Blir så irritert på disse ungene til tider

[Anonym bruker]

Det har på kort tid blitt masse unger her i nabolaget. 3. klassingen min var så fornøyd med det. Men hvor lenge var Adam i paradis? Ene jenta er ett år yngre og veldig "drama queen" fant jeg fort ut. Hun sladdrer på alle og skal styre og bestemme hele tiden. I tillegg til å være til tider ganske stygg i munnen mot de andre. Vi har jo sittet og observert når de har vært her. Guttene som har flyttet inn i nabolaget er mye greiere. De er rett og slett som unger flest.

For en uke siden hadde vi moren til denne jenta på døra. Var ikke måte på hvor slem min sønn hadde vært mot den stakkars datteren hennes. Jeg forhørte meg med sønnen min og han benektet alt utenom det at han en gang hadde dratt fra henne fordi hun var stygg i munnen mot han.

 

I dag er det steålende sol og jeg sendte sønnen ut for å finnenoen å leke med. Så kommer han og sier at han mene gutten og hun jenta hoppet på trampolinen hennes og da kunne ikke han være med for for hun fikk bare ha to der. Så sier jeg at da pleier man å bytte på å hoppe. Han drar etter en stund ut igjen og da lusker jeg litt etter så jeg ser og hører hva som skjer. Han spør om de kan leke sammen. Nei sier jenta for det vil jeg ikke og jeg leker ikke med deg mer. Jaja, tenkte jeg. Så da fikk han være inne og spille siden han var alene. Nå er det sånn at i går var sønnen mon bra nok for hun jenta for da var de flere unger her sammen.

 

Litt senere på ettermiddagen kommer han gutten (3.klassing) og broren hit og de tre leker sammen. Jeg har et mye eldre barn som tidligere på dagen har sagt at han skulle bli med 3. klassingen påfotballbanen. Nå sier jeg at det kan han vente med for nå har han noen å leke med. Plutselig finner disse to brødrene ut at de skal ringe på til hun jenta og se om hun er hjemme. Sønnen min blir stående igjen. Sier til eldste at nå passer det fint at dere drar for nå. Akkurat noe de drar så kommer guttene tilbake og spør hvor de dro. Jeg sa at de dro bort. Men var det snillt og dra fra B... for å gå til hun andre og la han stå igjen alene? Jeg hørte henne si tidligere i dag at hun ikke ville leke med B... mere. Og så kommer dere tilbake hit siden hun ikke er hjemme. Denne gutten er like gammel som min så jeg vet han forstår dette. Han ble litt flau og sa at det var ikke pent. De går i samme klasse, min sønn og denne gutten.

 

Jeg har spurt flere av de andre foreldrene rundt her om de har hørt noe om at han er så slem og være med og de har aldri hørt noe. Høflig og veloppdragen sier både gutte og jenteforeldrene. For som jeg sa til dem hvis det skjer noe så må jeg få vite det så jeg kan få slutt på det. Har tross alt fått en klage. Dem var veldig klar over det og kunne fortelle at denne "prinsessen" har primadonnanykker så det holder.

 

Min sønn er veldig opptatt av at alt skal være rettferdig og gå riktig for seg. Et han på besøk hos noen så inkluderer han også evt. småsøsken til vennene sine i leken også. Noe de andre foreldrene er svært glad for.

 

Jeg har tenkt å ikke si noe til foreldrene til jenta nå, men får jeg de på døra en gang til så kan det hende jeg sier hva jeg mener. Dette er ikke nærmeste nabo så bryr meg ikke at hun blir sur. Irriterer meg grønn at hun mest sannsynlig hat jugd hjemme og så oppfører seg som en dritt selv. Foreldrene hennes satt også ved siden av trampolina så dette hørte dem helt sikkert.

 

Hvordan ville dere takklet dette? Synes det er veldig vanskelig

 

Anonymous poster hash: cf28e...c4d

[Anonym bruker]

Sitsomt å lese, rett og slett.

Anonymous poster hash: 63352...0fb

[SvettLama]

Skjønte ingenting av det som sto

[ærlig talt]

Det var veldig vanskelig å forstå det du har skrevet. Men jeg skjønner at ei jente i nabolaget er småfrekk. Foreldrene hennes klager på sønnen din og sier at han er slem mot henne.

Vel, om dette skjer igjen hadde jeg nok sagt at "min sønn opplevde situasjonen helt annerledes. Han synes det er din datter som ikke er grei". Det bør da foreldrene tåle om de kommer og sier ifra igjen.

[SagflisiHåret]

Høres litt ut som storm i et vannglass. Bare vent til de blir tenåringer...slike ting du beskriver er en del av livet, høste erfaringer osv. Mobbing er noe annet selvsagt.

[*Miss Marple*]

Jeg tenker at dette er noe barna må ordne opp i selv. Sjefete barn har det vært til alle tider, og så lenge det ikke er mobbing må barn lære seg å hanskes med forskjellige typer mennesker.

 

Om foreldrene hennes kommer igjen får du svare som du gjør her og ev sette dere ned med begge barna for å få en mest mulig riktig oppfatning av hva som har skjedd.

 

Det er ikke alt mamma kan fikse når ungene vokser til.