Var jeg stygg mot ham?

[Anonym bruker]

Min mann og største kjærlighet døde for 5 år siden. Jeg har etter dette møtt en ny mann. Han vil gifte seg men jeg har sagt at jeg er allerede gift. For meg finnes det ingen annen ektemann. Jeg elsker han, men han kan ikke ta plassen til min mann. Det kan ingen. Får høre jeg er slem og sårende. Men det er jo bare sannheten. Hadde dere tenkt det samme om deres samboer hadde vært gift og aldri ville gifte seg igjen? Er det for mye å forvente at han skal forstå?

 

Anonymous poster hash: fc835...92c

[Anonym bruker]

Du har bare ett liv. Livet er for kort til å leve med et savn som ødelegger nåtiden og fremtiden. Du vil aldri få din ektemann tilbake, pass på at du ikke jager bort din nåværende mann.

 

Anonymous poster hash: c4dfc...2eb

[Gjest]

Faktisk ja. Hadde noen sagt slikt til meg, så hadde jeg ikke blitt for å si det sånn.  du har bare 1 liv og nyt kjærligheten med denne nye <3

[Superdolly]

Jeg skjønner at han er fryktelig såret. Du har mer eller mindre fortalt ham at han alltid vil være nest best, og at han aldri vil kunne bli nr en for deg. Hadde jeg fått høre noe slikt av min samboer hadde jeg blitt så såret at jeg hadde vurdert forholdet. Jeg ville ikke kunne leve med å vite at min elskede egentlig elsket en annen, men tok til takke med meg som en nødløsning.

 

Du krever mye når du forventer at han skal godta og forstå dette.

[Anonym bruker]

Du er rar , hi. 👼

 

Anonymous poster hash: d333b...e5d

[valkyrien]

Det forholdet hadde ikke jeg blitt i.

[Anonym bruker]

Tror ikke du er slem, men du er nok ikke klar for kjærligheten enda. Forskjell på det damer! Oppsøk parterapi og sett ord på følelser, så kanskje dere oppnår større aksept for hverandres tanker og kan komme frem til en minnelig løsning uten at noen blir såret

 

Anonymous poster hash: 67b10...61a

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri godtatt å bli Nr 2. Jeg hadde avsluttet det hele. JA du er SLEM

 

Anonymous poster hash: af390...b47

[Anonym bruker]

Min mann og største kjærlighet døde for 5 år siden. Jeg har etter dette møtt en ny mann. Han vil gifte seg men jeg har sagt at jeg er allerede gift. For meg finnes det ingen annen ektemann. Jeg elsker han, men han kan ikke ta plassen til min mann. Det kan ingen. Får høre jeg er slem og sårende. Men det er jo bare sannheten. Hadde dere tenkt det samme om deres samboer hadde vært gift og aldri ville gifte seg igjen? Er det for mye å forvente at han skal forstå?

 

Anonymous poster hash: fc835...92c

 

Ja, du var utrolig stygg mot ham, og det er totalt urimelig å vente at han skal forstå. 

 

Du anser deg selv som gift, men bor sammen med en annen mann? Så du kan ha sex med en annen mann, men ikke forplikte deg overfor ham? Han må finne seg i at du mener at du tilhører en annen, han er bare forlystelse? Du virker klin gæren, og du bør være forberedt på at han går fra deg. Jeg ville gått på timen om samboeren min hadde sagt noe sånt. 

 

Anonymous poster hash: c1177...436

[Anonym bruker]

Jeg er rett og slett ikke over min avdøde Mann. Jeg gråter fortsatt ofte over tapet. Vet ikke hvordan jeg skal gå videre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: fc835...92c

[Anonym bruker]

Du trenger absolutt ikke å gifte deg igjen, men å si at du allerede er gift er som å erklære at du har bare en kjærlighet og det er din avdøde ektemann.

Når du ikke klarer å gå videre, og du trenger ikke gå videre enda, så bør du kanskje vurdere å avslutte forholdet. Det er ganske tydelig at du ikke er klar verken for forhold eller for en ny kjærlighet.

Anonymous poster hash: cb66a...17d

[Anonym bruker]

Jeg er rett og slett ikke over min avdøde Mann. Jeg gråter fortsatt ofte over tapet. Vet ikke hvordan jeg skal gå videre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: fc835...92c

 

Da bør du holde deg unna andre menn. Du skjønner vel at du utnytter og sårer denne nye mannen? Du vil ha, men du vil ikke gi. Det er selvsagt synd på deg, men det gir deg ingen rett til å behandle et annet menneske slik. 

 

Anonymous poster hash: c1177...436

[☆☆☆]

Eg tenker at du ikkje bør gå inn i nye forhold før du er klar for ein ny mann i livet ditt. Eg vil seie du har holdt denne stakkaren for narr når du framleis kjenner deg gift etter 5 år som enke.

[Gjest usababy]

Enig med Stjerna.

[Anonym bruker]

Veldig trist å høre at du har mistet din mann:( Jeg synes ikke du har gjort noe slemt. Det er jo slik du føler og jeg skjønner deg godt! Men jeg skjønner også at han ble såret og jeg må nok si at jeg ikke hadde blitt i et forhold der jeg ikke følte meg som den store kjærligheten. Ikke press deg til noe du ikke vil, men som Flere her sier så har du bare 1 liv. Mannen din vil du kanskje aldri komme over, men det vil nok være godt for deg å ikke være alene resten av ditt liv.

 

Anonymous poster hash: 83e1d...2d1

[soleia]

Du seier jo sanninga, men om eg var kjærasten din hadde eg hatt store problem med å vere i eit forhold der eg berre var nest best.  Meiner ikkje at du må gløyme mannen din og det de hadde saman, men at om du vil dele livet med den nye mannen, så må du starte på nytt med han. 

 

[Heihånåerdetjuligjen]

Min mann og største kjærlighet døde for 5 år siden. Jeg har etter dette møtt en ny mann. Han vil gifte seg men jeg har sagt at jeg er allerede gift. For meg finnes det ingen annen ektemann. Jeg elsker han, men han kan ikke ta plassen til min mann. Det kan ingen. Får høre jeg er slem og sårende. Men det er jo bare sannheten. Hadde dere tenkt det samme om deres samboer hadde vært gift og aldri ville gifte seg igjen? Er det for mye å forvente at han skal forstå?

 

Anonymous poster hash: fc835...92c

Kondolerer. Jeg forstår tankegangen din, samtidig blir det veldig feil overfor din nåværende kjæreste å si at du allerede er gift. For det er du jo egentlig ikke lenger. Du er enke. Jeg forstår av savnet kan være stort, og kanskje du ikke er klar for et seriøst forhold sånn egentlig? Jeg kan også skjønne at kjæresten din synes det er sårende å høre deg si at du allerede er opptatt.....Da tenker han jo at hjertet ditt er hos en annen ennå, og det er klart leit å høre..

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg fullt og helt. Hadde mannen min gått bort, ville jeg aldri giftet meg på nytt. Jeg ser på vårt ekteskap som noe som varer hele våre liv (og lenger enn det...) Jeg kunne nok vært i et forhold igjen, men det hadde blitt et annet type forhold. Et slikt forhold tenker jeg kanskje er enklest mellom to personer som begge har mistet sin ektefelle. Dersom du allerede har opplevd ditt livs store kjærlighet, men at din kjæreste ser på deg som sitt livs store kjærlighet, kan det bli vanskelig. Jeg forstår dere begge. Men du er absolutt ikke slem! 

Anonymous poster hash: 5abee...ccc

[Cat_Woman]

Jeg forstår deg kjempegodt, samtidig forstår jeg at din nåværende kjæreste er såret. Du må tenke gjennom om du er klar for et nytt kjærlighetsforhold eller ikke. Og dersom du er det, kan du kanskje formulere deg litt annerledes overfor kjæresten din. At ekteskap var noe du og din avdøde mann hadde sammen, og at det er for vondt for deg å gå inn i et nytt. At du elsker ham like mye likevel, og at du vil tilbringe resten av livet sammen med ham (hvis du vil det da…). Du er ikke slem.

[Fru vims]

Jeg er rett og slett ikke over min avdøde Mann. Jeg gråter fortsatt ofte over tapet. Vet ikke hvordan jeg skal gå videre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: fc835...92c

Da er du ikke klar for et nytt forhold enda. Skjønner jo deg, samtidig er det ikke riktig ovenfor han.

[Anonym bruker]

Synes det er litt rart at du innleder et forhold med en annen, når  du overhodet ikke har avsluttet forholdet du hadde til din avdøde mann.

 

Hadde min samboer sagt det til meg, ville jeg ikke kastet bort et minutt til i det forholdet. Å forstå og godta at du aldri vil få igjen i nærheten av samme kjærlighet i et forhold, er jo svæææært rart å forvente?!!

 

Du burde skaffe deg hjelp. Du lever i fortiden. Synd.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: ad551...477

[Anonym bruker]

Ingen kan fortelle deg at du føler feil, for følelsene dine er din personlige sannhet.

Men da er det helt feil av deg å være i forholdet med denne andre mannen.

Du kan ikke forvente at dette skal være greit eller at han forstår, hi!

 

Du svikter ikke din avdøde mann ved å finne lykken med en annen. Jeg kjente ikke ham, men jeg kan nesten garantere at han ikke hadde ønsket at du skal forbli alene, at du skal sørge så hardt at du frarøver deg selv sjansen til å bli lykkelig igjen.

 

Ingen vet hvor lang tid det vil ta for deg å gå videre, det er bare du selv som sitter med makten til det og det er bare du som har nøkkelen til din egen lykke!

 

Jeg håper du finner styrken i deg til å starte prosessen med å gå videre. I mellomtiden må du enten gi slipp på kjæresten din eller være villig til å jobbe hardt med deg selv. Å snakke med en psykolog kan være gull verdt, da psykologen gjerne kan gi deg gode verktøy som kan hjelpe deg på veien.

 

Lykke til, hi!

 

Anonymous poster hash: 35ca6...062

[Anonym bruker]

Jeg er litt uenig med dem som sier at du ikke er klar for å være med din nåværende mann. Du er åpenbart ikke ferdig å sørge over tapet av din avdøde mann. En ny partner kan absolutt gjøre hverdagen og tapet lettere å leve med for deg. Det som er kinkig her, er at din nåværende kjæreste ønsker å bygge et liv med deg, og det er du ikke klar for. Da finnes det bare to alternativer:

1. la din nåværende kjæreste gå, og finne seg en partner som vil det samme som han

2. prøve å komme videre og bygge et nytt liv med denne mannen

 

Jeg tror det er fullt mulig å elske 2 personer på en gang, men slik som situasjonen er for deg, svikter du faktisk han som lever og som vil dele sitt liv med deg. Det er ikke greit, og du må faktisk foreta et valg. 

 

Ønsker deg masser av lykke til, og kondolerer så masse 

Anonymous poster hash: d92bb...14f

[LillaGorilla♥♥]

Kjære deg, kondolerer så mye med tapet av mannen din.. Jeg forstår at det må være fryktelig vondt og vanskelig, og at du sliter med å komme over det.

Mannen min er min store kjærlighet, og nest etter barna er han den viktigste personen i mitt liv. Jeg ville nok også slitt med å gå videre og å leve med noen annen mann.

 

Så jeg forstår at du føler slik du gjør. Ingen kan si at det er feil på noen måte, for sorg er ikke rasjonelt, og det finnes ingen fasit for hvordan man takler det.

 

På den annen side forstår jeg også godt samboeren din. Det må jo være fryktelig for ham å vite at han alltid vil være nummer to, aldri vil være god nok, at det alltid er en annen du elsker høyere. Jeg hadde nok ikke kunnet leve i et forhold med den vissheten. At han er såret, lei seg og har vondt, det forstår jeg veldig godt. Jeg hadde nok ikke kunnet leve i et slikt forhold.

 

Det er forsåvidt fint at du er ærlig med ham nå, men her burde du faktisk vært ærlig og sagt det slik det var helt fra starten av, slik at han kunne tatt et valg. Det er dårlig gjort om du har forledet ham på noen måte og gitt inntrykk av at du kunne se for deg et liv sammen med ham når du egentlig ikke kan det. Da kaster du bort hans tid og følelser.

 

Jeg håper du kan finne en måte å gå videre på, både for din egen skyld, og for samboeren din sin skyld. Uansett hvordan det nå blir.