føler meg totalt mislykket som mor

[Anonym bruker]

Gutten min har hatt problemer med å roe seg ned når han kommer til meg. Vi har 50/50. Dette kom etter at min pappa døde. Det har vært kvelder der han ikke sovner før 1-2 på natta, jeg har sovet på sofaen noen netter for at han skal få sove.(stua ligger vegg i vegg med hans rom)

Har nå snakket med pappaen, og etter guttens ønske flytter han nå dit.

Føler meg mislykka fordi han ikke klarer å roe seg her har et søsken til med samme far, men det er ennå 50/50.

Men samtidig så tenker jeg at jeg ikke skal være egoist, det er barnet som skal ha det bra. Men det river meg opp innvendig

 

Hjertesukk

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

[Anonym bruker]

Så trist å lese. Skjønner godt at du føler det sånn. Hvor gammel er gutten? Det du kan prøve å tenke på er at 50/50 aldri er en god løsning for barn, uansett alder. Det beste for barnet er å ha en boplass og ha samvær med den andre forelderen.

Anonymous poster hash: ce874...0d4

[Anonym bruker]

Du er ikke mislykket som mor selv om barnet ikke takler 50/50, det er veldig få barn som har godt av den løsningen og den er ikke anbefalt for noen (annet enn foreldrene som begge vil ha barna like mye).

Anonymous poster hash: 0a40d...ddc

[Anonym bruker]

Han er 9 år. Han er ikke gammel nok til å bestemme, men jeg kan ikke tviholde på ordningen når han ikke klarer å slå seg til ro. Men det er veldig vondt at han ikke ønsker å være hos meg

Han har alt han kan ønske seg her, han får den omsorgen og alt han trenger. Men der pappaen bor har han de fleste skolekompisene i nærheten.

Her har han ingen.

 

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

[Gjest]

Hadde flere gjort som deg, så hadde nok mange unger vært lykkelige Ikke lett å når foreldrene skilles og de skal bo 50/50 %.

 

Synes du er raus som tenker som barnets beste og kanskje om 1 år eller 2, så flytter han til deg igjen?

[Anonym bruker]

Ikke rart at få unger ikke tørr å si noe til sine foreldre for en 50/50 ordning. Han liker deg da ikke mindre som mor selv om han flytter til far! For et drama, men han trives bedre der pga ting vi ikke veit.

 

Hadde jeg fått lov hadde jeg flyttet til min far på sekundet. Men moren min var av den egoistiske typen. Hun har jeg null kontakt med i dag. Ikke snakket med henne på 10 år.

 

Gjør det beste ut av det. Du er ingen dårlig mor, men han er blitt stor gutt

Anonymous poster hash: 700c0...e25

[Anonym bruker]

Alt for at gutten skal ha det bra. Men er megavondt

Håper bare han klarer å roe seg og tilpasse seg forandringene

 

hi

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

[Anonym bruker]

Bra dere lytter til barnet og dere bør gi søsken muligheten til å få samme ro og stabilitet som broren nå får.

Anonymous poster hash: 21a9c...679

[Anonym bruker]

Jeg vil si at du er en god mamma som lar han bli der han trives best! Ofte er det ikke nok å bare ha mammaen og pappaen sin for å trives. Det er så mange flere faktorer som spiller inn. Og disse faktorene sier du jo selv ikke er hos deg (eks kompiser i nærheten). Etterhvert som han vokser til og blir mer tryggere på seg selv så vil han nok være oftere hos deg.

 

Anonymous poster hash: 4104d...68e

[Anonym bruker]

 

Bra dere lytter til barnet og dere bør gi søsken muligheten til å få samme ro og stabilitet som broren nå får.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

 

 

søskenet vet at h*n kan få velge selv. Har ytret ønske om å være hos meg, men ingen 'gode' grunner utenom at det er kjedelig hos pappa, han er streng osv..

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

[Anonym bruker]

Du er alt annet enn mislykket når du greier å sette barnets behov foran ditt eget. Det må være en utrolig vanskelig beslutning for deg.

 

Tenk på alle fedre som er i samme situasjon ved samlivsbrudd, de er jo ikke mislykkede foreldre selv om de har barna sine annenhver helg...

 

Anonymous poster hash: 95e6b...56b

[Anonym bruker]

 

Bra dere lytter til barnet og dere bør gi søsken muligheten til å få samme ro og stabilitet som broren nå får.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

 

 

søskenet vet at h*n kan få velge selv. Har ytret ønske om å være hos meg, men ingen 'gode' grunner utenom at det er kjedelig hos pappa, han er streng osv..

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

 

 

Velge selv? Små barn skal ikke være nødt til å velge selv. Dette er et ansvar dere som voksne har og skal ta. Man lar ikke det være opp til små barn å måtte velge mellom sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

[Anonym bruker]

 

 

 

Bra dere lytter til barnet og dere bør gi søsken muligheten til å få samme ro og stabilitet som broren nå får.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

 

søskenet vet at h*n kan få velge selv. Har ytret ønske om å være hos meg, men ingen 'gode' grunner utenom at det er kjedelig hos pappa, han er streng osv..

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

Velge selv? Små barn skal ikke være nødt til å velge selv. Dette er et ansvar dere som voksne har og skal ta. Man lar ikke det være opp til små barn å måtte velge mellom sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

 

så jeg skulle ha sittet her å tviholdt på en løsning som ikke fungerer for mitt barn? Skulle jeg nekta han å få flytte til pappaen sin? Dvs det samme som at jeg kunne risikert å kjøre sønnen min rett i grøfta.

Han ønsket å bo hos sin far, jeg kunne vært ego å sagt at det ikke kom på tale, men jeg ØNSKER at barnet mitt skal ha det bra.

Om eldste barnet mitt ØNSKER å bo hos meg eller hos pappaen sin så blir ønsket drøftet av meg og faren, og mest sannsynlig oppfylt.

Ungene skal ha det bra! Så kommer vi som foreldre i andre rekke.

Uansett hvor vondt det er for meg som mamma, så kommer barnas behov før mine.

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

[Anonym bruker]

Det skulle ikke vært lov med 50/50 løsning

 

Anonymous poster hash: 40b9e...225

[Anonym bruker]

 

 

 

Bra dere lytter til barnet og dere bør gi søsken muligheten til å få samme ro og stabilitet som broren nå får.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

 

søskenet vet at h*n kan få velge selv. Har ytret ønske om å være hos meg, men ingen 'gode' grunner utenom at det er kjedelig hos pappa, han er streng osv..

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

Velge selv? Små barn skal ikke være nødt til å velge selv. Dette er et ansvar dere som voksne har og skal ta. Man lar ikke det være opp til små barn å måtte velge mellom sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

 

så jeg skulle ha sittet her å tviholdt på en løsning som ikke fungerer for mitt barn? Skulle jeg nekta han å få flytte til pappaen sin? Dvs det samme som at jeg kunne risikert å kjøre sønnen min rett i grøfta.

Han ønsket å bo hos sin far, jeg kunne vært ego å sagt at det ikke kom på tale, men jeg ØNSKER at barnet mitt skal ha det bra.

Om eldste barnet mitt ØNSKER å bo hos meg eller hos pappaen sin så blir ønsket drøftet av meg og faren, og mest sannsynlig oppfylt.

Ungene skal ha det bra! Så kommer vi som foreldre i andre rekke.

Uansett hvor vondt det er for meg som mamma, så kommer barnas behov før mine.

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

 

 

Det var ikke det jeg mente. "søskenet vet at h*n kan få velge selv" Jeg mener at dere bør ha samme ordning for søsken og ikke la søsken velge selv. Det burde dere som voksne bestemme.

 

Anonymous poster hash: 21a9c...679

[Anonym bruker]

Hvorfor skal vi ta valget for søskenet? H*n ønsker foreløpig å ha det slik som vi har det. Og vi snakker veldig åpent om det. Så de vet at det ikke er farlig å si at de vil bo her eller der. Uten at noen blir sint.

 

 

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

[Anonym bruker]

8

 

 

 

 

Bra dere lytter til barnet og dere bør gi søsken muligheten til å få samme ro og stabilitet som broren nå får.

Anonymous poster hash: 21a9c...679

søskenet vet at h*n kan få velge selv. Har ytret ønske om å være hos meg, men ingen 'gode' grunner utenom at det er kjedelig hos pappa, han er streng osv..

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

Velge selv? Små barn skal ikke være nødt til å velge selv. Dette er et ansvar dere som voksne har og skal ta. Man lar ikke det være opp til små barn å måtte velge mellom sine foreldre.

Anonymous poster hash: 21a9c...679

så jeg skulle ha sittet her å tviholdt på en løsning som ikke fungerer for mitt barn? Skulle jeg nekta han å få flytte til pappaen sin? Dvs det samme som at jeg kunne risikert å kjøre sønnen min rett i grøfta.
Han ønsket å bo hos sin far, jeg kunne vært ego å sagt at det ikke kom på tale, men jeg ØNSKER at barnet mitt skal ha det bra.
Om eldste barnet mitt ØNSKER å bo hos meg eller hos pappaen sin så blir ønsket drøftet av meg og faren, og mest sannsynlig oppfylt.
Ungene skal ha det bra! Så kommer vi som foreldre i andre rekke.
Uansett hvor vondt det er for meg som mamma, så kommer barnas behov før mine.

Anonymous poster hash: 02cb7...b6a

 

 

Det var ikke det jeg mente. "søskenet vet at h*n kan få velge selv" Jeg mener at dere bør ha samme ordning for søsken og ikke la søsken velge selv. Det burde dere som voksne bestemme.

Anonymous poster hash: 21a9c...679

 

Fordi noen barn er så åpne med sine foreldre at de forstår at de ikke trenger å velge. Foreldre som kan snakke åpent med sine barn tjener mer på det. Så klart de kan bestemme dette selv. Er da ikke snakk om å velge bort en forelder!

 

Voksne må ikke bestemme over barna, men samarbeide med de!

Anonymous poster hash: 700c0...e25