Ingen overraskelse dette akkurat

[Mrs Smutt & Smilende]

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Derfor-husker-du-ingenting-fra-for-du-fylte-tre-ar-7521706.html#.UzlM__6_m0M

 

Hva er ditt første barndomsminne?

 

Mitt er bekreftet av mamma. Stammer fra sensommeren før jeg fylte to år (oktoberbarn).

 

Sitter i gul og brun vogn (fine 70-tallet).

Ser en elg som halter langs veien 100 meter borte med blod rennende fra halsen.

Husker vogna snur. Mormor og mamma løper hjem igjen fordi mormor skal ringe noen. (Viltnemnda e.l.) Mens hun ringer hører vi skudd.

 

I etterkant har jeg fått høre hele historien og det dreide seg om en elg som hadde skadet seg på et gjerde som den måtte forsere etter at den hadde svømt over elva. En nabo hadde jaktrifle og fikk skutt det stakkars dyret. Mormor og mamma hadde ikke fått med seg dette og skulle bare gå en liten tur med meg.

[Bustetroll]

Jeg husker et minne fra jeg lå i en barnevogn (gammeldags retrosak, dypvogn) og så meg til sidene, og så kun inn i røde vegger, og mennesker "utenfor". Merkelig minne, men det er nå der..
Kanskje en drøm:P Var i såfall bare 7 mnd så er jo veldig tidlig

[Gjest beef sister]

Jeg er helt sikker på at jeg har minner fra jeg var 2,5 i hvert fall - men alt annet jeg mener å huske finnes det bilder av og da er det nok minner som er skapt basert på bilder og historier jeg har hørt i etterkant. Husker derimot veldig mye fra 3 år og oppover - men sikkert mye bildehukommelse der også.

[Mrs Smutt & Smilende]

Det finnes svært få bilder av meg som liten.

Jeg har måttet spørre bestemødre og foreldre om jeg hadde en gul vinterdress med kanin på etter at jeg ble voksen.

Det stemte og det viste seg at det var vinterdressen jeg hadde da jeg var 2-2,5.

[sug lut]

Jeg har et minne av å sitte på fanget til onkelen min og styre bilen "helt selv". Det var sommer, og det var før vi flytta derfra, og det var en bil han hadde fram til jeg var ca 2,5.

[Musemorbr /]

Jeg har minner fra rundt ettårsalderen. Husker veldig mye og tydelig fra barnehagen jeg gikk i frem til jeg var to. Husker folk, navn, leker, sanger, aktiviteter, turer, kunstverk, og andre detaljer. Pappa flyttet sørover en stund før jeg var to. Før han dro var vi innom og sa hadet. Jeg husker at han og mamma satt i kjøkkenet på hybelleiligheta hans mens jeg satt på senga hans og så Barbapappa på den lille sort hvitt tven hans. Husker også hvilket hus det var, og da jeg var i den byen for noen år siden, kjente jeg det igjen. Mamma kunne bekrefte adressen da jeg spurte, og hun var litt skremt over at jeg kunne vite det siden vi kun var innom der en eneste gang i få minutter. Rett etter flyttet vi til Tromsø for et par år. Derfra og fremover i livet husker jeg like mye som en voksen husker fa ting. Veldig detaljert.

[☆☆☆]

Eg meinar brstemt å hugse å ha møtt tanta til mormor. Eg var ca 2.5 siste gongen eg møtte ho.

[*Miss Marple*]

Jeg husker at jeg klatret på kjøkkenbenken for å få tak i kruset mitt i skapet. Det hadde pusekatt på ene siden.

 

Kan nok ha vært 2-3 år.

[Gjest Jigglewiggle]

Jeg har tydelige minner fra jeg var ca 2 år

[mamman til to gutter]

Jeg har alltid trodd jeg husker at vi besøkte bestefar på sykehuset før han døde inntil jeg fikk høre at jeg ikke var 3 år da han døde, men 1 år, så jeg har begynt å tro det er noe jeg har funnet på oppi hodet mitt, eller at det var noen andre vi besøkte. 

 

Ellers er vel de første minnene fra jeg var rundt 3-4 år og generelt husker jeg veldig dårlig fra jeg var barn.

[☆☆☆]

Jeg har alltid trodd jeg husker at vi besøkte bestefar på sykehuset før han døde inntil jeg fikk høre at jeg ikke var 3 år da han døde, men 1 år, så jeg har begynt å tro det er noe jeg har funnet på oppi hodet mitt, eller at det var noen andre vi besøkte.

 

Ellers er vel de første minnene fra jeg var rundt 3-4 år og generelt husker jeg veldig dårlig fra jeg var barn.

Hukommelsen lyg ofte veldig, så det er faktisk ganske så sansynlig at mange barndomsminner er oppkonstruert. Spesielt dei første minna.

[mamman til to gutter]

 

Jeg har alltid trodd jeg husker at vi besøkte bestefar på sykehuset før han døde inntil jeg fikk høre at jeg ikke var 3 år da han døde, men 1 år, så jeg har begynt å tro det er noe jeg har funnet på oppi hodet mitt, eller at det var noen andre vi besøkte.

 

Ellers er vel de første minnene fra jeg var rundt 3-4 år og generelt husker jeg veldig dårlig fra jeg var barn.

Hukommelsen lyg ofte veldig, så det er faktisk ganske så sansynlig at mange barndomsminner er oppkonstruert. Spesielt dei første minna.

 

 

Det rare med dette minnet, som har gjort at jeg har vært sikker på at det var riktig, var at det er ingen bilder av det og vi har heller ikke snakket om at vi besøkte han.

[bIomstre]

Jeg flytta da jeg var 2,5. Har ingen minner fra mitt første hjem. Julaften da jeg var 3 husker jeg. Har så klart sett bilder, men det er følelsene jeg husker.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg husker flere ting fra vi bodde på det stedet der jeg er født (er oppvokst et annet sted i landet), og vi flyttet derifra når jeg var 2,5. Mine foreldre har bekreftet de minnene jeg har "rekonstruert" for dem, så at de er virkelige vet jeg.

[LanzaroteJenta]

Jeg husker vi møtte pappa på togstasjonen når han kom fra jobben. Han sluttet der da jeg var litt over året.

[Kremtopp]

Jeg husker forskjellige ting fra før jeg var to ene gangen var jeg ca 1, jeg husker jeg hadde tatt av meg sokkene og dyttet den ene i munn mens jeg krabbet bortover gangen. Andre gangen satt jeg i vogna og tittet på mamma som pratet i vei, husker det var overskya og lilla/rosa skyer og jeg husker jeg hadde koseteppet over bena mine, vi skulle hente storesøstra mi i barnehagen. Husker også en gang jeg stod i senga mi, skulle sove formiddagsdupp men det ville jeg ikke, mamma kom inn og rullet opp rullgardina på rommet og lurte på hva jeg hadde gjort for det lå lodotter overalt på gulvet, jeg hadde nappet av pelsen på kosekaninen min med munnen

[Gjest Kira]

Såvidt jeg vet husker jeg ingenting av barndommen før jeg var 4-5 år. Da husker jeg at jeg skulle leke robot mens jeg stod på skøyter. Jeg holdt armene rett ut foran meg, mens en venninne dyttet i fart. Den ene armen brakk, og jeg husker hvor lei meg jeg ble. Ikke fordi armen min brakk, men fordi venninnen min fikk innendørs basseng rett etterpå, og jeg kunne ikke bade der pga gipsen.

Alt jeg husker før den tid kan jeg ikke garantere at er min hukommelse, men heller en blanding av historier og bilder.

[mamman til to gutter]

Jeg har alltid trodd jeg husker at vi besøkte bestefar på sykehuset før han døde inntil jeg fikk høre at jeg ikke var 3 år da han døde, men 1 år, så jeg har begynt å tro det er noe jeg har funnet på oppi hodet mitt, eller at det var noen andre vi besøkte. 

 

Ellers er vel de første minnene fra jeg var rundt 3-4 år og generelt husker jeg veldig dårlig fra jeg var barn.

 

Nå har jeg spurt mamma om dette minne og det kan faktisk stemme! Jeg var nesten 2 år da bestefar døde og mamma mener jeg var med og besøkte han på sykehuset. Det er jo ikke et veldig hyggelig minne, for han var jo veldig syk, men det var høy å finne ut at jeg faktisk husker noe fra jeg var så liten. Jeg syns alltid alle andre husker veldig mye mer enn meg fra de var barn.