misfornøyd med tiden på barsel.

[Anonym bruker]

Jeg fødte på orkdal sykehus for litt over 2år siden, jeg var i full fødsel men det gikk ikke som det skulle så ble ks.
Når jeg lå på barsel så var det en del av jordmødrene som var frekke og ufordragelige.
Jeg spurte om hjelp til amminga, og de så bare rart på meg?
Sa bare at jeg skulle legge han til og prøve til jeg fikk det til.
Prøvde å forklare at jeg fikk til og legge til barnet, men at det gjorde vondt.
Noe mere hjelp fikk jeg ikke.
Fødte på en mandag og dro hjem på en tirsdag...
2uker senere endte jeg opp med en kraftig bryst betennelse som følge av at barnet mitt sugde skeivt så hadde stort sår

Enn om man kunne fått litt hjelp som førstegangs fødene, kanskje amminga hadde gått bra da?
 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

[Anonym bruker]

Og dette driver du og grubler på ennå? Legg det bak deg kvinne. Se fremover. 

Anonymous poster hash: 5403c...79f

[Anonym bruker]

 

Og dette driver du og grubler på ennå? Legg det bak deg kvinne. Se fremover. 

 

Anonymous poster hash: 5403c...79f

 

ja jeg grubler på dette ennå for det er ett sårt punkt for meg, jeg hadde virkelig sett fra til og både føde og amme...

Men ingen av delene ble noe av

Jeg ser framover, og jeg vet at jeg skal gjøre det anderledes neste gang...

Men har vel lov til og føle litt "sorg" og skuffelse når ting ikke ble som jeg drømte om?

Jeg elsker livet som mamma, og jeg tenker ikke like hardt på det lengre.

Men når jeg tenker på det så blir jeg litt trist over at ting ikke gikk som de skulle.

Hadde jeg bare fått litt hjelp til amminga tror jeg at jeg hadde slippe flaskebarn.

(og nå sier jeg virkelig ikke at det er noe galt og ha flaskebarn, bare synes at flaske avenninga er så hard)

 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en sånn opplevelse. Både med et ikke-planlagt ks, amming som ikke gikk og jordmødre som var veldig vanskelige. De fikk meg til å føle meg som en mislykket mor (rasjonelt vet jeg at det ikke var min feil at det ble ks, og heller ikke at babyen nektet å ta brystet, men i en sårbar situasjon...) og dette gikk ikke over før etter at jeg hadde fått snakket med helsesøster som var en helt annen variant. Det gikk jo over, men nå som andregangsgravid kjenner jeg veldig på at jeg gruer meg til barsel. Hadde så lyst på vanlig fødsel, nesten litt for å "vise dem", men det går dessverre mot nytt ks.

 

Håper jeg er litt bedre rustet nå, ihvertfall litt tøffere så jeg tør å si fra om hva jeg trenger og hva som er rett for meg.

 

Så ja, jeg skjønner at dette plager deg. Du må bare huske at dette ikke var din feil, og at du er en god mor for ditt barn. Det er fordeler også med flaskebarn, så ingen krise at det ble løsningen.

 

Anonymous poster hash: d257c...9fe

[Anonym bruker]

Jeg har også mye å bearbeide fra første fødsel og barseltid som ikke gikk som "forventet". Forstår godt at du har spørsmål du trenger å få svar på. Jeg er nå i dialog med jordmor ettersom jeg snart skal føde igjen, og føler at det hjelper mye. Kanskje helsesøster kan hjelpe med dette?

 

Anonymous poster hash: ff27f...d13

[Anonym bruker]

Tror vi damer forventer kos og lykke og oppvartning når vi skal føde. Når det ikke blir sånn, blir vi skuffet. Vi er nordmenn og et bortskjemt folkeslag, derfor lager vi problemer av det meste.

Vi bare ANER ikje hvor godt vi egentlig har det.

 

Anonymous poster hash: 2f225...9c2

[Anonym bruker]

Ifm min første fødsel måtte jeg være på barsel i 1 grusom uke pga barnet hadde gulsot. De ansatte var alvorlige, stressa, avvisende og noen av de beint fram uhøflige. Jeg delte rom med 4 andre (som ble byttet ut daglig, alle fikk jo dra hjem unntatt meg), og jeg gråt og gråt hele uka. Ikke engang da jeg knakk sammen av gråt i korridoren, gadd noen å engasjere seg. Jeg hadde en forferdelig fødsel og jeg var nok i sjokk/ deprimert pga det. At jeg savnet mannen og hjemmet mitt gjorde alt tusen ganger verre. Den dag i dag, snart 7 år senere, kan jeg bli trist når jeg tenker på den uka jeg måtte være på barsel, omringet av disse samlebåndsmenneskene.

Anonymous poster hash: f1612...9ac

[Anonym bruker]

Tilbragte hele barseltiden i en seng på sangen og de ansatte var veldig stressa. Ingen hadde tid til meg, men jeg tenker ikke noe videre på det. Det var travelt på den tiden og jeg kom fra det uten varige mèn. Verre ting har skjedd!

Anonymous poster hash: 7a708...078

[Honningmelon]

Det er ikke alltid så lett å legge slike ting bak seg, selv om det er lenge siden. Dette var ikke fødsel, men sykdom hos min minste. Jeg ble behandlet som en hysterisk mor og ble ikke trodd da vi ble innlagt. Ble så ræva tatt i mot på den barneavdelingen.

 

Den dag i dag blir jeg lei meg og bitter når jeg tenker på det. Ble anbefalt å sende inn klage av en annen lege, men gjorde det ikke da det var nok å tenke på fra før. Angrer.

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en sånn opplevelse. Både med et ikke-planlagt ks, amming som ikke gikk og jordmødre som var veldig vanskelige. De fikk meg til å føle meg som en mislykket mor (rasjonelt vet jeg at det ikke var min feil at det ble ks, og heller ikke at babyen nektet å ta brystet, men i en sårbar situasjon...) og dette gikk ikke over før etter at jeg hadde fått snakket med helsesøster som var en helt annen variant. Det gikk jo over, men nå som andregangsgravid kjenner jeg veldig på at jeg gruer meg til barsel. Hadde så lyst på vanlig fødsel, nesten litt for å "vise dem", men det går dessverre mot nytt ks.

 

Håper jeg er litt bedre rustet nå, ihvertfall litt tøffere så jeg tør å si fra om hva jeg trenger og hva som er rett for meg.

 

Så ja, jeg skjønner at dette plager deg. Du må bare huske at dette ikke var din feil, og at du er en god mor for ditt barn. Det er fordeler også med flaskebarn, så ingen krise at det ble løsningen.

 

Anonymous poster hash: d257c...9fe

har veldig lyst på ny unge, jeg også.

Men akkurat nå så blir jeg mere skeptisk på å få en til...

Vært utrolig mye sykdom i rundt oss, pluss at jeg gruer meg til fødsel evt ks og amming.

Barsel kan jeg ikke si noe på, for jeg har ikke vært i trondheim på føden

Håper det blir bedre der

 

Masse lykke til med lille <3

 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

[Anonym bruker]

 

Jeg har også mye å bearbeide fra første fødsel og barseltid som ikke gikk som "forventet". Forstår godt at du har spørsmål du trenger å få svar på. Jeg er nå i dialog med jordmor ettersom jeg snart skal føde igjen, og føler at det hjelper mye. Kanskje helsesøster kan hjelpe med dette?

 

 

Anonymous poster hash: ff27f...d13

 

Dessverre føler jeg at jeg ikke kan prate med helsesøstra om dette.

Barnet mitt har bestandig vært en liten bolle (helt til han ble aktiv), og når jeg var på helsestasjonen en gang med h*n fikk jeg beskjed om å mette h*n med vann????

Altså jeg skulle sette barnet mitt på slankekur i en alder av 7mnd???

Det hører ikke hjemme noen plass synes jeg, nå skal det sies at denne jordmora har ikke barn selv.

 

Men kunne tenkt meg noen og prate med ja.

 

 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

[Anonym bruker]

Trist å lese at du fikk en slik opplevelse. Man er i en veldig sårbar situasjon og slike ting har en tendens til å sitte i. Jeg hadde det heller ikke noe ok på barsel nå sist. Følte meg ikke velkommen og det er ikke noe god følelse.

Og ja, sjansen for at ammingen din hadde gått bra hadde vært mye større om du fikk hjelp!

 

Anonymous poster hash: 60487...3fe

[Siamese Hellhound]

Jeg hadde også dårlig erfaring på barsel, men på Ullevål. Etter ks, babyen fikk ikke ordentlig tak. Men det var ikke sånn at jeg ikke fikk hjelp, jeg ble snarere mast på hele tida. Den ene etter den andre kom og dro i puppen min, de tok seg knapt nok tid til å presentere seg før de kløp til i brystvorta.

 

Jeg syntes det var veldig stressende, og ble lei meg og følte meg veldig mislykka. Da vi kom hjem og fikk prøvd oss fram i ro og mak, fikk vi det til.

[Hjertefru]

Hengte meg opp i at du ble sendt hjem på tirsdag etter å ha født på mandag... det kan jo ikke stemme?

Ellers er jeg helt enig med deg i at barselomsorgen stort sett er under pari. Opplevde det samme som deg med brystbetennelse, hadde hjemme besøk av helsesøster mens Bb var under full utvikling. Hun hadde ingen råd/ hjelp og gi, ble styrtdårlig samme natt og måtte ringe fødeavd for å få hjelp videre.,

[Anonym bruker]

Trist å lese at du fikk en slik opplevelse. Man er i en veldig sårbar situasjon og slike ting har en tendens til å sitte i. Jeg hadde det heller ikke noe ok på barsel nå sist. Følte meg ikke velkommen og det er ikke noe god følelse.

Og ja, sjansen for at ammingen din hadde gått bra hadde vært mye større om du fikk hjelp!

 

Anonymous poster hash: 60487...3fe

Ja akkurat det jeg også tenker

Jeg fikk jo nesten ikke til amminga, 2uker med tårer som spruta pga jeg hadde kjempe vondt hver gang lille ble lagt til

Er mange fordeler med flaskebarn, men skulle ønske jeg fikk den følelsen av at han fikk næringa fra meg.

Det er noe med det.

 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

[Anonym bruker]

Noen skjønner tydeligvis ikke hva dette dreier seg om og tror at det er syting over helsevesenet.

 

Jeg ble ganske frynsete etter første fødsel og klarte ikke å komme over det som hendte (ikke noe alvorlig egentlig, men noe ala at jeg ble oversett osv). Måtte unngå å snakke om fødsel med andre når jeg kom hjem, kunne ikke se på programmer om fødsel, følte at noen stakk en kniv i hjertet mitt og vred om hvis de snakket om at de ble "sett" på barsel. Det gikk så langt at jeg oppsøkte en psykolig privat og betalte fra egen lomme. Det hjalp på sikt og ved neste fødsel var jeg mye bedre rustet til å tåle det som kom.

Anonymous poster hash: 8830c...a54

[Anonym bruker]

Hengte meg opp i at du ble sendt hjem på tirsdag etter å ha født på mandag... det kan jo ikke stemme?

Ellers er jeg helt enig med deg i at barselomsorgen stort sett er under pari. Opplevde det samme som deg med brystbetennelse, hadde hjemme besøk av helsesøster mens Bb var under full utvikling. Hun hadde ingen råd/ hjelp og gi, ble styrtdårlig samme natt og måtte ringe fødeavd for å få hjelp videre.,

Beklager det skulle stå ONSDAG

fødte 05.39 på mandags morgen og dro hjem onsdags ettermiddag

 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

[Anonym bruker]

 

Noen skjønner tydeligvis ikke hva dette dreier seg om og tror at det er syting over helsevesenet.

 

Jeg ble ganske frynsete etter første fødsel og klarte ikke å komme over det som hendte (ikke noe alvorlig egentlig, men noe ala at jeg ble oversett osv). Måtte unngå å snakke om fødsel med andre når jeg kom hjem, kunne ikke se på programmer om fødsel, følte at noen stakk en kniv i hjertet mitt og vred om hvis de snakket om at de ble "sett" på barsel. Det gikk så langt at jeg oppsøkte en psykolig privat og betalte fra egen lomme. Det hjalp på sikt og ved neste fødsel var jeg mye bedre rustet til å tåle det som kom.

 

Anonymous poster hash: 8830c...a54

 

Nei det er ikke klaging på helse...

Men bare min følelse og oppfatning jeg sitter igjen med.

 

Tror jeg skal ta kontakt med psykolog jeg også.

Så få bearbeidet alle følelsene litt i stede for og gjemme de bort.

Ser jeg på fødeavdelingen på tv blir jeg på gråten hver gang og tenker tilbake på fødselen min

 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

[Planleggendemamma]

Med nr 1 hadde jeg et i mine øyne forferdelig opphold på barsel, med sure kommentarer når jeg ba om hjelp samt en baby som var prematur og ikke fikk i seg næring. Vi måtte være der i 6 dager og jeg synes det var grusomt da jeg følte at mine bekymringer om babyen ble oversett. Da jeg begynte å nærme meg fødsel med nr 2 hadde jeg problemer med å tenke på at jeg måtte være på sykehuset, tok til tårene bare med tanken. Snakket med fastlegen min om dette som skrev brev til sykehuset på vegne av meg, og dette ble tatt veldig alvorlig så når nr 2 ble født hadde jeg en helt annen opplevelse. Ble tatt veldig godt i mot og føler selv at jeg ble møtt på en helt annen måte..

 

Det viktigste er nok å bearbeide følelsene fra forrige gang og tenke at dersom det blir en ny baby kan det hende at opplevelsen blir en helt annen.. Men mener absolutt også at det burde være en selvfølge at en får hjelp når en ber om det!

[Anonym bruker]

Jeg har fått to premature, låg alene på barsel...

 

Så vet veldig godt hvordan det føles når ting ikke blir som

Man har tenkt....

 

Det var veldig vondt og ensomt

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9e5d3...8dc

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har også mye å bearbeide fra første fødsel og barseltid som ikke gikk som "forventet". Forstår godt at du har spørsmål du trenger å få svar på. Jeg er nå i dialog med jordmor ettersom jeg snart skal føde igjen, og føler at det hjelper mye. Kanskje helsesøster kan hjelpe med dette?

 

 

Anonymous poster hash: ff27f...d13

 

Dessverre føler jeg at jeg ikke kan prate med helsesøstra om dette.

Barnet mitt har bestandig vært en liten bolle (helt til han ble aktiv), og når jeg var på helsestasjonen en gang med h*n fikk jeg beskjed om å mette h*n med vann????

Altså jeg skulle sette barnet mitt på slankekur i en alder av 7mnd???

Det hører ikke hjemme noen plass synes jeg, nå skal det sies at denne jordmora har ikke barn selv.

 

Men kunne tenkt meg noen og prate med ja.

 

 

Anonymous poster hash: 0a633...b36

 

 

Dropp h*n, du har allerede skrevet han. Og det er alvorlig talt tullete uansett.

 

Anonymous poster hash: 17af7...b4e

[Blondzilla]

Altså, nå blir jeg sikkert slaktet her, men jeg tror veldig mange har et fullstendig urealistisk bilde av hvordan et barselopphold kommer til å være. Man er på et offentlig sykehus, det er svært travelt, og de fleste er jo strengt tatt ikke syke, man har "bare" født. Ikke til deg direkte hi, men mange ser jo for seg at de omtrent skal på spa.

[Hjertefru]

Altså, nå blir jeg sikkert slaktet her, men jeg tror veldig mange har et fullstendig urealistisk bilde av hvordan et barselopphold kommer til å være. Man er på et offentlig sykehus, det er svært travelt, og de fleste er jo strengt tatt ikke syke, man har "bare" født. Ikke til deg direkte hi, men mange ser jo for seg at de omtrent skal på spa.

Jeg skjønner hva du mener, men jeg mener fortsatt at barselomsorgen i Norge er for dårlig og i grell kontrast til den fantastiske oppfølginga vi stort sett får som gravide. Jeg har fire barn, liggetiden på barsel er gått ned fra 5 døgn til 2 i løpet av disse 18 åra. Dessuten mener jeg at vi må se hele barselperioden under ett, hadde vært greit med tidlig utredes dersom kommunene hadde hatt et oppfølgingsapparat som fungerer. Det har de fleste kommuner ikke. Snakker ikke for meg selv her, jeg er helsepersonell selv og har greid meg bra etter fødsler stort sett, men ser godt at fex førstegangsmødre med egne mødre langt unna kan få problemer. De blir sendt hjem etter to dager sammen med en like uerfaren pappa, akkurat idet melka begynner å komme. Da kan det bli trøbbel.

Endret 31. mars 2014 av Hjertefru

[Hjertefru]

Utredes= utreise