: 3339b...7ed

[Anonym bruker]

 

 

Å be ham slutte er ganske uhørt, men å be om at foreldrene er til stede og sørger for at han fotfølges på trening ved behov er helt innafor.

 

Anonymous poster hash: 3339b...7ed

Men det vil jo bare hjelpe litt. De il jo ikke kunne hindre ham i å gjøre alle disse 1000 småtingene som ødlegger for de andre hvis han skal være med.

La oss si de skal trekke tau så begynner han å trekke feil vei, løper de stafett kan han plutslig sette seg ned. Skal de kaste noe sikter han på de andres fjes eller stikker av med ballen eller erteposen, skal de ta armhevinger setter han seg på yggen til noen osv. Foreldrene pleier ikke å være der, men det er ikke bedre om de er til stede.

 

Anonymous poster hash: 5c71d...f83

[Anonym bruker]

Foreldrene må stille opp, viss ikke kan ikke barnet gå på trening.

 

Min mann er fotballtrener. Han deltar frivillig, uten lønn 2 ganger i uka i tillegg til kamp og turneringer. Han er med for å trene barna til å bli bedre i fotball.

 

Han stiller ikke frivillig for at et barn går på trening for foreldrene skal få barnevakt eller de skal bruke tiden på å oppdra barn.

 

Her har de blitt ganske strenge, barna får en advarsel før de må sette seg på sidelinjen. Stikker barnet av fra trening bruker de ikke tid på å hente det tilbake.

 

Trenerne ringer hjem til foreldrene ved behov og to av barna har fått beskjed om at fra nå må foreldre stille på trening.

 

Viss ikke går det ut over alle de barna som faktisk ønsker å trene.

 

Anonymous poster hash: ad368...42f

[Anonym bruker]

Nå har jeg ingen erfaring med dette, men dersom han ødelegger for alle andre, og det ikke hjelper med foreldrene tilstede, tror jeg jeg som forelder ville krevd at han måtte slutte hvis mitt barn skulle fortsette.

 

Anonymous poster hash: f72c9...9cb

[Anonym bruker]

Jeg har selv et diagnosebarn som spiller ishockey. Det går strålende det! Trenerene har vært strenge fra første stund. Hvis noen tuller, eller ikke følger instruksjoner må de rett av banen uten advarsel.

Sønnen min er 8 år.

De har veldig strukturerte treninger, kanskje ikke fotball er helt greia for denne gutten.

Det burde foreldrene informeres om straks. Kan hende han bør begynne med svømming, tae Kwon do el.

Kanskje han ikke klarer å fungere i en lagsport.

 

Anonymous poster hash: 436a7...a0b

[Anonym bruker]

Det er dette som er så frustrerende når man skal inkludere alle i alt. Jeg mener man skal strekke seg langt, men slik du beskriver det, HI, så har jo ikke dette barnet stort utbytte av trening eller samvær heller.

 

Meningen bak er god, men jeg tror man bør være mer selektiv når det kommer til hvilke aktiviteter man velger.

Jeg kan f.eks. tenke meg at dette barnet kunne lært mye av å drive med ridning, det måtte fokusere, lære seg å kommunisere med hesten og andre i stallen, lære samspill med hesten. Dette gir mange stor mestringsfølelse som de ikke får i f.eks. friidrett - som det virker HIs eksempel stammer fra.

 

Jeg synes det er trist med slike eksempler siden barnet som regel er den største taperen. Det ser jo at det ikke greier det andre greier, gir ofte opp eller finner på sine egne saker for å få oppmerksomhet og tiden til å gå.

 

Da mener jeg det er bedre at man finner aktiviteter som bedre passer for barnet i steden for å tvinge gjennom en aktivitet hvor barnet vil bli en taper. Barnet har ressurser, man må bare finne ut hvor det best kan få utviklet sine ressurser, hvor det bedre kan få en mestringsfølelse.

 

Dette mener jeg man må kunne ta opp med foreldrene. De bør være til stede noen ganger for å se hvor dårlig barnet faktisk fungerer i de gitte aktivitetene og så bør man ha en konstruktiv samtale med dem, at dette ikke fungerer for noen. Minst av alt for barnet det gjelder - men heller ikke for noen av de andre som får ødelagt sin trening.

 

Dette er nok sårt for foreldrene, men gjøres en slik samtale på en konstruktiv og positiv måte kan det føre til en god endring for alle. Og ja, jeg synes det må være lov å ta opp en slik problemstilling. Men man skal gjøre det på riktig måte slik at barnet ikke blir fremstilt som et problem. Barnet er ikke problemet, heller ikke diagnosen. Problemet er at valg av aktivitet er feil for barnet.

Anonymous poster hash: 43e96...8b3

[Anonym bruker]

Har selv et slikt barn, 8 år. Jeg lar ham ikke delta på lagsport enda nettopp fordi han ikke fikser slike situasjoner (bla). Jeg vil ikke måtte være en støttepedagog/ekstratrener, det blir bare stigmatiserende for ham. Han går på svømming, det funker bra vurderer også kampsport, han viser interesse for det, og det er ikke lagregler å forholde seg til på samme måte som f.eks i fotball. Det det er ikke riktig av foreldrene til guttene hi sitt innlegg å la trenerne ta hele oppgaven. Klarer han det ikke, bør han ikke få lov å være med (av foreldrene).

 

Anonymous poster hash: 86275...cc5

[Anonym bruker]

Dette dreier seg faktisk om en kampsporttrening. Barna trener veldig allsidig og det er stort fokus på sammarbeidsøvelser.

 

Anonymous poster hash: 5c71d...f83

[Anonym bruker]

Det at barnet har en diagnose er ingen unnskyldning for at det ikke kan følge reglene som er på trening. Jeg regner med at du med "diagnosebarn" mener adhd el og de jeg vet om som har det, kan følge regler hvis de har blitt lært opp til det (som alle andre barn). Hvis barnet har en annen, vanskeligere diagnose, så blir det noe annet, men da bør det vurderes om barnet bør gå samme med de som ikke har diagnoser eller om det bør gå på tilrettelagt idrett.

 

På laget til sønnen min har det hatt noe av det samme problemet og der har de gitt klar beskjed om at foreldrene må hjelpe til med å holde orden på køer osv på trening (der er det ikke bare et barn, men flere som drar hverandre med), i tillegg er det sånn at de som ikke hører etter og ødelegger for de andre, de må sette seg å se på en stund. Dette tok de opp med foreldrene før de innførte det og alle foreldrene var heldigvis enige. Det er ikke noe gøy når en eller to ødelegger for de andre. 

Anonymous poster hash: 9d528...4c4

[Anonym bruker]

Jeg mener at her bør man kunne kreve at foreldrene ser til at barnet følges opp bedre eller at de finner en annen aktivitet for barnet.

Jeg har selv et diagnosebarn og det er visse ting som rett og slett aldri ville blitt aktuelt å prøve i forhold til aktiviteter nettopp fordi hun ikke ville funke i de aktivitetene. Og det ville ødelegge for andre barn.

Og aldri ville jeg funnet på å droppe henne av alene på disse aktivitetene. For hun er et barn som trenger å følges med selv når hun gjør alt rett og treneren kan ikke bare forsvinne etter henne om hun for eksempel vandrer avgårde, for de har jo 15-20 andre barn å holde øye med også.

 

Hvis dette barnet har en faktisk diagnose som gjør at han/hun fungerer så dårlig så er det rart at foreldrene ikke selv også skjønner at de eller noen andre må være tilstede med barnet på trening og ikke går fra det.

Om det er et barn som bare har dårlig oppdragelse så kunne jeg derimot skjønne foreldrenes manglende interesse til å følge opp sitt eget barn.

 

Men ja vi må kunne være såpass tøffe at vi kan gi beskjed at barn som ødelegger fritidsaktiviteten for alle andre barn enten må hjemmefra følges opp og det må se til at de ikke ødelegger for andre eller de må slutte. Diagnose eller ikke.

 

Hadde et av mine barn gått på en fritidsaktivitet, og jeg betalt for denne aktiviteten og nesten alle treninger og konkurranser ble ødelagt av et barn hadde jeg valgt å avslutte aktiviteten.

Det ødelegger jo helt gleden for alle andre barna der.

Anonymous poster hash: d5564...d74

[Gjest thricane]

Jeg har selv et diagnosebarn og tar det som største selvfølge at jeg eller pappaen er tilgjengelig på alle treninger tilfelle det oppstår en situasjon. Jeg vet hvordan jeg skal roe han ned, det blir helt teit å forvente at noen andre skal gjøre det i tillegg til å håndtere alle de andre barna.

[Anonym bruker]

Det at barnet har en diagnose er ingen unnskyldning for at det ikke kan følge reglene som er på trening. Jeg regner med at du med "diagnosebarn" mener adhd el og de jeg vet om som har det, kan følge regler hvis de har blitt lært opp til det (som alle andre barn). Hvis barnet har en annen, vanskeligere diagnose, så blir det noe annet, men da bør det vurderes om barnet bør gå samme med de som ikke har diagnoser eller om det bør gå på tilrettelagt idrett. På laget til sønnen min har det hatt noe av det samme problemet og der har de gitt klar beskjed om at foreldrene må hjelpe til med å holde orden på køer osv på trening (der er det ikke bare et barn, men flere som drar hverandre med), i tillegg er det sånn at de som ikke hører etter og ødelegger for de andre, de må sette seg å se på en stund. Dette tok de opp med foreldrene før de innførte det og alle foreldrene var heldigvis enige. Det er ikke noe gøy når en eller to ødelegger for de andre.  Anonymous poster hash: 9d528...4c4

jeg vet ikke hvilken diagnose han har, men han har en del ekstra ressurser på skolen.

 

Anonymous poster hash: 5c71d...f83

[Anonym bruker]

Min sønn går i klasse med 2 barn som har diagnose. Begge har i tillegg atferdsvansker. 

Begge går på fotball. Det ene foreldreparet er alltid med på treningene. De holder seg litt i bakgrunnen, men springer til når det er behov. Samme foreldreparet er alltid med i f,eks bursdager.

Det andre foreldreparet følger ikke opp dessverre. Resultatet er at hver eneste trening og bursdag blir spolert. 

 

Fatter og begriper ikke hvorfor ikke foreldrene stiller opp for barna sine!

Anonymous poster hash: 4e9de...700