Vi har ikke råd til å gå fra hverandre :-(

[Anonym bruker]

Vi har ikke noe forhold lengre. Lever side om side som venner. Deler seng, men har ikke hatt sex på flere mnd.. Og de siste gangene har jeg bare gitt etter får å få fred. Vi snakker sammen om dagligdagse ting og om barnet vi har sammen.

 

Vi har begge konstatert at vi ikke har muligheten til å kjøpe oss leilighet hver for oss og å leie er like dyrt som å kjøpe.

Vi har 1,7 mill. i huslånet og regner med vi kan få ca 2,8 mill. for huset nå. En blokkleilighet her vil for meg koste rundt 2 mill.

Skjønner ikke hvordan vi skal få det til.

 

Er det noen her som har noen tips og råd?

 

Er det noen som bor med en mann de ikke er sammen med? Hvordan fungerer det og hvilke avtaler har dere?

 

 

Anonymous poster hash: 85032...5d8

[Anonym bruker]

Man har råd om man vil. Det finnes mange muligheter. Flytte, kjøpe noe mindre, leie utenfor de dyreste strøkene etc.

Anonymous poster hash: 609f2...418

[Anonym bruker]

Ca 500 000 i EK på hver og et lån på 1.5 mill, det er jo en månedlig utgift på 7-8 000 hvis du tar lån på 30 år. Det burde vel alle kunne greie?

Anonymous poster hash: 4bf66...c4e

[Anonym bruker]

Uff trist å lese HI. En god dame jeg vet om gikk inn i politikken pga dette. Hun holdt en flammende tale om hvordan sosialismen hadde fjernet valg til å leve alene. Snakket mye med henne og hun hadde bare fornuftige svar.

 

En nabo jeg er glad i levde to år som venner med mannen sin. De skilte lag da begge hadde økonomi. Er jeg sinna på min mann så står døren åpen hos henne, varme gode klemmer og mye latter. 

 

Hva med å dra på en ferie for to eller par terapi?

 

Håper dere kan få gnisten tilbake  

 

 

Anonymous poster hash: 06e79...33c

[Anonym bruker]

Om du har 500.000,- i egenkapital og må betale 2 mill for en egen leilighet er vel ikke det så uoverkommelig om du har en gjennomsnittlig inntekt?

 

Alternativt får du flytte litt lenger "ut på landet" for å få lavere boligutgifter...

Anonymous poster hash: c38e6...39c

[Anonym bruker]

Jobb med forholdet er mitt tips. Man går ikke bare fra hverandre om man har barn.

 

Anonymous poster hash: 704ed...029

[Anonym bruker]

 

Ca 500 000 i EK på hver og et lån på 1.5 mill, det er jo en månedlig utgift på 7-8 000 hvis du tar lån på 30 år. Det burde vel alle kunne greie?

 

Anonymous poster hash: 4bf66...c4e

 

Du må huske på at "husleien" kommer i tillegg til låneutgiftene.

 

Forstår veldig godt at det er vanskelig Hi.

Jeg skal ikke bryte opp, men med jevne mellomrom bruker jeg å sjekke hvordan jeg ligger an om det skulle skje.

Jeg vil som deg ha EK på 500 000 kr pr i dag.

Jeg har funnet ut at jeg da må klare meg med en to roms og være kreativ med sove situasjonen med to barn.

Finnes veldig greie køyesenger der den underste er 120 cm og den øverste 90 cm.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7bdaa...9c6

[Anonym bruker]

Vi er i samme situasjon. Vi har ikke hatt sex på flere år! Men samarbeider veldig godt om barna våre.

 

Om vi går fra hverandre vil vi kun ha råd til hver vår knøttlille leilighet. Og det er ikke ålreit for de tre barna våre.

 

Vi har såvidt snakket om å ha et åpent forhold, men har ikke kommet så langt at vi har snakket om detaljer etc. enda...

 

Det er den beste løsningen slik jeg ser det. Så lenge mannen og jeg er venner og ikke krangler.

 

Vil sikkert få mange kommentarer at vi burde gå fra hverandre, men så lenge vi er tilfredse med vår situasjon trenger ingen andre blande seg. :-)

 

Anonymous poster hash: 525ed...530

[Anonym bruker]

Har et vennepar som har valgt å beholde huset og skaffe seg en liten leilighet ved siden av. Barna får da bo i huset sitt og de bytter på å bo i huset og leiligheten (annenhver uke)

 

Da dette ikke er min business har jeg ikke spurt om hvordan de ordnet alt økonomisk, men ettersom huset er arvet og ganske sikkert veldig lite lån på, så går det rundt.

 

Dette er nok ikke en løsning som passer de fleste. Men det er jo en mulighet.

 

Anonymous poster hash: 93aef...30b

[Mandala]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så galt for barna å bo trangt?

[Ster IL]

Beste for barna er jo at foreldrene har det bra også...

[Anonym bruker]

Beste for barna er jo at foreldrene har det bra også...

Når valget er fattigdom eller et kjærlighets løst ekteskap så tror jeg de fleste velger bort kjærligheten. Idealisme er vel og bra, men det gir ikke salt i grøten!

 

Anonymous poster hash: 06e79...33c

[Anonym bruker]

Hva med å jobbe for forholdet? Dere har jo det viktigste på plass, nemlig et godt vennskap og felles interesser (barna). Det er ikke så mye grønnere på den andre siden. Får du ny mann er det sikkert bare et tidsspørsmål før du går lei av han også, og da er du kanskje ikke så heldig at dere er gode venner. Et ekteskap er først og fremst et partnerskap hvor man samarbeider om å bygge et godt liv. Og hva er galt med å ha sex kun for å glede den andre, så lenge det er en person man er glad i og vil vel?

 

Anonymous poster hash: aa172...1bf

[Ster IL]

 

Beste for barna er jo at foreldrene har det bra også...

Når valget er fattigdom eller et kjærlighets løst ekteskap så tror jeg de fleste velger bort kjærligheten. Idealisme er vel og bra, men det gir ikke salt i grøten!

 

Anonymous poster hash: 06e79...33c

 

Hva om en av dere forelsker dere da? Dere er jo forsatt unge.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så galt for barna å bo trangt?

Jeg er vokst opp i en liten tre-roms leilighet (2 soverom). Vi var tre barn og to voksne.

 

Det ble folk av oss også. Men faen som jeg savnet privatliv da jeg vokste opp!!! Fikk aldri være i fred. Hadde ikke noe sted jeg kunne trekke meg tilbake verken for å være i fred eller alene med venninner.

 

Og det var mye krangling, jeg tror fordi vi måtte gå oppi hverandre hele tiden.

 

Dette er ikke noe jeg unner mine barn, derfor jeg fortsatt holder sammen med mannen i vårt store hus hvor barna våre får utfolde seg fritt

 

Hilsen anonym over her

 

Anonymous poster hash: 525ed...530

[Anonym bruker]

 

 

Beste for barna er jo at foreldrene har det bra også...

Når valget er fattigdom eller et kjærlighets løst ekteskap så tror jeg de fleste velger bort kjærligheten. Idealisme er vel og bra, men det gir ikke salt i grøten!

 

Anonymous poster hash: 06e79...33c

 

Hva om en av dere forelsker dere da? Dere er jo forsatt unge.

 

Det er vel en luksus følelse som ikke jeg unner meg så lenge barna er små. Mine foreldre skilte seg da jeg var barn. De fikk det ikke noe bedre i de nye forholdene sine. Klarer man å jobbe igjennom små problemer så er det beste. Har en som er veldig forelsket i meg for tiden, men man avviser det jo bare høflig. Håper du ikke synes jeg er for streng med meg selv nå. Vil heller ha det godt i hverdagen enn å sveve på en rosa sky

 

Anonymous poster hash: 06e79...33c

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så galt for barna å bo trangt?

Jeg er vokst opp i en liten tre-roms leilighet (2 soverom). Vi var tre barn og to voksne.

 

Det ble folk av oss også. Men faen som jeg savnet privatliv da jeg vokste opp!!! Fikk aldri være i fred. Hadde ikke noe sted jeg kunne trekke meg tilbake verken for å være i fred eller alene med venninner.

 

Og det var mye krangling, jeg tror fordi vi måtte gå oppi hverandre hele tiden.

 

Dette er ikke noe jeg unner mine barn, derfor jeg fortsatt holder sammen med mannen i vårt store hus hvor barna våre får utfolde seg fritt

 

Hilsen anonym over her

 

Anonymous poster hash: 525ed...530

Jeg bodde i en 2-roms med min mor og lillebror i 7 år, husker det som en veldig hyggelig tid, vi kranglet ikke mer der enn hos vår far hvor vi hadde eget soverom og 2 stuer.

 

Anonymous poster hash: 1210b...3d5

[Anonym bruker]

Dette her burde virkelig være et alvorlig varsko til de damene som gjør seg økonomisk avhengig av sin mann.

 

Tenk om man ender opp med en utro drittsekk eller uansvarlig dott til mann, og så kan man ikke gå fra ham fordi man ikke har økonomi til det? Tragisk.

Anonymous poster hash: e46ed...775

[Anonym bruker]

 

Dette her burde virkelig være et alvorlig varsko til de damene som gjør seg økonomisk avhengig av sin mann.

 

Tenk om man ender opp med en utro drittsekk eller uansvarlig dott til mann, og så kan man ikke gå fra ham fordi man ikke har økonomi til det? Tragisk.

 

Anonymous poster hash: e46ed...775

 

Det dreier seg om å ikke ville gå ned i livskvalitet for å ha helt ren samvittighet! Alle forhold går opp og ned. Var det forelskelse en gang i tiden så vil jeg si at da er det nok til å holde sammen. AP har fått øynene opp for at man ikke kan ha samme livskvalitet som enslig som i par det er jo en feil vei samfunnet har gått!

 

Anonymous poster hash: 06e79...33c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så galt for barna å bo trangt?

Jeg er vokst opp i en liten tre-roms leilighet (2 soverom). Vi var tre barn og to voksne.

 

Det ble folk av oss også. Men faen som jeg savnet privatliv da jeg vokste opp!!! Fikk aldri være i fred. Hadde ikke noe sted jeg kunne trekke meg tilbake verken for å være i fred eller alene med venninner.

 

Og det var mye krangling, jeg tror fordi vi måtte gå oppi hverandre hele tiden.

 

Dette er ikke noe jeg unner mine barn, derfor jeg fortsatt holder sammen med mannen i vårt store hus hvor barna våre får utfolde seg fritt

 

Hilsen anonym over her

 

Anonymous poster hash: 525ed...530

Jeg bodde i en 2-roms med min mor og lillebror i 7 år, husker det som en veldig hyggelig tid, vi kranglet ikke mer der enn hos vår far hvor vi hadde eget soverom og 2 stuer.

 

Anonymous poster hash: 1210b...3d5

Så bra for deg da. Men du hadde fortsatt større plass enn det jeg hadde.

 

Jeg sitter med min opplevelse, og vil derfor ikke gi mine barn det samme.

 

Anonymous poster hash: 525ed...530