Sliten

[lavendelblomst]

Først: Jeg flytter inn på kranglesiden, dere er noen utrolige flotte damer

 

Men over til det jeg trenger å skrive om.

Jeg er veldig sliten og trenger tips til hvordan "komme meg over det". Jeg går på skole hver dag, og for å komme til denne skolen så tar jeg buss, tog og båt. Jeg tar et krevende fag, på tross av at det ikke høres sånn ut, jeg går gullsmed. Jeg står opp kvart på seks hver eneste dag, må levere barnet i barnehage, tar så buss, tog og båt. Så må jeg være på skolen hele dagen, så hele regla tilbake. Jeg er hjemme ved 5-tiden. Så jeg får liten tid med min datter også.

 

Jeg blir i tillegg helt gal av noen mennesker på skolen. Jeg må høre om konspirasjons teorier, gjenferd  og forskning som jeg ikke helt forstår. Jeg må høre om mat og nevne sukker er som å banne i kirka. Og nåde meg om jeg blir glad hvis jeg ikke smelter gullet mitt eller hvis alt går etter planen. Jeg er også hobby-psykolog, det er greit nok, siden jeg bryr meg og andre mennesker.

 

Men jeg er så sliten! Jeg blir kvalm av å tenke på å gå på skolen, jeg er kvalm når jeg går ut av døra om morgenen, jeg kan grine hysterisk visse dager. Etter endt skoledag, så skjelver hele kroppen.Og jeg har mer vondt i hode enn tidligere. Jeg elsker faget, men jeg hater hverdagen jeg har nå.

 

Er det noen som har et tips til hva jeg kan gjøre? For meg så er det veldig lenge til skoleslutt.

[sug lut]

Dette var så midt i anonymgata at jeg foreslår du tar det med til naboen.

[Anne-B.]

Har du tenkt på å flytte til skolestedet? Hvor mye må du egentlig omgås de andre i klassen? Hva med å si fra når du hører noe som er helt bort i natta? Og må du være hobbypsykolog? Jeg hadde startet med å sette noen grenser for meg selv. Slik du opererer nå, så er du på en måte grenseløs, mye øser ut, men ingenting kommer inn. Du går i gullsmedlære, ikke profesjon i psykologi.

[lavendelblomst]

Har du tenkt på å flytte til skolestedet? Hvor mye må du egentlig omgås de andre i klassen? Hva med å si fra når du hører noe som er helt bort i natta? Og må du være hobbypsykolog? Jeg hadde startet med å sette noen grenser for meg selv. Slik du opererer nå, så er du på en måte grenseløs, mye øser ut, men ingenting kommer inn. Du går i gullsmedlære, ikke profesjon i psykologi.

 

Det finnes tre gullsmed-skoler i Norge, den jeg går på nå, er den nærmeste. Så liten mulighet for å bytte skole. Uansett så er den neste skole full. Jeg prøver å ha grenser, men det allikvel så føles det ut som jeg skal eksplodere. Vi sitter siden av hverandre på verkstedet, så jeg må nok ha litt kontakt uansett. Jeg har som regel en Ipod, og det hjelper litt. Men det er mye bevegelse i klasserommet, tro det eller ei, men jeg beveger meg mye løpet av dagen. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan være alene, på et verksted.

[Anne-B.]

Skjønner at du blir sliten. Jeg irriterer meg over å måtte gå dit jeg skal, det er jo ingenting mot tre typer kollektivtransport hver dag, men for meg betyr det oppbrudd av rutiner. I tillegg følger jeg ikke noe undervisning, jeg jobber alene. 
 

Den dagen kommer nok. 

[Gjest beef sister]

Flytt nærmere skolen, det vil spare deg for det stresset. De du går i klasse med må du nesten bare leve med, men du kan jo holde kontakten på et minimum. Du kommer til å måtte forholde deg til slitsomme folk du ikke liker i fremtiden også, dessverre.