Ugl@ ruger... Skrevet 28. mars 2014 #1 Skrevet 28. mars 2014 Driter i om vedkommnde skulle vanke her inne å skulle kjenne seg igjen. Gor jeg kommer trolig til å si noe til vedkommende også i rette øyeblikket. Jeg blir skuffa, fornærma og faltisk lei meg når enkelte kun tar kontakt når de vil ha hjelp, tjenester eller lette hjertet sitt, men ellers aldri spørr meg om hvordan jeg har det, om jeg trenger noe, eller bare ringer for å foreslå noe hyggelig og sosialt. Jeg blir særdeles forbannet når det først forespørres om en tjeneste som koster meg tid og penger, for så å skryte av shopping i andre setning. Holdt hodet kaldt der og da og avviste høflig forespørselen men har ligget å irritert meg grønn i halve natt. Jada, jeg er litt hormonell i tillegg, men slike ting er uansett irriterende når man ser et tydelig mønster i det. Jeg gjør gjerne tjenester for andre, hjelper til osv, men det finnes en grense, for jeg liker ikke å bli brukt. Jeg hadd aldri i verden fått meg til å spurt sånn på den måten selv hvis det var en annen måte å løse det på.
sug lut Skrevet 28. mars 2014 #2 Skrevet 28. mars 2014 Enveis og rent nytte-forhold er dødfødt, ja. Si fra, kanskje det er noe vennskap å redde under all gørra tross alt.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 28. mars 2014 #3 Skrevet 28. mars 2014 Av og til er det helt greit å slå opp med venner, altså
Ugl@ ruger... Skrevet 28. mars 2014 Forfatter #4 Skrevet 28. mars 2014 Enveis og rent nytte-forhold er dødfødt, ja. Si fra, kanskje det er noe vennskap å redde under all gørra tross alt. Jeg skal ta den praten med vedkommende over helga tenker jeg, forsøke etter beste evne å legge det fram på en måte som er sivilisert, men tydelig. Nok er nok. Jeg har hverken tid, ork eller noe igjen for å pleie slike "vennskap", jeg setter pris på gjensidighet. Man kan spekulere i om enkelte mangler sosiale antenner rett og slett.
Gjest Jigglewiggle Skrevet 28. mars 2014 #5 Skrevet 28. mars 2014 Sender er en klem din vei, er ikke noen god følelse å sitte med
Gjest Fru Banderas Skrevet 28. mars 2014 #6 Skrevet 28. mars 2014 (her stod det ett eller annet om manglende sosiale antenner) Jeg klarte å slette det inni quoteboksen. Refererer til det om sosiale antenner: Kan det hende at personen faktisk bare ikke har tenkt seg om? For sånn tenker jeg noen ganger, etter å ha ringt en venninne og luftet hjertet mitt, og faktisk vært skikkelig ego, også går det en time og jeg er roligere etter å ha ventilert, og tanken plutselig treffer meg: "Jeg spurte ikke en eneste gang hvordan hun har det! Det var bare meg, meg og meg." Tror dog jeg gir av meg selv når disse menneskene trenger meg også, men poenget mitt er: Er dette så gjennomført fra hennes side at det ikke er snakk om unntaket, men regelen? Eller kan hun aldri ha blitt satt på plass, og dermed aldri bare tenkt på at du kanskje ikke syns det er ok å være "øret" ?
sug lut Skrevet 28. mars 2014 #7 Skrevet 28. mars 2014 (her stod det ett eller annet om manglende sosiale antenner) Jeg klarte å slette det inni quoteboksen. Refererer til det om sosiale antenner: Kan det hende at personen faktisk bare ikke har tenkt seg om? For sånn tenker jeg noen ganger, etter å ha ringt en venninne og luftet hjertet mitt, og faktisk vært skikkelig ego, også går det en time og jeg er roligere etter å ha ventilert, og tanken plutselig treffer meg: "Jeg spurte ikke en eneste gang hvordan hun har det! Det var bare meg, meg og meg." Tror dog jeg gir av meg selv når disse menneskene trenger meg også, men poenget mitt er: Er dette så gjennomført fra hennes side at det ikke er snakk om unntaket, men regelen? Eller kan hun aldri ha blitt satt på plass, og dermed aldri bare tenkt på at du kanskje ikke syns det er ok å være "øret" ? Alle trenger et øre av og til. Så lenge man bytter på å være øre er det greit.
Ugl@ ruger... Skrevet 28. mars 2014 Forfatter #8 Skrevet 28. mars 2014 (her stod det ett eller annet om manglende sosiale antenner) Jeg klarte å slette det inni quoteboksen. Refererer til det om sosiale antenner: Kan det hende at personen faktisk bare ikke har tenkt seg om? For sånn tenker jeg noen ganger, etter å ha ringt en venninne og luftet hjertet mitt, og faktisk vært skikkelig ego, også går det en time og jeg er roligere etter å ha ventilert, og tanken plutselig treffer meg: "Jeg spurte ikke en eneste gang hvordan hun har det! Det var bare meg, meg og meg." Tror dog jeg gir av meg selv når disse menneskene trenger meg også, men poenget mitt er: Er dette så gjennomført fra hennes side at det ikke er snakk om unntaket, men regelen? Eller kan hun aldri ha blitt satt på plass, og dermed aldri bare tenkt på at du kanskje ikke syns det er ok å være "øret" ? Jeg har ingenting i mot å være " øret", men jeg biter meg i merke overtid at dette er et mønster i dette " forholdet", det er mer her, men jeg vil ikke utbrodere. Dette her var " dråpen" som fikk mitt beger til å renne over. Jeg har venninner jeg gjerne hjelper, kan kjøre til Nordkapp og ned om det så er for særlig ei, men der vet jeg det går begge veier. Vi bryr oss om hverandres ve og vel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå